Nedprioriterer sitt eget løfte om fagskolesatsing
MÅ VENTE: Regjeringen innfrir ikke sine løfter om et løft for fagskolene i sitt nye statsbudsjettforslag.
Håvard Sæbø
Støre-regjeringen lovet en opptrappingsplan for fagskolene i Hurdalsplattformen. Så langt ligger regjeringen langt bak sitt eget skjema.
kai.hovden@lomedia.no
I forslaget til neste års statsbudsjett har regjeringen lagt 500 nye fagskoleplasser på bordet. Det bryter med Hurdalsplattformen, hvor målet var en opptrapping på tusen nye plasser årlig over fem år.
Presset på skolene øker
Henning Skau, leder av Organisasjon for Norske Fagskolestudenter, er skuffet over regjeringens budsjettforslag.
• Mette Nord: – Prioriteringene i budsjettet viser et klart politisk skifte
– Jeg sitter igjen med en tja-reaksjon på dette. Det er positivt med opptrapping av studieplasser, men med bare 500 nye plasser blir regjeringen hengende enda lenger bak, sier han.
Ifølge Skau fører dette til økt press på en allerede underfinansiert utdanningssektor.
– Studentene kommer til fagskolene uansett, og søkningen har vært økende over flere år. Problemet er at regjeringen ikke følger dette opp med økte bevilgninger, noe som fører til stort økonomisk press for fagskolene, forklarer han.
• Slik påvirker statsbudsjettet lommeboka di
Skau mener budsjettforslaget ikke står i stil med kompetansebehovet i arbeidsmarkedet.
Henning Skau, leder av Organisasjon for Norske Fagskolestudenter.
Kai Hovden
I NHOs kompetansebarometer for 2021 melder to av tre bedrifter at det har et udekket kompetansebehov.
ONF og Skau mener flere fagskoleplasser løsningen, noe som gjør regjeringens planer for 2023 vanskelige å forstå.
– Det er sjeldent at et så tydelig behov i arbeidsmarkedet blir neglisjert, sier Skau.
Etterlyser studentombud
Et annet løfte til fagskolestudentene via Hurdalsplattformen er nasjonalt studentombud.
– Det blir heller ikke innført i forslaget til statsbudsjett, selv om det ville koste kun to millioner kroner, sier Skau.
Han mener dette går på rettssikkerheten løs for fagskolestudentene.
– Ti prosent av fagskolestudentene mangler et slikt tilbud, og på mange av de stedene hvor det finnes en lokal løsning fungerer denne dårlig. Det står i sterk kontrast til universitets- og høgskolesektoren, hvor fri rettshjelp i tviste- og klagesaker omfatter alle studenter, påpeker han.
• Heltidspott er inne i statsbudsjettet: – Tar sikte på at heltidsloven trer i kraft 1. januar
Ingen stor satsing
– Dette er ingen stor satsing. Vi har sett for oss en mye større satsing på dette området, sier Aud Marit Sollid, første nestleder i FLT.
Hun viser til forbundet krav om 100.000 fagskoleplasser gjennom en opptrappingsplan.
– Regjeringen hadde anledning til å gi flere mulighet til å ta en fagskoleutdanning ved å opprette flere studieplasser. De oppretter bare 500 plasser, slår Sollid fast.
Aud Marit Sollid, første nestleder i FLT.
FLT
– Som antatt ble det lagt frem et budsjett for tøffere tider. FLT har forståelse for at det er et stramt budsjett, men vi vil kjempe for våre medlemmers interesser, legger Sollid til.
• Kommunene skal få 2,6 milliarder mer i frie inntekter neste år, foreslår regjeringen
Stadig lenger bakpå
Under Arendalsuka i august inviterte FLT til fagskoledebatt. Her deltok blant andre Jorodd Asphjell, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet. Han ble utfordret på nettopp antall plasser, som heller ikke i år er i tråd med regjeringens egen plattform.
Asphjell var klar på at takten må opp om regjeringen skal nå målet.
«Det betyr at vi trenger 1250 plasser i året for å nå nivået i Hurdalsplattformen», sa Asphjell som svar på regjeringens prioriteringer for 2022.
Forslaget til statsbudsjett for 2023 vil føre til at regjeringen blir liggende enda lenger bak sitt eget mål.