INGEBORG VIGERUST RANGUL

Ingeborg.rangul@fagbladet.no

– Dette skaper problemer for både ansatte og elever, advarer Fagforbund-tillitsvalgt Lars Gregerslund.

Det er ikke alle elevene som klarer å følge undervisningen sammen med klassen for å få et godt utbytte av den. I en stadig mer digitalisert skolehverdag er Lars Gregerslund, nestleder i Yrkesseksjon kirke, kultur og oppvekst i Fagforbundet Vestfold og Telemark bekymret over at ikke alle som jobber direkte med disse elevene i skolen, får lik tilgang på digitale verktøy og opplæring.

– For barn med utfordringer kan selv små endringer i organiseringen av skolehverdagen føre til at den oppleves uforutsigbar eller utrygg. Vi jobber med mange av disse elevene og kjenner dem – det blir vanskelig for fagarbeidere og assistenter å hjelpe så godt som de burde, når de ikke har lett tilgang på en pc, sier Gregerslund.

• Siri og Bjørn tok fagbrev, men får ikke lønnsøkning

Elever falt av

Da landet stengte ned 12. mars i fjor, og all læring skulle foregå på digitale plattformer, var det en del av elevene som ikke klarte å følge den digitale undervisningen.

– Jeg mener at hadde alle fagarbeidere og assistenter hatt god tilgang på digitale verktøy via arbeidsplassen, hadde de kunne hjelpe mange, og i samarbeid med lærerne tilrettelagt for elevene som trenger litt ekstra. Dette hadde da vært en avlastning for lærerne som også har hatt en krevende tid.

• Renholderne på sykehuset er blitt kløppere på ny teknologi

Verktøy for å yte god jobb

Fagarbeidere og assistenter har ikke egen plantid på samme måte som lærerne i skolen, og mange bruker tilfeldige smutthull av tid for å sjekke eposter og beskjeder på pcene som skal være tilgjengelige for alle.

– Fagarbeideren og assistenten som skal veilede elevene i undervisningen må få anledning til å sette seg inn i pensum og undervisningsopplegg for å kunne yte en god jobb, mener Gregerslund.

Med elever i karantene og hjemmeskole ser han at elever kan miste undervisningen de har krav på og henge etter.

Derfor mener han at skolene trenger hele personalet for å trygge og skape en god skolehverdag for alle elevene både i tiden under en pandemi, men også i en normal skoledag hvor mer og mer av undervisningen foregår med digitale verktøy.

– Skolen blir mer og mer digitalisert. Disse yrkesgruppene jobber med elever på grupperom. Istedenfor å kunne ta fram en pc eller IPad og gå gjennom oppgaver på et SmartBoard, må vi gå rundt og forklare akkurat det samme til hver enkelt elev fordi vi ikke har nødvendig digitalt verktøy.

• Hver femte ansatt i barnehage er over 50 år. Og nå øker tallet

Ingen sentrale retningslinjer

Gregerslund får ingen drahjelp av Utdanningsdirektoratet.

– Skoleeiere og lærere vurderer selv hvilke verktøy og digitale læremiddel de vil bruke, med mål om at elevene får et godt tilbud. Nasjonale myndigheter pålegger ikke undervisere hvilke verktøy de skal ta i bruk i sin undervisning, skriver seniorrådgiver i stab for kommunikasjon Marie Smedsrød i en epost.

Hun skriver videre at de ikke har en komplett oversikt over antall ulike enheter/verktøy som befinner seg i alle norske klasserom til enhver tid.

Skjønner tankegangen, ser ikke problemet

Gregerslund var tidligere ansatt i skolen i Horten. Horten er en av de kommunene hvor fagarbeidere og assistenter ikke har tilgang på sin egen pc.

Skolesjefen i Horten kommune Nina Henriksen deler ikke hans bekymring og mener at manglende digitale verktøy ikke er et stort problem.

– I prinsippet skal ikke personell uten pedagogisk utdanning drive med undervisning. Fagarbeidere og assistenter skal bidra med tilsyn og hjelp i undervisningen. Jeg kommer ikke til å gå inn for at disse gruppene skal drive undervisning.

Fagarbeidere og assistenter får veiledning av lærer, og de spesielle programmene elevene med store hjelpebehov bruker, får de opplæring i.

– Det er vikar-pc og låne-pc tilgjengelig på skolene i tilfeller hvor det er behov for at fagarbeidere og assistenter må ha pc utover den eleven har.

Det har vært ekstraordinære tilfeller rett etter nedstengning, men barn med spesialbehov skal få et tilbud på skolen.

– Jeg skjønner ønsket og tankegangen og at det i enkelte situasjoner har vært behov for pc. Men da skal det være pc tilgjengelig til utlån eller bruk på skolene, sier Henriksen.

Alle er del av fellesteamet

En halvtimes kjøretur unna Horten ligger Holmestrand. Her har alle ansatte sin egen pc eller Ipad. Ledelsen i kommunen, lærere, fagarbeidere og assistenter er alle enige om at slik skal det også være.

– Alle må få kompetanse på digitale verktøy. Det trenger de i skolen. Det er god skole å gjøre bruk av alle menneskene vi har i skolen, slik at alle har innsikt og forståelse av hva som skal gjøres, utvikles og i hvilken retning vi skal gå. Det er det som er skoleutvikling, sier kommunalsjef oppvekst Inga Marie Klæboe Faleide.

Hun får støtte av Gunhild Rustad som er pedagogisk IKT-rådgiver skole.

– Assistenter og fagarbeidere er svært viktige personer i elevenes skoledag – både faglig og sosialt. Det er derfor en selvfølge at de må være oppdaterte og ha de rette tilgangene til digitale verktøy, digitalt utstyr og kompetanse.

Alle har egen digital enhet

I Holmestrandsskolen har derfor alle fagarbeidere og assistenter sin egen digitale enhet. På disse digitale enhetene har de tilgang til skolens og kommunens digitale kommunikasjonsplattformer inkludert epost, apper, pedagogiske programmer og digitale læreverk.

– I Holmestrandsskolen bruker vi mye Microsoft Teams, og her har vi et fellesteam for alle ansatte i skolene i Holmestrand, som brukes til felles informasjon og kommunikasjon, sier Rustad.

I tillegg til at alle assistenter og fagarbeidere har tilgang til oppskrifter og opplæringsvideoer til den digitale skole- og arbeidshverdagen, deltar de også på kurs. Noen ganger i de samme kursene som er satt opp for lærerne, og noen ganger egne kurs.

– Det å ha tilgang og kompetanse på digitalt utstyr, verktøy og programmer er derfor svært viktig – både for å ha samhandling og kommunikasjon med kollegaer og for å delta i det aktive og inkluderende læringsarbeidet med elevene, sier Rustad.

Ressurser i læringsmiljøet

Pål Eggen er rådgiver oppvekst i Holmestrand kommune og sier at de tenker som så – at alle har behov for og god nytte av digitale ressurser, ikke minst en personlig enhet og tilgang til digitale læremidler, programvare og apper.

– Jeg mener vi forsøker å gi god digital kompetanseheving til alle, men tid til dette er jo dessverre en utfordring.

Assistenter og fagarbeidere trenger ikke verktøyet kun knyttet til oppfølging av barn med særskilte behov. De skal være ressurser i læringsmiljøet, og det må de få god anledning til å være.

Den digitale satsingen i «gamle» Holmestrand startet i 2016 da de ansatte en pedagogisk IKT-rådgiver. Fra og med det året ble det satt av midler til drift og IKT-investeringer i skolene.

– Det store løftet var i 2016, men satsingen har hele tiden forutsatt at vi har årlige midler til å oppdatere utstyr, kompetanseheving og driftsteknisk oppfølging i skolene, forteller Eggen.

Ved sammenslåing med Hof og senere Sande, er satsingen videreført der. Alle elever, alle lærere og alle andre ansatte i skolen har sin egen digitale enhet. Tre personer lønnes nå fast for å følge opp skolene: en pedagogisk IKT-rådgiver og to fagarbeidere som ivaretar driftsmessige forhold. I tillegg har de en interkommunal driftsavdeling som ivaretar drift av nettverk.

– Det har vært tverrpolitisk enighet om prioriteringene og utgiftene er faste elementer i kommunens investerings- og driftsbudsjett. Vi benytter oss også av statlige tilskuddsordninger til kjøp av digitale læremidler og i noen grad annet utstyr.

Del av det sosiale miljøet

– Vi er pålagt å følge med i den digitale verden når vi jobber i skolen, sier tillitsvalgte i Fagforbundet, Linda Kvilhaug og Kristin Tykhelle.

FÅR VERKTØY OG KURS: Fagarbeider og tillitsvalgte Linda Kvilhaug og Kristin Tykhelle sier at for å gjøre en god jobb med elevene må de ha mulighet til å forberede seg på forhånd. Det får de i Holmestrand.

Privat

Begge har lang erfaring fra skolen og har vært med på den digitale reisen. De forteller at det i Holmestrand hele tiden har vært en selvfølge at alle ansatte som jobber direkte med elevene skal ha eget digitalt verktøy, være oppdatert på pensum, mail og det sosiale miljøet på en skole for å få til en helhetlig skoledag for alle.

– Vår skolehverdag er digital, med SmartBoard i klasserommene og skolepensum som blant annet inneholder programmering og koding. Fagarbeidere og assistenter skal bistå elever og læreren i klasserommet, eller ta med seg enkeltelever eller grupper på eget rom og veilede der.

Kvilhaug og Tykhelle synes det er meningsløst å ikke skulle ha den samme tilgangen på digitale verktøy som læreren de samarbeider med i undervisningen har. Alt av planer blir lagt ut på digitale plattformer.

– Før korona hadde vi fysiske møter med lærerne, nå er det mye digitalt. I tillegg er det også en del hjemmeskole, og da kommuniserer vi med barna digitalt.

Flere av barna kan bare nytte seg av digitale verktøy og har egne enheter med programvaren de bruker.

– Når vi sitter med en elev som trenger hjelp, må vi være forberedt og på forhånd ha satt oss inn i opplegget og innholdet, sier Kvilhaug.