Steinar Schjetne

steinar.schjetne@ntb.no

– Hver gang vi setter oss til bordet med KS, er det fare for at det ender med streik, sier leder Steffen Handal i Utdanningsforbundet til NTB.

– De siste årene har KS presset fram forslag til løsninger som vi ikke har kunnet akseptere. Det håper jeg tar slutt nå. Jeg håper at de ser at de ikke er tjent med en ny streik i kommunal sektor, advarer han.

• Så mye taper lærerne etter streiken: Full seier for arbeidsgiver

Hovedorganisasjonen Unio var samlet til tariffpolitisk konferanse før helga og fremmet forslag om at det i år skal kreves økt kjøpekraft for alle grupper i organisasjonen – og at kommunalt ansatte skal ha mer enn det frontfagsrammen tilsier.

• Høyeste lønnsvekst siden 2008. Helse- og sosialtjenester på bånn

Men det stopper ikke der. Lærerne må også få mer enn andre i kommunal sektor, mener Utdanningsforbundet.

Unio-leder Ragnhild Lied bekrefter overfor NTB at kommuneansatte må komme godt over fem prosent i lønnsvekst i år.

Handal aviser å snakke konkrete tall. Kravene er ennå ikke vedtatt. Unios tariffpolitiske uttalelse blir vedtatt onsdag til uka.

• Hva skjer med lønna di i 2023? Her er Riksmeklerens tanker for det nye året

Kan forhindre ny streik

Nå ber Handal regjeringen komme på banen før forhandlingene om årets mellomoppgjør starter. Han gjør som KS – og ber finansministeren legge penger på bordet for å sikre en løsning som forhindrer nok en betent konflikt i kommunesektoren.

– Dersom kommunal sektor skal klare å løse de utfordringene den har, så kreves det en høyere lønnsramme her. Da bør regjeringen stille opp og kjenne sin besøkelsestid. Alternativet er at vi vil fortsette å mangle sykepleiere og lærere i overskuelig framtid, sier Handal.

I fjor tok Utdanningsforbundet ut sine medlemmer i streik på et tilbud som lå drøyt 0,1 prosentpoeng over den anslåtte frontfagsrammen. Etter fire måneder grep regjeringen inn med tvungen lønnsnemnd.

Da Rikslønnsnemnda hadde sagt sitt tidligere i vinter, hadde lærerne fått en løsning tilsvarende tilbudet de avviste på forsommeren.

KS vil ha kompensasjon

Kommunenes interesseorganisasjon KS – arbeidstakernes motpart i oppgjøret – er enig i at kommunene må ha konkurransedyktige lønns- og arbeidsvilkår. Arbeidsgivernes representant utviser tilsynelatende stor forståelse for at LO og Unio vil ha mer penger til sine folk.

Å hente inn lønnsetterslepet som har opparbeidet seg i flere år, er avgjørende for at kommunene skal kunne rekruttere de folkene de trenger i konkurranse med arbeidsgivere i privat sektor, ifølge KS.

– Å tette dette gapet er veldig viktig for oss. Men det er også helt avgjørende at regjeringen kompenserer oss for det, slik at det ikke går utover tjenestene vi skal levere. Så den adresserer vi videre til regjeringen, sa nestleder Jenny Følling til NTB i februar – da partene i arbeidslivet møtte finansministeren og statsministeren for å drøfte utsiktene til årets lønnsoppgjør.

Lønnsoppgjøret: Høye priser gjorde «alle» til lønnstapere i 2022

Frykter for rekrutteringen

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) avviste da å kommentere partenes bønn om hjelp, og understreket overfor NTB at det er deres ansvar å forhandle om lønn.

– Finansministeren har sagt at regjeringen skal justere anslaget for lønnsvekst både i budsjettet og i revidert nasjonalbudsjett, så der ligger det helt klart en mulighet. Jeg er helt enig med KS på det punktet, sier Handal.

Unio organiserer nesten 400.000 medlemmer med høyere utdanning. De største yrkesgruppene er sykepleiere og lærere, organisert i Norsk Sykepleierforbund og Utdanningsforbundet. 76 prosent av Unios medlemmer er kvinner.