Hennika Lillo-Stenberg

hennika.lillo-Stenberg@fagbladet.no

I de tyngste yrkene i Norge er 7 av 10 kvinner. De er helsefagarbeidere, sykepleiere, renholdere og ansatte innen personlig pleie og varehandel. Yrkene er fysisk belastende, det stilles høye krav og arbeidstakerne har liten kontroll hvordan de gjennomfører arbeidsoppgavene, og i hvilket tempo. Sykefraværet og andelen som blir uføre i disse yrkene er høy.

Arbeidslivsforsker Åsmund Hermansen fra OsloMet, mener det er åpenbart at disse kvinnene bør få jobbe mindre, og beholde lønna. Ikke alle yrker egner seg for 37,5 timer i uka, mener han.

• Kvinner er overrepresentert i tyngre yrker. I motsatt ende er det flest menn.

Kan ikke sammenlignes

– En jobb er ikke bare en jobb. Vi kan ikke sammenligne hvor mange timer vi jobber og trekke en konklusjon om at vi jobber like mye, sier han.

Det er stor forskjell på arbeidsbelastningen i en 100 prosent stilling som helsefagarbeider og kontormedarbeider, påpeker han. Derfor bør flere i disse yrkene få jobbe 80 prosent, med 100 prosent lønn.

– Er det rettferdig å la noen jobbe mindre, uten at de går ned i lønn og pensjon?

– Jeg mener det er feil å si at noen jobber mindre, hvis vi reduserer arbeidstiden i tyngre yrker. Vi må se på hva de timene på jobb krever av deg. I min jobb sitter jeg foran en PC, og løfter ikke tyngre enn en kaffekopp. I andre yrker har man i løpet av den samme tiden løftet tungt, stått i emosjonelt krevende situasjoner, og vært presset på tid. Vi må rett og slett klare å se forbi antall timer vi er på jobb.

Han trekker fram særaldersgrensen, som innebærer at man i fysisk belastende yrker får gå av tidligere med pensjon.

– Den ble innført fordi man anerkjente at enkelte yrker er mer belastende å stå i over tid. Vi må kunne tenke likt når vi nå vil at kvinner skal stå i disse yrkene lenger.

• Seks timers arbeidsdag til alle med barn under 2 år og alle over 60

Blir syk av jobben

Kvinners langtidsfravær i arbeidslivet anslås å koste samfunnet 59 milliarder kroner årlig, ifølge en rapport fra Vista analyse som regjeringen har bestilt. De fikk også nylig en større rapport fra kvinnearbeidshelseutvalget om hva som påvirker kvinners sykefravær. Utvalget kom fram til at mer enn 30 prosent av sykefraværet er koblet til arbeidsmiljøet.

Fysiske belastninger, psykososialt stress og eksponering for vold og trakassering er vanlige risikofaktorer for økt sykefravær i kvinnedominerte yrker. Utvalget mener det er behov for målrettede tiltak som kan forbedre arbeidsmiljøet.

– Noen vil kanskje hevde at kvinnene selv er ansvarlig for det psykososiale miljøet, og at dette er personavhengig. Det mener jeg er urimelig, og det forklarer ikke de store forskjellene vi ser mellom menn og kvinners sykefravær og uførhet på systemnivå, sier Hermansen.

• På Island jobber Sigmundur og kollegaene kortere dager.

Vil lønne seg

Høyt sykefravær og mange uføre er dyrt for samfunnet. Hermansen peker på ordninger som 80 prosent stilling med 100 prosent lønn, enten som en firedagersuke eller sekstimersdag. Han mener de økte kostnadene for arbeidsgiver på kort sikt, vil utjevne seg raskt.

– Det er åpenbart at det lønner seg over tid. I tillegg betyr det også at den enkelte arbeidstaker får færre helseplager, som igjen er positivt i seg selv og viktig når vi vil at folk skal stå i yrket lenger enn de gjør i dag. I tillegg vil lavere sykefravær bety jevnere bemanning, som igjen fører til mindre press for de som er på jobb, og bedre tjenester for brukerne, sier han.

– Det handler til syvende og sist om hva slags arbeidsliv vi vil ha – og hvor mye vi er villige til å investere i dem som holder velferdssamfunnet i gang, sier Hermansen. 

• Bussjåfør: Med kortere arbeidsdag vil vi alle få et helt annet liv

Testes ut i barnehage

I Hammerfest kommune slet Kvalsund barnehage med høyt sykefravær. De måtte ofte stenge barnehagen på grunn av lav bemanning. I april i fjor var den i en periode stengt annenhver dag. Sammen med kommunen bestemte de seg for å teste ut firedagersuke, for å dempe belastningen på de ansatte. De ansatte fikk en fridag i uka hver, som de rullerte på. Altså 80 prosent arbeid, for 100 prosent lønn. Innen kort tid gikk sykefraværet fra 50 til 9 prosent, ifølge NRK.

Prøveperioden for ordningen er på tre år. Da de innførte firedagersuke i barnehagen i fjor, var kommunen på den såkalte ROBEK-lista, som betyr at kommunen er i økonomisk ubalanse. I februar i år klarte kommunen å få økonomien i balanse igjen, og er nå ute av lista.

Barnehagen har i tillegg fått tre nye ansatte. Styreleder i barnehagen Una Charlotte Øien forteller til Utdanningsforbundets tillitsvalgtsider at de fikk langt flere søkere, i tillegg til kvalifiserte søkere. Daværende leder for hovedutvalget for oppvekst og kultur i Hammerfest, Arne Reidar Myrseth (Frp), sa til Utdanningsnytt i januar at resultatene så langt har vært fantastiske, og at det har lønnet seg for kommunen. 

– Noen frykta kanskje at det skulle bli for dyrt, men det som virkelig koster, er sykefravær og stengt barnehage, sa han. 

Øien legger til at det i tillegg er en stor innsparing samfunnsøkonomisk at barnehagen ikke må holde stengt, fordi foreldrene slipper å være hjemme fra jobb.

Et toårig prøveprosjekt med sekstimersdag eller 30-timers arbeidsuke er også i gang på Lillo Gård barnehage i Oslo og Gullfaks i Stavanger. De startet opp september 2024.

Ikke for alle

Hermansen peker på at kvinnedominerte yrkesgrupper med høy belastning allerede er blant de lavest betalte i samfunnet.

– De har i utgangspunktet lav lønn. Å jobbe en dag mindre i uka, blir det samme som å øke lønna litt. Dette er ikke en ordning jeg foreslår for andre yrker med mindre belastning og høyere lønn. Sekstimersdagen som politisk krav faller sammen fordi folk tror at alle skal jobbe seks timer, sier han.

Norge står i fare for å mangle 90.000 fagarbeidere i 2035, ifølge Statistisk sentralbyrå (SBB). Samtidig har antallet søkere til helse- og oppvekstfag gått ned med nesten 10 prosent siden 2019. I samme periode har antallet som søker seg til videregående opplæring, og yrkesfag, økt.

– Lønnskompensasjonen for å stå i belastende yrker er ikke god i utgangspunktet. Det gjør det vanskelig å rekruttere nye folk inn i yrkene. Nå er det på tide å ta grep, sier Hermansen.

• Barnehage tester sekstimersdag: –⁠ Gir meg mer motivasjon til å gå på jobb

Frivillig deltid, eller?

Mange kvinner i krevende yrker jobber deltid. Hermansen mener det er problematisk fordi de går glipp av lønn, pensjon og andre velferdsordninger når de jobber deltid.

Forskningsstiftelsen Fafo har forsket mye på både ufrivillig og frivillig deltid. De har sett på svarene i en spørreundersøkelse rettet mot ansatte i pleie og omsorg i åtte kommuner, og i et landsdekkende utvalg av Fagforbundets medlemmer.

• 60 prosent av de deltidsansatte svarte at de valgte det fordi det var for slitsomt å jobbe heltid

• 30 prosent svarte at de valgte det av hensyn til omsorg for barn

Fafo-forskerne mener svarene må ses i sammenheng med at de jobber i krevende turnuser med lav bemanning, mange små stillinger og høy vikarbruk.

– Når kvinner må jobbe mindre fordi belastningen er for høy, går det utover både lønn og pensjon. Det forsterker ulikhetene mellom kvinner og menn, ikke bare i inntekt, men også i helse og økonomisk trygghet senere i livet. Det samme gjelder når kvinner jobber deltid fordi familiens kabal skal gå opp, sier Hermansen.

Han mener firedagersuke med full lønn, eller sekstimersdag ville gitt de ansatte bedre trivsel og lettet på tidsklemma for barnefamiliene.

Skal opp på LO-kongressen

I 2017 fikk Fagforbundet gjennomslag på LO-kongressen for å lage en plan for kortere arbeidstid, som for eksempel sekstimersdag. Fagforbundet har vedtatt at de skal jobbe for en reform med arbeidstidsreduksjon med full lønn.

– Sekstimers arbeidsdag er en del av det, men ikke eneste mulighet, sa Helene Harsvik Skeibrok, nestleder i Fagforbundet, til NRK i fjor.

I handlingsplanen for 2022–2025 vedtok LO å følge opp planen for sekstimersdag eller 30-timers arbeidsuke.

Den samme setningen foreslås igjen for Handlingsplanen for 2025-2029.

Partiene SV, Rødt og MDG har seks timers arbeidsdag i partiprogrammene sine.

• Derfor er kvinner mer syke enn menn –⁠ vil ha nasjonale tiltak

Ikke en del av kvinnearbeidshelseutvalget

Spørsmålet om redusert arbeidstid med full lønn ble ikke undersøkt av kvinnearbeidshelseutvalget. Fagbladet har spurt lederen av utvalget, Nina Tangnæs Grønvold om hvorfor. Hun viser til at dette ikke var en del av mandatet deres.

– Kvinnearbeidshelseutvalget har derimot gått grundig inn i heltid/deltid-problematikken, og blant annet pekt på at det er viktig med arbeidstidsordninger som fremmer helse og heltid, skriver hun i e-post.

Kritisk til sammenligning av sykefraværet

Arbeidslivsforsker Åsmund Hermansen er dessuten kritisk til ideen om at menn og kvinner skal ha likt sykefravær.

– I tillegg til at kvinner har høyere sykefravær fordi de er overrepresentert i mer belastende yrker, er det biologiske årsaker, sier han.

Kvinnearbeidshelseutvalget skriver at sykefraværet for gravide i alderen 20–44 år var på 19 prosent fra 2015–2022. For ikke-gravide i samme aldersgruppe var sykefraværet på fem prosent. Sykefraværet til gravide kvinner er en medvirkende faktor for kvinners sykefravær, skriver utvalget. For aldersgruppen 20−39 år utgjør dette fraværet 38 prosent av kjønnsforskjellene i sykefravær.

Hermansen peker i tillegg på at mange kvinner har sykdommer det ikke finnes behandlinger for i dag, på grunn av manglende forskning. Det bidrar også inn i sykefraværet.