Ida Søraunet Wangberg

ida.wangberg@fagbladet.no

Fagbladet har tidligere skrevet om Inger Robertsen, som måtte jobbe 28 flere døgn i året for lavere lønn enn hun hadde før, da barnevernsinstitusjonen hun jobbet på ble kjøpt opp av det svenske konsernet Team Olivia.

Oppkjøpet av Kletten Fjellgård illustrerer utviklingen som har vært innenfor kommersielt barnevern, rusomsorg og tjenester for personer med utviklingshemninger det siste tiåret. Store konserner, mange av dem med utenlandske eiere, har kjøpt opp mange av de små enkeltstående virksomhetene.

Samtidig har de kommersielle kjedene meldt overgang fra arbeidsgiverorganisasjonen Virke til NHO.

•  Milliardsøksmålet kan endre privat barnevern

Misfornøyd med tariffavtalen

Plasstillitsvalgt Jon Rune Nyheim i Olivia Solhaugen avdeling Fosen er kritisk til at barnevernsansatte og andre omsorgsarbeidere skal omfattes av overenskomst 453, en tariffavtale som opprinnelig ble laget for kinoansatte.

– Vi som jobber i barnevern, er nå definert som helsearbeidere. Det er merkelig at vi er omfattet av denne avtalen, sier han.

Han er også kritisk til at Fagforbundet har gått med på vilkårene i tariffavtalen.

– Hvordan kan man gå med på slike avtaler når minstelønnssatsene er så mye lavere enn for sammenlignbare jobber i stat og kommune? Det forstår jeg ikke, sier Nyheim til Fagbladet.

• Ville ha tjent opptil 40.000 kroner mer i året i en statlig institusjon – og jobbet mindre

Tariffhopping

Aleris Ungplan & BOI (nå Stendi) var først ut med å melde overgang fra HSH (nå Virke), som hadde en tariffavtale basert på vilkårene i det offentlige, til NHO i 2011. LO mente at NHO ikke hadde noen tariffavtaler som passet for omsorgstjenester, og at det derfor måtte framforhandles en ny avtale. NHO ville bruke overenskomst 453, som blant annet gjaldt for kinoer, Blindeforbundet og private asylmottak.

LO tapte saken i tvisteløsningsnemnda, og overenskomst 453 ble gjeldende. Siden da har stadig flere omsorgsselskaper blitt omfattet av denne avtalen, etter hvert som de har meldt seg ut av Virke og inn i NHO.

Nestleder i Fagforbundet Odd Haldgeir Larsen er enig i at overenskomst 453 ikke er godt tilpasset omsorgstjenester.

– Vi skulle gjerne hatt makt til å bestemme hvor arbeidsgiverne skal organisere seg, men det har vi ikke. Når de melder seg inn i NHO, må vi forholde oss til det systemet, selv om det er bygd opp og tilpasset industrien, og ikke offentlig finansierte velferdstjenester, sier han.

Jobber for ny avtale

NHOs avtaler er minstelønnsavtaler, som legger opp til at det meste av lønnsdannelsen skal skje lokalt. Larsen har forståelse for at det kan være krevende for lokalt tillitsvalgte.

– Vi jobber knallhardt inn mot NHO for å få på plass en annen type avtale, som er bedre tilpasset barnevern, med lønns- og arbeidsvilkår som er mer likt offentlig sektor. Men det vil fortsatt være innenfor det samme NHO-systemet, med minstelønn og det meste av lønnsdannelsen i lokale forhandlinger, sier han.

– Vanskelig å verve

Nyheim mener Fagforbundet burde være forsiktig med å kritisere kommersielle virksomheter.

– Det er ikke så lett å verve medlemmer når de opplever at Fagforbundet jobber mot arbeidsplassen deres, sier Nyheim.

Odd Haldgeir Larsen mener forbundet har to tanker i hodet samtidig.

– Vi er opptatt av at våre medlemmer i kommersielle omsorgsinstitusjoner skal ha best mulig vilkår, at de skal ha gode tillitsvalgte og at vi skal lære dem opp. Men vi mener samtidig at offentlige midler bevilget til barnevern skal gå til barnevern, og ikke til privat profitt. Store internasjonale konserner går inn i norsk barnevern for å tjene penger, og vi mener det er feil motivasjon for å drive offentlig finansierte tjenester for sårbare grupper, sier han.

Klubbprosjekt

Fagforbund-nestlederen mener også at forbundet har blitt mye bedre på å følge opp medlemmene i private virksomheter de siste årene.

– I fjor var vi i to streiker for å få lønnsnivåene i private virksomheter opp på nivå med lignende jobber i offentlig sektor.

Han viser også til et klubbprosjekt som nå er satt i gang for medlemmene i private virksomheter.

Prosjektet går ut på å få tariffavtale og tillitsvalgte på plass i alle virksomheter der Fagforbundet har medlemmer, og å samle alle medlemmene i et konsern i én fagforening, selv om de jobber i institusjoner med ulike organisasjonsnumre i ulike deler av landet. Målet er at medlemmene i et konsern skal ha en samlet stemme inn mot konsernledelsen.

– Virksomhetene innenfor denne sektoren er veldig oppstykket. Det kan være tre hus på et tun, der alle husene er registrert med hvert sitt organisasjonsnummer. Så kan vi ha tariffavtale på to av husene, men ikke det tredje. De ansatte kan gå imellom og jobbe på de ulike husene, men jobber de på det tredje huset uten tariffavtale, forsvinner plutselig AFP-en, uten at de er klar over det, sier Larsen.

Det er kun virksomheter med tariffavtale som har avtalefestet pensjon.

– På god vei

– Gjør dere nok for medlemmene i kommersielle virksomheter?

– Vi har fortsatt en vei å gå, men vi er på god vei til å sikre like god oppfølging av dem som av medlemmene våre i offentlig sektor, sier nestlederen.

– Vi bruker makta vår der vi kan, men skulle selvsagt hatt mer, sier Larsen og legger til at han har forståelse for at det kan være utfordrende å være tillitsvalgt i kommersielle virksomheter.

– Når kommersielle virksomheter både tariffhopper og store konserner kommer inn, skjønner jeg at det kan være tøft for lokale tillitsvalgte. Vi har dyktige tillitsvalgte, men jeg har virkelig sympati med dem som står overfor store internasjonale konserner. Det er nok tøffere enn å være tillitsvalgt i en kommune, sier han.