JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Leder i Fagforbundets rådmannsforening: – Det kommer til å bli vanskeligere å styre økonomien

DRAMATISK: - For mange kommuner er dette et dramatisk budsjett, mener leder i Fagforbundets rådmannsforening, Svein Skisland.

DRAMATISK: - For mange kommuner er dette et dramatisk budsjett, mener leder i Fagforbundets rådmannsforening, Svein Skisland.

Vennesla kommune

– Det kan ikke være tvil om at mange rådmenn og kommunestyrer får en tøffere jobb med å holde økonomien under kontroll med dette kommunebudsjettet, sier Svein Skisland som er rådmann i Vennesla og leder for Fagforbundets rådmannsforening.

2018100816131420230821171436

per.flakstad@fagbladet.no

– Etter min mening legges det opp til et betydelig strammere budsjett, sier Svein Skisland.

Regjeringen sier at de øker kommunenes frie inntekter med 2,6 milliarder kroner, men mange kommuner får mindre penger å disponere neste år. – Dette budsjettet er strammere enn fjorårets, sier KS-leder Gunn Marit Helgesen. Over halvparten av kommunene får en vekst i frie inntekter som er mindre enn forventet lønns- og prisvekst. Ifølge Kommunal Rapport er det de minste kommunene som taper mest.

– Regjeringens forslag gir økte forskjeller og mindre velferd

– For mange er dette dramatisk

– For mange kommuner er dette et ganske dramatisk budsjett. På flere områder er regjeringens satsningområder i kommunene ikke fullfinansiert. Veksten i frie inntekter er også for liten. Den er beregnet til ca. 2,9 prosent, mens lønns- og prisvektsen er anslått til 2,8 prosent. I tillegg kommer økte renteutgiftene som er forventet å bli på 700 millioner kroner, sier Svein Skisland til Fagbladet.

Han er rådmann i Vennesla kommune. Foreløpig har han ikke full oversikt over alle konsekvenser i kommunen, men ser allerede nå at han må justere ned realveksten i inntekt fra 1 prosent til 0,8 prosent.

– Hvis vi ser på kommunebudsjettet generelt, ligger det an til en liten realvekst. Samtidig blir mye av denne veksten spist opp av regjeringens satsinger på bedre tilbud til rusavhengige, tidlig innsats i skolen og bedre habiliterings- og rehabiliteringstjenester, sier Skisland.

Mæland: – Et budsjett for fortsatt vekst

– Jeg må si jeg stiller meg litt spørrende til de voldsomme reaksjonene, særlig fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Det er et budsjett med fortsatt vekst og handlingsrom i kommunenes økonomi, sier kommunalminister Monica Mæland (H) til Kommunal Rapport.

Hun innrømmer at det er noe mindre vekst enn det har vært, og at dette er noe regjeringen varslet om på forhånd.

– Nå går norsk økonomi bedre, og da må vi ikke ødelegge det med å bruke for mye oljepenger, sier hun.

Møland er helt uenig i at regjeringen i statsbudsjettet burde tatt hensyn til at renta har steget og sannsynligvis kommer til å stige ytterligere.

– Kommunene må kunne håndtere en liten økning i en historisk lav rente, mener hun.

– Mange vil merke redusert eiendomsskatt

Svein Skisland mener at mange kommuner kommer til å merke at regjeringen vil redusere muligheten for å kreve inn eiendomsskatt.

– I tillegg til det prinsipielle i å redusere det lokale selvstyret, tror jeg nok mange kommuner allerede nå begynner å se på hvilke utgifter som kan kuttes og hvilke tjenester som kan reduseres selv om kuttene i eiendomsskatt ikke blir innført før i 2020. Kommunene lager fireårsplaner for økonomien, så dette må mange av dem begynne å tenke på allerede nå, sier han.

Vennesla har i dag en eiendomsskatt på boliger og fritidsboliger på 4,5 promille, så kommunen blir ikke berørt av taket på 5 promille som regjeringen vil innføre. Derimot blir også Vennesla berørt av at grunnlaget for eiendomsskatten skal våre 70 prosent av likningsverdien, og ikke 100 prosent av verdien som kommunen selv har fastsatt.

– Dette vil vi jo merke, sier rådmannen som spår at redusert tak på eiendomsskatten kommer til å bli et hett diskusjonstema i ukene framover.

Regjeringen vil begrense kommunenes muligheter for eiendomsskatt

– De minste får det vanskeligst

Han har registrert at det spesielt er de minste kommunene som vil komme dårligst ut i årets budsjettforslag.

– I tillegg til at mange av dem ser ut til å få lavere vekst i frie inntekter enn lønns- og prisøkningen, har regjeringen også kuttet i toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester. Dette vil slå dramatisk ut for små kommuner som både får redusert inntektsgrunnlaget sitt og som får kuttet støtte til spesielt krevende brukere, sier han.

Omfordeling fra kommune til stat

Han registrerer også at kraftkommuner blir offer for en omfordeling av inntekt fra kommunene til staten.

– Dette er kanskje ikke den største og viktigste saken i budsjettet, men jeg synes det føyer seg inn i en negativ trend. Kraftkommuner har en såkalt grunnrenteskatt, som er foreslått økt i budsjettet. Det gjør at kommunene får et lavere grunnlag for å kreve eiendomsskatt, altså en omfordeling fra kommune til stat, sier Skisland.

– Bemanningsnormen i barnehagene mangler 1 milliard

Ifølge kommunenes interesseorganisasjon KS bemanningsnormen og pedagognormen i barnehagen fra neste år krafit underfinansiert. KS mener at kommunene trenger 400 millioner kroner i år for å oppfylle normene som Stortinget enstemmig har vedtatt. I forslaget til kommunebudsjett er det lagt inn drøyt 100 millioner. Fra 2021, når normen er fullt innført, har KS beregnet underfinansieringen til om lag 1 milliard kroner i året.

– Jeg ser ingen grunn til å tvile på de tallene. Pedagognormen og bemanningsnormen i barnehagene har en prinsipiell side fordi også den utfordrer det lokale selvstyret. Spesielt siden den er så kraftig underfinansiert. Pengene som kommunene selv må legge inn i dette må de ta fra andre kommunale tjenester som dermed blir redusert, sier Skisland.

Regjeringen vil beholde fagforeningsfradraget som i dag

Artikkelen fortsetter under bildet:

STRAMT: - Årets budsjett er strammere for kommunene enn fjorårets, sier KS-leder Gunn Marit Helgesen.

STRAMT: - Årets budsjett er strammere for kommunene enn fjorårets, sier KS-leder Gunn Marit Helgesen.

Sissel M. Rasmussen

– Årets statsbudsjett vil oppleves strammere enn fjorårets ute i kommunene, sier Gunn Marit Helgesen som er styreleder i kommunenes interesseorganisasjon, KS.

Regjeringen beregner at statsbudsjettet gir kommuner og fylkeskommuner et samlet økt handlingsrom på 900 millioner kroner når de satsinger som er forventet dekket innenfor veksten i frie inntekter regnes med. I denne beregningen er det ikke tatt høyde for:

• At et økt forventet rentenivå vil kunne øke rentekostnadene i sektoren med i underkant av 700 millioner kroner.

• At bemanningsnormene i barnehagene er underfinansiert med i underkant av én milliard kroner og at deler av dette vil belaste sektoren i 2019.

• At kuttet i toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester øker utgiftene til kommunene med om lag 300 millioner kroner.

• At de regionale utviklingsmidlene til fylkeskommunene kuttes videre i 2019.

LO-sjefen: – Dette er et budsjett for økende forskjeller

– Vi skjønner at behovet for et stramt statsbudsjett også får konsekvenser for bevilgninger til kommunenes tjenester til innbyggerne. Da er det krevende at regjeringen skaper forventninger som statsbudsjettet samlet sett ikke gir kommunene rom for å innfri, sier Helgesen til KS' egen hjemmeside.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy