ENDA EN TEST: I dag skal den selvkjørende bussen som til daglig testes i Stavanger-distriktet, på tur i Drammen. Med ny lov fra 1. januar, kunne den ha kjørt alene. Jonny Haugen fra Applied Autonomy, holder likefullt tilsyn. Her med næringssjef Ingar Vaskinn.
Werner Juvik
ola.tommeras@fagbladet.no
Du syns kanskje det høres utenkelig ut, men allerede om seks år kan busser i Norge kjøre uten sjåfør. I hvert fall hvis vi skal tro bransjen selv.
Inntil i år har det vært påbudt med fører i ethvert kjøretøy i trafikken. Det er det ikke lenger. 1. januar trådte den nye loven i kraft. Ved tidligere tester med selvkjørende minibusser har det vært med sjåfør som back-up. Nå kan sjåføren lovlig parkeres mens kjøretøyet ruller av gårde.
– Til nå har lovverket, med sin forutsetning om en ansvarlig fører, satt begrensninger for utprøving av selvkjcørende teknologi – og dermed også for videre utvikling, skrev en begeistret samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen etter vedtaket.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
KOMFORT: Næringssjef Ingar Vaskinn i Kongsberg mener selvkjørende matebusser kan utkonkurrere komforten til en personbil.
Werner Juvik
Nå er det lov å kjøre uten fører
Kongsberg en verdensaktør
Flere er allerede i gang. Til sammen 16 kommuner er involvert i et eller annet prosjekt som heter selvkjørende kollektivtrafikk, der Ruter – bestillerselskapet for Oslo og Akershus – er den største og mest ambisiøse.
Over hele verden utvikles teknologi for autonome kjøretøy, det vil si kjøretøy som beveger seg uten fører. Midt i det hele står teknologiindustrien på Kongsberg. Der søker utviklerne å se helheten med automatisering i trafikken.
Bussjåfør refser Frp-ministeren, og advarer mot selvkjørende busser
Smartere persontransport
– Automatisering kan gi mer fleksibilitet og flere som reiser kollektivt. Vi kan få ruter der de ikke finnes i dag, mener næringssjef i Kongsberg kommune, Ingar Vaskinn. Han møter Fagbladet sammen med utvikler Jonny Haugen fra Applied Autonomy – et selskap som tar seg av teknologien som må til over og rundt en buss uten fører.
Verken Vaskinn eller Haugen tror at sjåførene blir overflødige i overskuelig framtid.
– Mange jobber kan bli endret, men det dreier seg om å bruke teknologien for å få flere til å reise kollektivt. Små automatiske busser som kan frakte folk til knutepunktene, kan være det som får folk til å la bilen stå, bestille buss i en app og reise komfortabelt til hovedtransporten, beskriver de to.
Kongsbergs eget prosjekt er å frakte folk førerløst fra jernbanestasjonen til industriparken, med hyppige avganger.
– I dag tar folk bilen på jobb fordi togstasjonen er for langt unna arbeidsplassen, sier Vaskinn.
Fagforbundets medlemmer frykter ikke at robotene skal ta over jobbene deres
En kamp mot personbiltrafikk
Teknologiindustrien på Kongsberg er en liten, men verdensledende aktør. Byen er koordinatorby for EU-prosjektet H2020, som inkluderer en rekke europeiske byer. Målet er å se helheten ved automatisering i samfunnet.
– Mange er større enn oss, men storindustrien jobber kun med sine egne automatiserte personbiler. Tesla jobber for selvkjørende Teslaer og Volvo for selvkjørende Volvoer. Det er få som jobber med helheten i samfunnet, hvordan persontransport kan gjøres smartere, sier Haugen.
Vaskinn beskriver det slik:
– Hvis ikke vi lykkes med automatisert kollektivtrafikk, så er det automatisert personbiltrafikk som tar ledelsen i markedet.
Bekymret for autohype
Marit Sauge har kjørt buss i 30 år i Oslo-trafikken, og er leder for bussklubben i Oslo sporveiers arbeiderforening. Hun tror ikke døyten på førerløse busser, og i hvert fall ikke for store busser slik Ruter drømmer om.
– Jeg er bekymret for hva fokuset på ny teknologi og førerløse kjøretøy gjør med rekrutteringen.
– Hadde jeg vært 15 år i dag, så hadde kanskje ikke bussjåfør vært yrkesvalget, påpeker hun.
Hun forteller at sjåfører daglig må gjøre vurderinger i trafikken for å unngå ulykker.
– Det dreier seg om å lese og forstå mennesker og hvordan de kommer til å oppføre seg, om å forstå hva som er på vei til å skje før det skjer, forteller hun.
– Jeg tror det er langt fram før teknologien kan lese folks ansiktsuttrykk langs veien. Dessuten, når du dytter 100 mennesker inn i et rom, lukker dørene og setter det i bevegelse, så kan det være intelligent å ha en person på jobb i nærheten. Jeg mener det vil være behov for en fører i mange år til.
Avlyser automatiseringkrisen – robot-frykten er overdrevet
Vil ha sjåførene med
Haugen utvikler systemene, men tror også at det er langt fram før en buss kan lese trafikkbildet slik en trent sjåfør gjør.
– Mye er utviklet, men mye skal læres, og det er langt fram før det går store busser rundt i trafikken uten fører. Det er ikke sikkert det skal være målet heller.
– Først må vi få med oss passasjerene, underveis skal det læres. Så kan systemene rulles ut i fullskala med flåter av selvkjørende busser. Bransjen snakker i dag om at det vil skje i 2024.
Ambisiøse i Oslo
Ruter, bestillerselskapet for Oslo og Akershus, er fast bestemt på at de skal ha førerløse busser i trafikk inneværende år. Samme dag som loven ble vedtatt i Stortinget, la Ruter ut en Rfi-kunngjøring (Request for information) på den offentlige innkjøpsbasen Doffin. Der etterspør bestillerselskapet informasjon fra markedet foran videre anskaffelsesprosess.
I april er det fortsatt ikke tatt noen avgjørelse om hva slags prosjekter som skal i gang i Oslo.
Alt er mulig
– Vi vet ennå ikke, men vi håper et prosjekt med stor buss vil være mulig. Foreløpig venter vi på hva markedet kan levere. Alt er i prinsippet mulig, sier markedssjef Vibeke Harlem i Ruter.
I anbudet fra januar ber Ruter om informasjon for følgende tenkte prosjekter:
• Buss på hele Ruters område, som skal komme på forespørsel fra passasjerer, trolig via app.
• Buss på et mindre område, som kommer på bestilling fra passasjerene.
• Lokalbuss på lange definerte ruter.
• Lokalbuss på kort rute i et begrenset område.
• Shuttle-tjeneste til eller fra eksisterende transporttilbud.
Planen er igangsetting høsten 2018.
Forstår ikke hva vi gjør
Bussjåføren Marit Sauge ber politikere og bestillerselskaper om å lytte til bussjåførene.
– Jeg tror ikke de er i nærheten av å forstå hva en bussjåfør gjør på jobb, sier hun.
Om politikere kan være blendet av begeistring, så tar næringssjefen og teknologene på Kongsberg oppfordringen på strak arm.
– Vi vil ha sjåførene med på laget. Det er dem som kjenner yrket, hva passasjerene trenger og hva de vil ha. Vi vil ikke ha noen ut av yrket, vi vil vinne over personbiltrafikken, sier Vaskinn.
GARASJE: Den enkle garasjen tilfredsstiller ikke et eneste HMS-krav, men nå kommer endelig en ny stasjon i Grovfjord. Verneombud Bjørn-Atle Johnsen er i mål etter sju års arbeid for ny stasjon.
Werner Juvik
DUO: Mette Nord og Jørn Eggum leder de to største LO-forbundene. Representanter fra ledelsen og fagfolk i begge forbund har møttes for å snakke om AFP i privat sektor.
Jo Straube/Håvard Sæbø
RESULTAT: Oppfølging og tilrettelegging er noko av stikkorda for at dei tilsette ved Kantarellhjemmet i Oslo har fått ned sjukefråveret. Frå venstre Shammim Andreassen Shahid, Birthe Wold Myhre, Evangeline Morales, Mustapha Yacoubi, og Ewa Adamski.
Øystein Windstad
Håvard Sæbø
Bensinavgiftene blir relativt sett lavere neste år.
Beate Oma Dahle / NTB
ØNSKE: Det vi trenger er å få økt fribeløpet før trygda til uføre blir redusert, mener Elisabeth Thoresen (i midten).
Simen Gald, Arbeids- og inkluderingsdepartementet