Mener kommunene blir svindlet: – Naivt å tro at de ikke vil gå etter pengene
VIL KARTLEGGE: – Små kommuner er like sårbare for velferdskriminalitet som store, mener Lasse Jalling i KS.
KS
Nå vil KS kartlegge hva kommunene vet om velferdskriminalitet.
hennika.lillo-stenberg@fagbladet.no
I Sverige har de i et tiår avslørt hvordan kriminelle tapper kommunene for milliarder gjennom hjemmetjenesten, frivillige foreninger, helsehus, tannleger, leger og barnevernsinstitusjoner.
Eksemplene er mange, og metodene blir stadig mer avanserte.
– Det finnes ingen som helst grunn til at kriminelle ikke skal kunne begå den samme formen for bedrageri og svindel her i Norge, sier Lasse Jalling.
Han er seniorrådgiver i Kommunesektorens Organisasjon (KS), og jobber med lokaldemokrati og statlig styring. Jalling er overbevist om at velferdskriminalitet ikke bare er noe man finner i Sverige.
• Kriminelle står bak private hjemmetjenester: Sender falske fakturaer og truer kommuneansatte.
Vil hjelpe kommunene
En enkel og velkjent metode er å ta betalt for velferdstjenester de aldri leverer. De kriminelle skjuler seg bak kommersielle aktører.
– Selv om kommuneøkonomien er trang mange steder, er det fortsatt veldig mye penger i omløp i kommunesektoren.
– Det er naivt å tro at de kriminelle ikke vil gå etter pengene. At det finnes er jeg helt sikker på, men omfanget er det vanskelig å si noe om, sier Jalling.
Nå vil KS kartlegge hva kommunene vet om velferdskriminalitet i sin lokaldemokratiundersøkelse.
Satte velferdskriminalitet på kartet
I år er det 12 år siden den svenske offentligheten for alvor fikk øynene opp for problemet, etter at 32 personer ble tiltalt for grovt bedrageri for velferdstjenestene de hadde drevet i kommunen Södertälje.
SVÆRT UTSPEKULERT: I den store rettsaken i Södertälje i Sverige ble det avslørt at hjemmetjenesteselskapet også samarbeidet med eldre for å lure kommunen. De eldre latet som at de hadde hjelpebehov de ikke hadde. Totalt 24 av de 32 siktede ble dømt i saken.
Illustrasjonsfoto fra Colourbox.com
• Les mer om velferdskriminaliteten i Sverige: Svensk krimekspert: – Går utover pasientene.
Vil unngå en norsk skandale
I dag er det stort fokus på velferdskriminalitet i Sverige innen det kriminalitetsforebyggende arbeidet, i politiske debatter og i kommunene.
Mesteparten av svenske kommuner og regioner jobber i dag systematisk med å avdekke velferdskriminalitet.
Jalling sier han håper vi kan unngå at en avsløring som i Södertälje er det som skal til for at velferdskriminalitet skal settes på agendaen i Norge.
– Vi er nødt til å begynne det forebyggende arbeidet i kommunene, sier han.
Etter planen skal KS også sende ut informasjonsmateriale til kommunene om hvordan de kan oppdage, forebygge og angripe velferdskriminalitet, inspirert av den svenske søsterorganisasjonen Sveriges kommuner og regioner (SKR).
Kriminelle vinner anbud
Hva vet vi egentlig om velferdskriminalitet i Norge?
Leverandører som enten er straffet, har mottatt reaksjoner fra kontrolletatene, eller vært mistenkt for lovbrudd, har levert flere og større oppdrag til det offentlige enn gjennomsnittet som ble undersøkt, ifølge en rapport fra Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES) fra 2022.
De har i perioden 2015–2020 hatt 23 prosent av leveransene målt i kroner, totalt 243 milliarder kroner.
Dette inkluderer også mange bransjer som ikke driver med velferdstjenester, men ifølge rapporten er store leverandører i bransjen for helse- og sosialtjenester blant leverandørene der flest har vært mistenkt for lovbrudd, og blant de med flest straffede.
Leverandørene innen helse- og sosialtjenester har imidlertid ikke mottatt mange reaksjoner fra kontrolletatene.
Dette kan indikere lav kontrollinnsats i denne bransjen eller at lovbruddene ikke egner seg for forvaltningsmessige reaksjoner, skriver NTAES.
Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES)
• Senteret består av 10 medarbeidere; fire fra politiet, fire fra Skatteetaten, samt én fra henholdsvis Nav og Arbeidstilsynet. De samarbeider for å bekjempe kriminelle aktører i arbeidslivet, og har de siste årene gitt ut flere rapporter.
• Aftenposten skrev om arbeidet deres i 2022, og formulerte det slik: «Under et strengt kontrollregime har gruppen blant annet fått samkjøre data fra flere ulike offentlige databaser – inkludert politiets register over straffesaker. Men dataene holdes strengt hemmelig.»
• Rapporten fra 2022 besto av en kartleggingen av 43 887 leverandører til det offentlige med leveranser på over 500 000 kroner i perioden 2015–2020. Totalt sto straffede leverandører og leverandører med reaksjoner utgjør 5 prosent av det totale antallet leverandører.
• Les også: En ansatt i Posten svindlet til seg 3,2 millioner.
Fra bevisstgjøring til overvåking
«Der det finnes penger, finnes det kriminalitet». Det er ett av hovedbudskapene i informasjonsmaterialet KS's søsterorganisasjon Sveriges kommuner og regioner tilbyr.
De har i dag utviklet to former for støttemateriale til kommunene, en sjekkliste i samarbeid med svenske PWC, og en veiledning i samarbeid med KPMG.
Sjekklista strekker seg fra de første stegene – som at kommunen blir bevisst på hva velferdskriminalitet er, og informerer om det, til målet der man arbeider systematisk, og til og med driver egen overvåking av kriminalitetsutviklingen.
Dette er sjekklista:
• Bevisstgjør
• Identifiser og analyser risiko
• Øk kontrollen
• Oppdag og analyser avvik
• Skap organisatoriske forutsetninger
• Samarbeid internt og eksternt
• Reager på velferdskriminalitet og lær av situasjonen
• Overvåk kriminaliteten og lær av omgivelsene
Mer oversikt, mindre kompetanse
Jalling har noen hypoteser om hvordan forskjellene mellom svenske og norske kommuner påvirker omfanget og muligheten for å svindle.
Sverige har:
• Større kommuner.
• Veldig mange av dem har satt flere velferdstjenester ut på anbud
• Svært mange kommersielle aktører.
• Det er flere kommunale foretak og avdelinger som kjøper ulike tjenester, og kommunikasjonen mellom dem kan glippe.
• Samtidig har de mange ansatte som jobber med velferdskriminalitet, og god kompetanse.
Norge har:
• Mange små kommuner og færre tjenester på anbud.
• Det skaper bedre oversikt over de kommersielle aktørene.
• Samtidig har små kommuner få ansatte.
• Generelt lite kompetanse på velferdskriminalitet.
Han peker i tillegg på at det er mange som lever i et utenforskap i Sverige, som gjør det lettere å havne i kriminelle miljøer. Samtidig er han tydelig på at velferdskriminalitet begås av profesjonelle aktører:
– Vi må ikke tro organiserte kriminelle bare er som Sopranos, eller B-gjengen. Erfaringen fra Sverige er at dette er profesjonelle selskaper med bedriftsledere og jurister. De lager falske selskaper, driver med hjemmehjelp og deltar i offentlige anbudsrunder, og klekker ut nye måter å svindle kommunene på, sier Jalling.
• Les også: Slik stjeler kriminelle sjefer lønna fra ansatte.
Tillit og kontroll
Jalling mener alle som jobber i kommunen kan ha godt av å tenke litt mer kritisk når de behandler søknader og anbud.
– Det kan handle om så små detaljer som at en forening fra Oslo søker om å arrangere en festival på Tynset. Ville det ikke vært mer naturlig at en forening fra Tynset arrangerer en festival på Tynset? Det trenger ikke være noe galt i det, men tenk kritisk og ta en ekstra telefon for å sjekke at opplysningene du blir gitt stemmer.
Han viser til et eksempel fra Sverige fra pandemien.
En forening uten noe tidligere historikk klarte å svindle til seg til sammen 3 millioner svenske kroner fra staten.
De søkte koronastøtte fordi de måtte avlyse en kulturfestival i den lille byen Borlänge. Pengene skulle blant annet dekke leieutgiftene de hadde betalt kommunen for å leie en park som festivalen skulle arrangeres i.
Da saken ble avslørt, kom det fram at det var gratis å leie den kommunale parken.
– Hadde man tatt en telefon til kommunen før man godkjente søknaden ville man raskt funnet ut at det ikke var mulig å betale leie for parken, sier Jalling, som samtidig understreker at små kommuner er like utsatte som store.
– Dette er ikke bare et storbyfenomen, sier han.
Falske anbud
Jalling bruker også anbudsrunder som eksempel:
– Vær kritisk til selskaper som kan levere et anbud som er mye lavere enn de andre. Se også på hvem som sitter på eiersiden, er det samme person?
Dette har man også sett eksempler på i Sverige. Ifølge SKR har de flere ganger avslørt at samme eier står bak flere falske selskaper i anbudsrunder.
Jalling mener kommunen er avhengige av tips fra flere avdelinger:
– Samtidig kan økt kontroll og mistenksomhet kanskje føles som et brudd med faget du jobber med. Du søker deg ikke jobb i Nav eller barnevernet for å drive kontroll av folk, men for å hjelpe. Vi er et tillitssamfunn, og det ønsker vi å fortsette å være, men vi kan ikke fortsette å være naive.