Lønnsoppgjøret 2023
Mener lokal lønnsdannelse et kjerneprinsipp: – Nå må vi roe ned og få ned pulsen
NHO-sjef Ole Erik Almlid mener lokale forhandlinger er grunnleggende i den norske modellen.
Martin Guttormsen Slørdal
To dager ut i streiken ønsker NHO-sjefen å roe ned, men han forsvarer fortsatt synet på lokale forhandlinger. Her forklarer han hvorfor.
torgny@lomedia.no
– Det som er sagt, er sagt. Nå må vi roe ned og få ned pulsen, sier administrerende direktør i NHO Ole Erik Almlid.
Det har gått to døgn siden riksmekleren kunne fortelle at det var brudd i meklingen mellom LO og NHO.
Arbeidsgiverne hadde godtatt en skisse til løsning, men arbeidstakerne hadde sagt nei.
• Kommuneansatt? Storstreiken kan utsette din nye lønn
Full oppslutning i NHO
Mandag morgen gikk 25.000 ansatte ut i streik – mange bedrifter må innskrenke driften, og noen må stenge ned. De påføres store tap.
– Vi hører fra LO-siden at det er stor oppslutning om streiken, at den har skapt engasjement. Hvordan er det hos dere?
– Hos oss er det 100 prosent oppslutning. Vi hadde møte i representantskapet i går (mandag red.anm.) og alle sluttet opp om det. Du må huske på at vi sa ja til skissen. Det var LO som sa nei, svarer Almlid.
Helt enig med riksmekleren
Almlid vil ikke kommentere skissen og det som lå på bordet i meklingen.
I går var partene innkalt til møte med riksmekler Mats Ruland, og han understrekte alvoret med å bryte taushetsplikten.
– Jeg er helt enig med riksmekleren. Å snakke fra meklingen er lovbrudd, sier Almlid. Derfor blir hans kommentarer om oppgjøret generelle og ikke om hva som har skjedd i det lukkede rom.
• Hvorfor øker prisene – og hva kan få dem ned igjen?
Færrest konflikter
I oppgjøret er det to elementer – det er de sentrale tilleggene og lønnsglidningen.
Lønnsglidningen består blant annet av de lokale tilleggene som blir gitt i lokale forhandlinger.
{f1}
– LO vil ha en større andel over på de sentrale tilleggene, mens dere vil ha mer i lokale tillegg. Er det riktig?
– Ja, sier Almlid og legger til et resonnement.
– Norge har en lønnsmodell som gjør at vi er det landet i verden med færrest konflikter. Vi har et partssamarbeid som ingen andre land. Det bygger på sentrale og lokale lønnsforhandlinger.
• Dette betyr streiken for deg som jobber i kommunen
Vil ha sterke klubber
Almlid mener at en av grunnene til at vi har sterke klubber, er at de har mulighet til å forhandle lokalt.
Lokale forhandlinger gir klubbene autoritet og mulighet til å forhandle om det som er viktigst for mange, lønna. Samtidig kan bedriftene ta hensyn til lønnsomhet, konkurransesituasjon og framtidsutsikter.
– Lokal lønnsdannelse et kjerneprinsipp i den norske modellen, mener Almlid.
Han understreker også at NHOs medlemmer ønsker sterke klubber. Der det er sterke klubber, er det også best samarbeid, framholder han.
– Men hvordan kan lønna øke de stedene der det ikke sterke klubber?
– De sentrale tilleggene skal ivareta de som ikke kan forhandle lokalt. Vi har fylt ramma med lokal glidning. I fjor så var det jo der vi sprakk, sier NHO-sjefen.
Men han har ikke lyst til å gå videre inn i en diskusjon rundt tall og fakta av frykt for at det kan gjøre det vanskeligere å løse konflikten.
– Hvis vi skal finne en løsning på dette, så er vi nødt til å gjøre det bak lukkede dører.
• Forsker: – Derfor er denne streiken historisk
Driver ikke renta opp
Noen økonomer har advart mot at et bra lønnsoppgjør kan være med på å drive opp renta.
– Det må ikke være slik at lønnsoppgjøret skal være rentedrivende. Men det er viktig at du skriver at det som lå riksmeklerens skisse, ikke ville vært rentedrivende.
– Så et lønnsoppgjør med en økonomisk ramme på prisveksten 4,9 prosent, ville ikke vært rentedrivende?
– Nei, selv et oppgjør med en økonomisk ramme på 5,2 prosent, for å ta et tilfeldig tall, ville ikke være med å drive renta oppover.
Hva betyr ordene?
Lønnsglidning
Lønnsglidning kalles også glidning. Dette er forskjellen mellom den lønnsveksten som er avtalt i et lønnsoppgjør og den som faktisk blir realisert (målt i ettertid).
Lønnsglidningen kan blant annet omfatte lønnstillegg som er gitt ved lokale forhandlinger på de enkelte arbeidsplassene, personlige tillegg, ansiennitetstillegg, økt fortjeneste på grunn av økt akkord eller økt bruk av skiftarbeid mv.