Helse og omsorg
Mange får ikke gjøre oppgaver de kan: – Helsefagarbeidere er en underkjent yrkesgruppe
– Hvis helsefagarbeideren må gjøre det i perioder, kan det ikke være noe i veien for at vi kan gjøre det til vanlig, mener hovedtillitsvalgt Bente Fagerli. Illustrasjonsbilde.
Frøydis Falch Urbye
Én av tre helsefagarbeidere får ikke lenger gjøre oppgaver de tidligere fikk utføre, viser en undersøkelse. – Det er 37 prosent sløsing, sier forbundsleder Mette Nord.
helge@lomedia.no
I sommer jobbet Bente Fagerli som helsefagarbeider i hjemmetjenesten i sin kommune Orkland.
Hennes yrkesgruppe gjør i perioder mange oppgaver som de normalt ikke har på sine lister, i mangel av sykepleiere.
Men er sykepleier til stede, blir de ikke satt på oppdrag de ellers må gjøre i ferier og høytider. Da er de ikke «gode nok» til det.
– Får du ikke drive med ting jevnlig, blir du heller ikke god til det, sier Fagerli.
Hun sikter blant annet til oppgaver som å sette insulin, gi Klexane (ferdigfylte sprøyter), kateterisering og sårstell med mer som de bør gjøre jevnlig, ikke bare i ferier og høytider.
– Hvis helsefagarbeideren må gjøre det i perioder, kan det ikke være noe i veien for at vi kan gjøre det til vanlig, mener Bente Fagerli.
Hun tror også dette blir nødvendig i mangel på fremtidige sykepleierressurser.
Hovedtillitsvalgt Bente Fagerli sammen med Mette Nord, leder i Fagforbundet og LO-leder Peggy Hessen Følsvik.
Martin Guttormsen Slørdal
– Jeg mener vi må bruke rett kompetanse til rett tid over hele fjøla.
Fagerli er 80 prosent frikjøpt hovedtillitsvalgt i Orkland kommune. Hun er opprinnelig hjelpepleier med tilleggsutdannelse i geriatri, eller helsefagarbeider som det heter i dag.
– Sløsing
– Helsefagarbeidere kan utføre langt flere oppgaver enn hva som er vanlig i dag, sier Fagforbundets leder Mette Nord.
Over en tredjedel av landets helsefagarbeidere får ikke gjøre oppgaver de tidligere fikk utføre. Det kommer fram i en medlemsundersøkelse Fagforbundet har gjennomført blant sine medlemmer i helsesektoren.
– Det er 37 prosent sløsing, sier Mette Nord.
• Thip (24) drømmer om å bli helsefagarbeider: – Mye lettere å prate med folk når man har jobb
Medlemsundersøkelse
Medlemsundersøkelse avdekker blant annet at:
• 63 prosent av helsefagarbeiderne sier de er enig eller svært enig i påstanden om at det er oppgaver de føler seg kompetent til å gjøre, som de ikke får lov til å gjøre, eller ikke har tid til å gjøre.
• 42 prosent av sykepleierne svarer det samme.
• Nesten seks av ti (58 prosent) helsefagarbeidere savner mer samarbeid om oppgaver mellom yrkesgruppene på sin arbeidsplass.
• Nesten like mange sykepleiere (54 prosent) svarer det samme.
• To av tre sykepleierne svarer at de daglig gjør oppgaver som de synes andre yrkesgrupper kunne ha gjort.
• Bare 44 prosent av helsefagarbeiderne mener oppgavene mellom yrkesgruppene på sin arbeidsplass er godt eller veldig godt fordelt.
• 36 prosent av sykepleierne svarer det samme.
• Derfor er helsefagarbeiderne Lise (21) og Monica (35) så populære på sykehuset
Flere eldre
De neste 20 årene vil det bli 250.000 flere mennesker over 80 år i Norge.
Det vil legge stort press på helsesektoren. For at vi skal ha nok hender til å løse alle oppgavene, anbefaler Helsepersonellkommisjonen at vi må ta i bruk de ansattes kompetanse på en bedre måte.
Fagforbundets leder Mette Nord mener helsefagarbeidere er en underkjent yrkesgruppe.
– Nå må vi anerkjenne kompetansen til helsefagarbeideren. Vi må bygge team rundt pasientene og bruke kompetansen på riktig plass. Slik kan vi bygge gode lag og løse alle oppgavene på best mulig måte, sier Mette Nord til FriFagbevegelse.
• Vikarbyråer skor seg godt på bemanningskrisa – innbyggerne betaler dyrt
Sykepleier kjører mat
Det hender også sykepleiere må gjøre ting de er overkvalifisert for.
– Er det riktig bruk av kompetanse at sykepleiere med videreutdanning skal kjøre ut middag på bygda for hjemmetjenesten? spør helsefagarbeider Bente Fagerli.
– Dette går begge veier. Det er et ønske fra både helsefagarbeidere og sykepleiere at oppgavene må fordeles bedre, mener hun.
Bedre grunnbemanning vil også kunne bidra til mindre sykefravær, påpeker hun. Det vil kompensere for vakter som leies inn nesten hver dag uten en plan.
– Er dette en profesjonskamp?
– Vi må være så ærlig å si at vi på enkelte plasser fortsatt kan se at det som var en sykepleieroppgave for 40 år siden, ikke behøver å være det i dag. Om vi kan og er gode nok til å gjøre ting på kvelder, helger og i høytider, må vi kunne gjøre det resten av uka, mener Fagerli.