Mehl må svare om voldsoffererstatning
MÅ SVARE: Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) må svare på spørsmål, fra både Venstre og SV, om voldsoffererstatningsloven, i forbindelse med Camilla-saken Fagbladet har fortalt om.
Ole Berg-Rusten / NTB
Fagforbundet-medlem Camilla (37) har kjempet i flere år for mer i voldsoffererstatning, men har gitt opp på grunn av lov-detaljer. Nå havner saken hennes i Stortinget.
vigdis.alver@fagbladet.no
Både Venstres Ingvild Wetrhus Thorsvik og SVs Andreas Sjalg Unneland sier til Fagbladet at de sender et skriftlig spørsmål til justisminister Emilie Enger Mehl (Sp), med bakgrunn i Camilla-saken Fagbladet har fortalt om.
De sitter begge i justiskomiteen på Stortinget, og spør statsråden uavhengig av hverandre.
– Jeg spør om hun i evalueringen av den nye voldsoffererstatningsloven vil vurdere sakene der skadevolder er død eller ukjent, og det søkes om voldsoffererstatning eller en tilleggserstatning, sier Venstres Thorsvik.
– I slike saker vil det være umulig å få en egen dom, og dermed umulig å få en erstatning man har krav på, sier Thorsvik, med klar adresse til Camilla-saken Fagbladet skriver om.
Vil utfordre Mehl
Skriftlige spørsmål til statsråder blir ikke direkte debattert i Stortinget, men statsråden plikter å svare stortingerepresentanten skriftlig innen seks dager.
UTSATT FOR VOLD. Camilla (37) opplevde vold i oppveksten, men har måttet gi opp kampen om mer erstatning.
Kristin Svorte
SVs Unneland begrunner sitt skriftlige spørsmål til justisministeren slik:
– Jeg vil utfordre justisministeren for å få regjeringen til å svare på om den er villig til å gjøre endringer i loven på dette området, sier Unneland.
• Her kan du lese hele saken om Camilla.
– Det er urimelig
Unneland er tydelig på at saker som Camillas hører hjemme i voldsoffererstatningsloven:
– De fleste vil synes det er urimelig at et menneske ikke får den anerkjennelsen og oppreisningen en voldsoffererstatning skal være, på grunn av teknikaliteter i lovverket.
Han viser til at Camilla i 2016 fikk voldsoffererstatning, basert på et vedtak fattet basert på en voldsdom mot stefaren.
Likevel faller hun utenfor den nye retten til mer i erstatning.
En grunn er at loven da krever en egen dom.
Kort fortalt så ble stefaren til Camilla dømt for vold mot mora hennes. Volden skjedde i hjemmet der Camilla bodde. Camilla fikk voldsoffererstatning på bakgrunn av den dommen, men hun var ikke en egen part i straffesaken.
Siden stefaren døde i 2014, kan ikke Camilla få en egen dom i saken.
Venstres Thorsvik mener også dette blir feil:
– Ordningen med voldsoffererstatning har vi for dem som har vært utsatt for vold eller overgrep. Samfunnet skal beskytte dem, og gi erstatning for det de har vært utsatt for.
SPØR: Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) i Justiskomiteen på Stortinget vil ha svar fra justisministeren om voldsoffererstatningsloven, i forbindelse med Camilla-saken Fagbladet har skrevet om.
Ole Berg-Rusten / NTB
I flere år har altså Camilla kjempet for en tilleggserstatning, som loven åpnet for senere, men får avslag fordi hun ikke har en egen dom i saken.
Det er paragraf 17 b i den gamle voldsoffererstatningsloven som har hindret Camilla en tilleggserstatning. Ifølge Thorsvik har denne paragrafen i den nye voldsoffererstatningsloven blitt til paragraf 8, som krav om tilleggserstatning gjelder reglene i § 7.
– Spesielt viktig
– Det er viktig at vi sørger for at de som har vært utsatt for vold skal kunne få voldsoffererstatning. Det vil være spesielt viktig i sakene der barn som har vært utsatt for vold i oppveksten, mener Thorsvik.
• Les også: Camilla (37) faller mellom to stoler: – Saken er spesiell.
Camillas helse er skadet, blant annet har hun en PTSD-diagnose.
Thorsvik påpeker at det er en diagnose som ofte kommer i etterkant av traumatiske opplevelser, og at det derfor er viktig at lovverket beskytter barn som har vært utsatt for vold i oppveksten:
– Også når de har blitt voksne og sliter med helseproblemer som følge av dette.
Jurister har i Fagbladet snakket om hvordan dagens lovtekst betyr en forskjellsbehandling etter om man har fått dom i saken mot skadevolder, eller ikke.
Den nye voldsoffererstatningsloven trådte i kraft 1. januar 2023. Etter et forslag fra Venstre om å evaluere og styrke voldserstatningsordningen, vedtok Stortinget å be regjeringen evaluere ny voldserstatningslov to år etter ikrafttredelse, altså i år.
SPØR: Andreas Sjalg Unneland (SV) i Justiskomiteen på Stortinget vil ha svar fra justisministeren om voldsoffererstatningsloven, i forbindelse med Camilla-saken Fagbladet har skrevet om.
Leif Martin Kirknes
– Erstatning til flere
SV stemte også for en rask evaluering av loven.
– Forslaget bak loven, hadde bakgrunn i et arbeid Solberg-regjeringen gjorde for å stramme inn slik at færre skulle få voldsoffererstatning. SV synes det er uforståelig at Støre-regjeringen opprettholdt forslaget bare med små justeringer, mener Unneland.
SV mente det var klare hull i lovverket, slik blant annet saken om Camilla viser, ifølge Unneland. Nå håper han på endringer.
– Målet er at flere får erstatning etter vold. Voldsoffererstatning er viktig for en anerkjennelse av hva mennesker har opplevd, og gir mulighet for en nystart.