Michael Brøndbo

michael.brondbo@fagbladet.no

Ølbryggingen står, godteproduksjonen går ned, ferjer seiler sjeldnere og bilverksteder er stengt. En historisk streik er i gang.

Ikke hele Norge er direkte berørt. Men selv om konflikten er i privat sektor, har den potensielt store ringvirkninger også for andre arbeidstakere. Her er forsøksvise svar på noen spørsmål:

Kommer jeg til å bli tatt ut i streik nå?

Er arbeidsgiveren din kommune, fylke eller stat, er svaret nei. Dette gjelder med andre ord nesten alle Fagforbundet-medlemmer. Det ER noen Fagforbundet-medlemmer som er med i streiken – nærmere bestemt 28 ansatte i Blindeforbundet, i første omgang – men de aller fleste i Fagforbundet blir ikke berørt av denne streiken som arbeidstakere.

Hvorfor ikke?

Fordi streiken skyldes at det er brudd i de såkalte frontfag-forhandlingene mellom LO og den private arbeidsgiverorganisasjonen NHO. Lønnsforhandlingene i offentlig sektor kommer senere i år.

Så hva betyr streiken for meg som jobber i kommunen?

Det mest umiddelbare er selvsagt at streiken påvirker deg som privatperson som de fleste andre – tar du ferje til jobb, har du kanskje allerede opplevd forsinkelser, og om streiken blir langvarig kan stoppen i produksjon av for eksempel Nidar- og Coca-Cola-produkter få konsekvenser i dagligvarehandelen.

Men for deg som arbeidstaker har den andre konsekvenser. Den første er at bruddet i denne meklingen kan innebære at andre lønnsoppgjør – som ditt – kan komme til å forsinkes (det siste vi har hørt er at forhandlingene i Oslo kommune, som er så stor at den er en egen lønnssektor, går som normalt. Vi har ikke hørt noe om KS-forhandlingene, som angår resten av Kommune-Norge, ennå).

Om det skulle blir forsinkelser, skyldes det at den såkalte lønnsdannelsen i Norge fungerer slik at størrelsen på lønnsoppgjøret det nå streikes om (frontfaget), får konsekvenser for hvor store (eller små) de påfølgende lønnsoppgjørene i andre sektorer vil bli.

Hvordan da?

Kort fortalt: Frontfagene skal representere såkalt konkurranseutsatt industri og ha en lønnsutvikling som gjør at norske produsenter fortsatt kan konkurrere internasjonalt. Tanken er at det samfunnsøkonomisk er best for staten Norge som helhet, og i forlengelsen av det skal lønnsoppgjørene i andre sektorer – altså for eksempel for den som jobber kommunalt eller statlig – ikke være så rause at disse arbeidsplassene også begynner å utkonkurrere industrien. Les mer om dette og andre begreper og konsepter HER.

Så hva betyr denne streiken for meg som jobber i kommunen?

Til syvende og sist har størrelsen på lønnsoppgjøret det nå streikes om, mye å si for hvor stort lønnsoppgjøret i din sektor kan komme til å bli.

Hvordan da?

Størrelsen på «ramma» i dette oppgjøret (les mer om hva det betyr her) legger sterke føringer på hvor stor ramma i ditt oppgjør blir.

Hvor stor kan den bli?

Det vet vi ikke sikkert. Det er taushetsplikt fra meklingen mellom LO og NHO. Det vi vet helt sikkert, er at LO har krevd at den såkalte kjøpekraften til deres medlemmer skal styrkes. Det betyr at arbeidstakerne må få en lønnsøkning som er større enn prisøkningen, som er spådd å bli 4,9 prosent i løpet av perioden.

Rent matematisk vil det tilsi at ramma på oppgjøret måtte vært på minst 5 prosent for å tilfredsstille LO-kravet.

(En viktig merknad til dette tallet: 5 prosent i ramme på oppgjøret betyr ikke at du får 5 prosent i blankt påslag på lønna du har i dag. Les mer om det HER.)

Men størrelse er ikke alt. Lekkasjer til flere medier tyder på at tilbudet fra NHO var oppe i en rammestørrelse på 5,2 prosent da bruddet kom.

Hvorfor var ikke det nok?

Vi kjenner ikke innholdet i tilbudet som riksmekleren la fram for partene, men til VG har LO-leder Peggy Hessen Følsvik understreket at «spesielt kvinnedominerte yrker og lavtlønnsgrupper» ifølge hennes vurdering ikke fikk økt kjøpekraft som følge av tilbudet. «LOs én million medlemmer lar seg ikke kjøpe med lekepenger», sier hun til VG.

Hva betyr det?

Som sagt kjenner vi ikke detaljene i meklingen, men slike brudd handler ofte om uenighet om kronetillegg, lavtlønnstillegg og lokale tillegg. Et flatt tillegg på 5,2 prosent til alle ansatte der arbeidsgiver selv fordeler lokalt, vil ofte kunne gi en ujevn fordeling der de med høyest lønn kommer bedre ut i kroner og øre enn de med lavest. Derfor stiller LO og LO-forbund ofte krav om at sentrale oppgjør skal gi klare føringer i form av en konkret kronesum til alle ansatte, gjerne i tillegg til et spesielt løft til de med lavest lønn.

Så hva betyr streiken for meg som jobber i kommunen?

Er du Fagforbundet-medlem, har Fagforbundet allerede vært ute og sagt at ikke bare må du få økt kjøpekraft (altså mer enn 4,9 prosent i lønnsøkning) – du må også få en lønnsutvikling som tar igjen et etterslep i utviklingen sammenlignet med utviklingen i privat sektor.

Hva betyr «å ta igjen et etterslep» i praksis?

Det betyr strengt tatt at Fagforbundet mener at du må få et lønnsoppgjør som ikke bare er LIKE BRA som lønnsoppgjøret i frontfagene, men faktisk BEDRE.

Ta det med en klype salt: Leder i Fagforbundet Mette Nord har ikke i klar tale garantert at en ramme på 5,2 i frontfagsoppgjøret må bety en ramme på minst 5,3 i kommunen, for eksempel. Men hun sier at «realiteten er at lønnsveksten i privat sektor har vært langt høyere enn i kommunene», at det er et problem som må gjøres noe med, og at løsningen på det er å gi et ekstra lønnsløft til kommunalt ansatte.

Og hun har ryggdekning: Sitatet over kom i VG-saken med den sjangertypiske overskriften «LO-Peggy vil gi mer til kommuneansatte», hvor LO-leder Peggy Hessen Følsvik altså slår fast at KS-sektoren er blitt hengende etter i lønnsutviklingen og at det må gjøres noe med.  

Så jo mer gjennomslag de streikende får nå, jo større blir kravet når det skal forhandles om min lønn?

Ja. Så enkelt kan det antakelig sies.