Pensjonistleder håper ny regjering vil behandle dem mer som voksne
– Pensjonister og uføretrygdede er ingen enhetlig gruppe, og kanskje kan vi se pensjon i sammenheng med andre elementer som er viktig for dem, for eksempel tannbehandling, bostøtte og slike ting. Dette er det vi ønsker å ha en reell forhandlingsrett på, sier Bjørg Hageløkken.
Kathrine Geard
Pensjonistforbundet har i mange år nektet å skrive under protokollen etter trygdeoppgjøret. Nå håper lederen i Fagforbundets pensjonistutvalg, Bjørg Hageløkken, på bedre samarbeid med en ny rødgrønn regjering.
per.flakstad@fagbladet.no
Målet for pensjonistene er å få en forhandlingsrett som er reell.
– Etter at modellen for pensjonistoppgjøret ble endret i februar i år, er det åpnet for at vi kan forhandle om spørsmål som har betydning for pensjonistene, men som ikke handler om kroner og øre, for eksempel bostøtte, tannbehandling og reformer som kommer pensjonistene til gode, sier Bjørg Hageløkken.
• Slik ble modellen for trygdeoppgjørene endret i februar
Optimist
– Likevel ble årets oppgjør gjennomført på samme måte som tidligere år. Vi fikk lov å legge fram våre krav, og dagen etter presenterte departementet sitt tilbud som vi enten kunne godta eller si nei til. Punktum, fortsetter hun.
Også i år nektet Pensjonistforbundet å underskrive protokollen.
Nå er hun imidlertid mer optimistisk.
– I 2020 ble resultatet av trygdeoppgjøret lagt fram for Stortinget, noe som førte til at vi fikk et bedre resultat. Ut fra hvem som gikk i spissen for å endre det urettferdige systemet vi hadde og tidligere erfaring med de tre partiene som sannsynligvis vil danne en ny regjering både håper og tror jeg at den nye regjeringen vil være mer lydhør og ta pensjonistene på større alvor, sier hun.
Skal ikke tape kjøpekraft
I flere moderate lønnsoppgjør de siste årene har pensjonistene tapt kjøpekraft på grunn av modellen som sier at de skal få gjennomsnittet av lønnstilleggene for yrkesaktive minus 0,75 prosent. Dette ble endret i februar der pensjonistene nå får halvparten av lønnstillegget for de yrkesaktive. Dette sikrer dem fra å tape kjøpekraft i år hvor lønnstilleggene for yrkesaktive er lave.
– Det nye systemet er mer rettferdig, men det er fortsatt viktig for oss å få en forhandlingsrett. Det er ikke slik at vi nødvendigvis vil ha mer penger, men vi vil gjerne ha en reell forhandlingsrett på hvordan pengene skal fordeles. Kanskje er det slik at minstepensjonistene bør få noe mer og de aller rikeste pensjonistene får litt mindre. Pensjonister og uføretrygdede er ingen enhetlig gruppe, og kanskje kan vi se pensjon i sammenheng med andre elementer som er viktig for dem, for eksempel tannbehandling, bostøtte og slike ting. Dette er det vi ønsker å ha en reell forhandlingsrett på, sier Hageløkken.
• Pensjonistene får 3,58 prosent årsvekst i løpende alderspensjon i trygdeoppgjøret
Vil ha plass i beregningsutvalget
Hun mener det også er viktig at pensjonistene får plass i teknisk beregningsutvalg slik at de har oversikt over lønnsutviklingen og prisutviklingen med presise og korrekte tall.
– Det har hendt at vi har blitt presentert for tallene på morgenen før drøftingene starter, og når drøftingen begynner, kommer det andre tall på bordet. Dette skaper unødig forvirring og usikkerhet. Da hadde det vært mye bedre å ha en representant i beregningsutvalget slik at vi hadde den nødvendige oversikten i god tid på forhånd, sier hun.