Lønnsoppgjøret 2020:

NHO avviser nye lønnsgarantier. Det kan være dårlig nytt for lavtlønte

NHO-sjef Ole Erik Almlid mener rammen i årets lønnsoppgjør må ligge under 2,9 prosent.

NHO-sjef Ole Erik Almlid mener rammen i årets lønnsoppgjør må ligge under 2,9 prosent.

Leif Martin Kirknes

NHO sikter mot en lønnsvekst på 2,9 prosent i årets lønnsoppgjør. De ønsker heller ikke nye garantiordninger som sikrer automatisk lønnsvekst for lavtlønte grupper.

2020030509425020200305094250

aslak@lomedia.no

Et av kravene til NHO i årets lønnsoppgjør er at det ikke skal opprettes nye lønnsgarantiordninger eller nye bestemmelser med økte forpliktelser.

– Det er en posisjon vi har inntatt før og som ingen bør være overrasket over. Nå innebærer garantiordningene at vi egentlig mister kontrollen over lønnsveksten. Da får vi et trangere og trangere lønnssystem, sier NHO-sjef Ole Erik Almlid til FriFagbevegelse.

Bussjåførene er forbannet foran lønnsoppgjøret. Det kan bli streik fra 4. mai

Garantiordninger skal sikre at ingen blir veldig lavt lønnet. En slik ordning kan for eksempel være at ingen ansatte i en bransje skal havne under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn på 496.400 kroner.

Almlid avviser at NHOs vedtak er dårlig nytt for lavtlønte. Han påpeker at hele lønnssystemet i Norge er rigget sånn at man ønsker å motvirke lønnsforskjeller ved å ha både garantiordninger og lavlønnstillegg.

Nattevaktene vil ha høyere tillegg

Økt kjøpekraft

NHO mener årets hovedoppgjør må sikre styrket konkurransekraft for bedriftene. Det tilsier en ramme på under 2,9 prosent og en innstramming av lønnsveksten sammenlignet med i fjor. Teknisk beregningsutvalg (TBU) har spådd en lønnsvekst på 2,9 prosent for Norges handelspartnere i år. Det må også være taket for lønnsveksten i Norge, påpeker NHO.

LOs krav er økt kjøpekraft for alle medlemmer. Det betyr at lønningene skal stige mer enn prisene. LO vil også at lavtlønte prioriteres og at lønnsøkningene skal tette gapet mellom lønnen til kvinner og menn.

Økende forskjeller er som gift, mener LO-lederen

– På bakgrunn av den økonomiske situasjonen i verden – og med usikkerheten rundt korona-virusets effekt på toppen – er det et samlet representantskap i NHO som går inn for å sikre økt konkurranseevne for norske bedrifter. Lønnsoppgjøret må derfor ha en lavere ramme enn handelspartnerne ute. Det går fint an å la seg kombinere med et ønske om økt kjøpekraft, sier NHO-sjefen.

Offentlig sektor hegner om frontfagsmodellen

Hotell og restaurant

NHO mener dermed vi kan få i både pose og sekk – det vil si økt kjøpekraft og styrket konkurranseevne. Kombinasjonen er bra for begge parter, ifølge Almlid.

– Når norske bedrifter skal ut og konkurrere om oppdragene, vil økt konkurransekraft være med på å skape og sikre nye jobber. Det er det aller viktigste vi kan gjøre for å unngå ulikhet, sier han.

ph

I hotell og restaurant har det vært stor frustrasjon blant LOs medlemmer. Da fjorårets lokale lønnsforhandlinger ble gjennomført i desember, ble resultatet en økning på 15 øre i timen for de hotellansatte i Choice.

De sentrale forhandlingene førte til at de laveste lønnssatsene ble økt med 6 kroner per time. Minstesatsen i tariffavtalen ligger i dag på 167,90 kroner i timen. Til kontrast har eierne tjent inn store summer. Petter Stordalen selv har for eksempel tatt ut 285 millioner kroner i utbytte.

– Det er summen av oppgjøret sentralt og lokalt som må være avgjørende. Samtidig registrerer jeg med alvor korona-virusets effekt på reiselivsnæringen. Både bedriftene og de ansatte er derfor tjent med en fornuftig tilnærming – det vil si at rammen må ligge under 2,9 prosent, sier Almlid.

Økt ulikhet

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen varslet kamp mot økt ulikhet da han nylig holdt sitt innlegg på LOs representantskapsmøte. Han viste til at de 10 prosentene i Norge med høyest lønn opplevde en reallønnsøkning på 107.000 kroner fra 2008 til 2018, mens de 10 prosentene med lavest lønn bare fikk 1.000 kroner mer.

– Jeg har forståelse for diskusjonen om lønnsutviklingen til ulike grupper, sier Ole Erik Almlid.

– De som blir hengende etter i lønnsutviklingen, er heller ikke en del av det organiserte arbeidslivet. Det betyr at arbeidstakere uten tariffavtaler må organisere seg. Da vil denne gruppen få ta del i lønnsutviklingen som ellers i samfunnet gjennom lønnsdannelsen i tariffoppgjørene, sier NHO-sjefen.

Dette er NHOs forhandlingsposisjon før årets lønnsoppgjør:

• God konkurranseevne er en nødvendig betingelse for norsk næringsliv og arbeidsplasser. Det er viktig at det legges til rette for omstilling og økt sysselsetting. Målet er at lønnsveksten i 2020 blir lavere enn hos handelspartnerne.

• Lønnsdifferensiering etter den enkelte bedrifts økonomiske situasjon skal ivaretas gjennom lokale forhandlinger. Ved eventuelle sentrale tillegg bør det derfor skilles mellom de overenskomster som har og de som ikke har lokale forhandlinger.

• Stramme økonomiske rammer må også gjelde for eventuelle reguleringer av overenskomstenes minstelønnssatser.

• NHO-fellesskapet vil i forbindelse med tariffoppgjøret avvise ethvert krav om innføring av nye tjenestepensjonsrettigheter gjennom lovgivning eller tariffavtaler. Dette gjelder både nivå og organisering.

• I forhandlingene om ny AFP er det NHOs målsetting at fundamentet for en omlegging kan bringes inn og vedtas i mellomoppgjøret 2021. Dette må skje gjennom enighet forut for mellomoppgjøret, og ikke avtales i årets oppgjør som en utvidelse av forhandlingsretten i mellomoppgjørsklausulen for 2021.

• Arbeidstid – årlig arbeidstid skal beholdes på dagens nivå.

• Lønnsgarantiordninger – det skal ikke inntas nye ordninger eller inngås nye bestemmelser med økte forpliktelser.

• Det skal ikke innføres nye bestemmelser i tariffavtalene som begrenser bedriftenes adgang til å leie inn arbeidskraft eller bemanningsbedriftenes adgang til å leie ut.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy