Hanna Skotheim

hanna.skotheim@fagbladet.no

I år økte de formelle kompetansekravene til sykepleierstudenter. Det betyr at det vil bli vanskeligere for helsefagarbeidere å bli sykepleiere framover. Skal de studere sykepleie nå, må de ta mer matematikk og norsk, skriver Klassekampen mandag.

Norsk Sykepleierforbund Student har kjempet for disse kravene og er nå fornøyde med at de har vunnet fram.

– Vi har satt disse kravene fordi man må ha gode matte- og norskkunnskaper som sykepleier. Feil i medikamentregning kan ha fatale konsekvenser, og når man dokumenterer, er det viktig at man kan ordlegge seg på en forståelig måte, sier Ingvild Berg Lauritsen, leder i Norsk Sykepleierforbund Student, til Klassekampen.

– Trist og uforståelig

Fagforbundet er imidlertid kritiske til den nye ordningen. Iren Luther, leder for yrkesseksjonen helse og sosial i Fagforbundet, er enig i at sykepleiere må kunne dokumentere og regne skikkelig, men hun mener ikke at økte krav er løsningen.

– Jeg synes det er trist, og jeg kan ikke helt forstå det, sier Luther til Klassekampen.

Iren Luther, leder for yrkesseksjonen helse og sosial Fagforbundet.

Sissel M. Rasmussen

Luther var selv hjelpepleier før hun ble sykepleier, og det hun mener hjalp henne mest på sykepleierstudiet var erfaringen hun hadde med de praktiske sidene av yrket fra tiden som hjelpepleier.

– Noe av det vi ser at studentene sliter mest med og som er noe av årsaken til den høye strykprosenten, er medikamentfortynning. I stedet for at de bare skal regne, burde de også få prøve seg med mel og vann, sier Luther.

• Enorm interesse for alternativ vei til bachelor-grad

Hun mener vi bør se til Sverige der en hjelpepleier kan bli sykepleier etter å ha studert i to år.

– Vi er opptatt av å løfte fram Y-veien, den yrkesfaglige veien. Ved å øke de formelle kravene, mister vi mange som har mye erfaring å bidra med.

{f1}

Svake resultater og stort frafall

Våren 2017 fikk 33 håndplukkede helsefagarbeidere tilbud om studieplass på sykepleiestudiet ved Oslomet-Storbyuniversitetet. Dette var første gangen helsefagarbeidere under 25 år kunne søke sykepleierstudiet direkte etter bestått fagbrev.

Det var Kunnskapsdepartementet som ga Oslomet i oppdrag å gjenomføre en pilot med Y-veitilbud inn i sykepleierutdanningen. Ordningen ble gitt navnet tre-terminsordningen, og ga helsefagarbeidere uten generell studiekompetanse mulighet til å fullføre 3-årig bachelor i sykepleie.

{f2}

Men etter svake resultater og stort frafall for helsefagarbeiderne på bachelorstudiet, ønsket Norsk Sykepleierforbundet (NSF) å avslutte det som var en forsøksordning. De dårlige resultatene kom fram i en rapport Oslomet leverte til Utdanningsdirektoratet om eksamensresultatene for førsteklassen. Den viste at helsefagarbeiderne fikk svakere karakterer enn studentene som kom inn med studiespesialisering. Også strykprosenten var høyere.

• Bare halvparten av helsefagarbeiderne går videre til det andre studieåret på sykepleie

Vil ha en grundigere gjennomgang

Ingeniørene har i mange år hatt en ordning for folk med fagbrev i mekaniske fag. Men mens Y-veien har fungert godt for ingeniører, har det foreløpig vært mer tunggrodd for helsefagarbeidere.

Da NSF sa de ønsket å avslutte prosjektet for et par år siden, etterlyste Luther i Fagforbundet en grundigere gjennomgang av pilotprosjektet.

– Studentene må bli intervjuet – både de som fortsetter og de som har sluttet eller er i permisjon. Hvis vi skal skaffe flere sykepleiere, må vi klare å tilrettelegge studiet så det blir en reell yrkesfaglig vei for helsefagarbeiderne, sa Luther til Fagbladet den gang.

Foreløpig avventer Kunnskapsdepartementet (KD) en rapport fra Oslomet på hvorvidt ordningen bør bli permanent eller ikke.

– Vi kommer til å trenge flere sykepleiere i fremtiden. Derfor er forskning og prøveprosjekter på dette feltet viktig. Vi ser frem til å høre hva slags erfaringer og vurderinger Oslomet har gjort seg, Iselin Nybø (V), forsknings- og høyere utdanningsminister.