KARIN E. SVENDSEN

karin.svendsen@fagbladet.no

Ingun (46) har sett effekten av frisk luft og naturopplevelser på ungdom som har det vanskelig. Derfor studerer hun grønn helse ved Norges grønne fagskole på Vea.

Her går voksne mennesker fra hele landet. Bakgrunnen deres strekker seg fra jurist via gartner og barnevernspedagog til vernepleier. Flere har bakgrunn fra helsesektoren, noen fra skole og en fra diakonalt arbeid.

TID TIL Å NYTE: Marja Haartsen, Brith Larsen og Ilka Christian deler og nyter duftene i gartneriet.

Marianne Otterdahl-Jensen

• Fagforbundet: Dette sikrer folk raskere og bedre helsehjelp

Felles for dem er overbevisningen om at naturen påvirker menneskets helse i positiv retning. De vet at det å være i naturen og i hagen og bruke den i kunst eller til matauke, er helsefremmende.

Ifølge læreren, Ingunn Sigstad Moen, er ikke dette bare synsing.

– Ideen om at det er helsefremmende å komme seg ut, er også forankret i forskning, sier hun.

IKKE BARE SYNSING: – Ideen om at det er helsefremmende å komme seg ut, er også forankret i forskning, sier lærer Ingunn Sigstad Moen.

Marianne Otterdahl-Jensen

Selv praktiserer hun Inn på tunet ved å ta imot en gruppe mennesker med demens på gården sin på Løten.

Framtidsdrømmene til studentene er omtrent like mangfoldige som bakgrunnen. En ønsker å arbeide med mennesker som faller utenfor, en annen vil bruke elementer fra naturen i kunst kombinert med Inn på tunet, en tredje er åpen for å arbeide med folk som på ulike vis er blitt traumatisert.

Forlot revisoryrket for å hjelpe ungdom

Ingun kjenner ungdommer som er redde for å bevege seg utenfor et lukka værelse. De føler seg tryggest inne på rommet sitt. Her sitter de og spiller på nett. Eller de følger med på TikTok og får bekrefta at de er mislykka.

For seks år siden forlot Ingun yrket som revisor for å skape et beredskapshjem for ungdom. Målet som beredskapsmor er å gjøre ungdommene tryggere på seg selv og på livet der ute.

– Noen kommer seg ut på verandaen, andre ut i hagen, forteller hun.

Men det hender også at ungdommene etter ei stund blir med på hyttetur.

• Helsevesenet sliter med å involvere pårørende

Først mygg – så pølser

Når en ungdom flytter inn til Ingun og familien hennes i Østfold, kan han eller hun ha hemmelig adresse. Det er grunnen til at beredskapsmor ikke står fram med etternavn.

Ingun får stadig bekrefta at traumatiserte ungdommer, i likhet med andre mennesker, får det bedre når de kommer seg ut.

 GULL: – Det aller beste med denne utdanninga er å møte likesinnede og utveksle kunnskap. Erfaringsutveksling er gull, mener Ingun. Her sammen med lærer Ingunn Sigstad Moen som selv har lang erfaring med helsefremmende, grønne aktiviteter.

Marianne Otterdahl-Jensen

– De har opplevd så mange overgrep og så mye mobbing at de fra begynnelsen syns det er skummelt der ute, sier hun.

De unge har gjerne flytta mange ganger. Noen har bodd på gata, enkelte har også begynt på en kriminell løpebane. Alle har levd lenge med alvorlig omsorgssvikt. De har aldri hatt trygge rammer eller fått noen respons på det de sier eller gjør.

– Disse ungdommene har for eksempel ikke fått middag. De har måttet kjempe for å få nok mat, kanskje til og med stjele, forteller Ingun.

Den tidligere revisoren belønner dem når de etter hvert klarer å holde avtaler, og når de blir med ut. Lønn for strevet kan være pølser til middag eller en tur på kafé.

Hun pusher på for å få dem med ut.

– De syns det er fryktelig slitsomt, og de klager på myggen. Men det hender jeg seinere fanger opp at de sier det var gøy. Og jeg ser at de senker skuldrene og merker at de blir mer positive.

• Kunstig intelligens: – Kan ikke erstatte hender

Mange drømmer

Miriam Furan (42) har mann og fire gutter pluss stor gård med ammekyr. Hennes drøm er å skape noe trivelig for folk fra fire til 94.

– Jeg er glad i folk og ønsker å være nyttig, sier hun.

Hjemme har hun et godt nettverk. Her på skolen har hun truffet andre som også brenner for kombinasjonen mennesker og natur.

– Foreløpig lever jeg i ei boble med mange drømmer. Jeg trenger nok sparringpartnere for å konkretisere alle ideene.

MANGE DRØMMER: Miriam Furan har blant annet bakgrunn som sykepleier. Hun har mange planer for å drive grønt, helsefremmende arbeid.

Marianne Otterdahl-Jensen

Miriam har arbeidet som sykepleier før hun dro til Nordsjøen for å jobbe på en flyterigg. Deretter jobbet hun som anleggsgartner før det ble full jobb på gården. Siden 2016 har hun drevet gårdsbruk med kjøttproduksjon sammen med mannen sin i Selbu.

– Det hadde vært gøy med flere slags dyr etter hvert, kanskje høns og gris, sier den tidligere sykepleieren, dekksarbeideren og anleggsgartneren som nå bruker all sin tid på barn og gård.

Det som er sikkert, er at hun framover vil fortsette å jobbe på gården. Hun vil gjerne samarbeide med ulike kommunale virksomheter og legge til rette for at ulike grupper mennesker kan oppleve mestring og glede i hage og natur.

– Drømmen er å skape en helsefremmende, aktiv og sosial møteplass. Kanskje en skolehage som kan brukes av flere med behov for en litt annen hverdag.