JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Pensjonistleder håper ny regjering vil behandle dem mer som voksne

– Pensjonister og uføretrygdede er ingen enhetlig gruppe, og kanskje kan vi se pensjon i sammenheng med andre elementer som er viktig for dem, for eksempel tannbehandling, bostøtte og slike ting. Dette er det vi ønsker å ha en reell forhandlingsrett på, sier Bjørg Hageløkken.

– Pensjonister og uføretrygdede er ingen enhetlig gruppe, og kanskje kan vi se pensjon i sammenheng med andre elementer som er viktig for dem, for eksempel tannbehandling, bostøtte og slike ting. Dette er det vi ønsker å ha en reell forhandlingsrett på, sier Bjørg Hageløkken.

Kathrine Geard

Pensjonistforbundet har i mange år nektet å skrive under protokollen etter trygdeoppgjøret. Nå håper lederen i Fagforbundets pensjonistutvalg, Bjørg Hageløkken, på bedre samarbeid med en ny rødgrønn regjering.

2021092110252320210921102523

per.flakstad@fagbladet.no

Målet for pensjonistene er å få en forhandlingsrett som er reell.

– Etter at modellen for pensjonistoppgjøret ble endret i februar i år, er det åpnet for at vi kan forhandle om spørsmål som har betydning for pensjonistene, men som ikke handler om kroner og øre, for eksempel bostøtte, tannbehandling og reformer som kommer pensjonistene til gode, sier Bjørg Hageløkken.

Slik ble modellen for trygdeoppgjørene endret i februar

Optimist

– Likevel ble årets oppgjør gjennomført på samme måte som tidligere år. Vi fikk lov å legge fram våre krav, og dagen etter presenterte departementet sitt tilbud som vi enten kunne godta eller si nei til. Punktum, fortsetter hun.

Også i år nektet Pensjonistforbundet å underskrive protokollen.

Nå er hun imidlertid mer optimistisk.

– I 2020 ble resultatet av trygdeoppgjøret lagt fram for Stortinget, noe som førte til at vi fikk et bedre resultat. Ut fra hvem som gikk i spissen for å endre det urettferdige systemet vi hadde og tidligere erfaring med de tre partiene som sannsynligvis vil danne en ny regjering både håper og tror jeg at den nye regjeringen vil være mer lydhør og ta pensjonistene på større alvor, sier hun.

Pensjonistleder Jan Davidsen: – Pensjonister og trygdede trenger egne tillitsvalgte som kan følge dem til Nav

Skal ikke tape kjøpekraft

I flere moderate lønnsoppgjør de siste årene har pensjonistene tapt kjøpekraft på grunn av modellen som sier at de skal få gjennomsnittet av lønnstilleggene for yrkesaktive minus 0,75 prosent. Dette ble endret i februar der pensjonistene nå får halvparten av lønnstillegget for de yrkesaktive. Dette sikrer dem fra å tape kjøpekraft i år hvor lønnstilleggene for yrkesaktive er lave.

– Det nye systemet er mer rettferdig, men det er fortsatt viktig for oss å få en forhandlingsrett. Det er ikke slik at vi nødvendigvis vil ha mer penger, men vi vil gjerne ha en reell forhandlingsrett på hvordan pengene skal fordeles. Kanskje er det slik at minstepensjonistene bør få noe mer og de aller rikeste pensjonistene får litt mindre. Pensjonister og uføretrygdede er ingen enhetlig gruppe, og kanskje kan vi se pensjon i sammenheng med andre elementer som er viktig for dem, for eksempel tannbehandling, bostøtte og slike ting. Dette er det vi ønsker å ha en reell forhandlingsrett på, sier Hageløkken.

Pensjonistene får 3,58 prosent årsvekst i løpende alderspensjon i trygdeoppgjøret

Vil ha plass i beregningsutvalget

Hun mener det også er viktig at pensjonistene får plass i teknisk beregningsutvalg slik at de har oversikt over lønnsutviklingen og prisutviklingen med presise og korrekte tall.

– Det har hendt at vi har blitt presentert for tallene på morgenen før drøftingene starter, og når drøftingen begynner, kommer det andre tall på bordet. Dette skaper unødig forvirring og usikkerhet. Da hadde det vært mye bedre å ha en representant i beregningsutvalget slik at vi hadde den nødvendige oversikten i god tid på forhånd, sier hun.

MEST LEST:
MEDISIN PÅ AGENDAEN: Hjelpepleier May Brit Bang (f.v.), helsefagarbeider Silje Eike og lærling Madelen Mæland henter ut medisin. Det er tre ansatte på vakt på natta. I dag får de hjelp av en lærling i tillegg.

MEDISIN PÅ AGENDAEN: Hjelpepleier May Brit Bang (f.v.), helsefagarbeider Silje Eike og lærling Madelen Mæland henter ut medisin. Det er tre ansatte på vakt på natta. I dag får de hjelp av en lærling i tillegg.

Jan Kåre Næss

På dette sykehjemmet må alle ansatte jobbe nattevakt

Mats Løvstad

Her er to grunner til at årets lønnsøkning blir høy

LÆRES OPP: Sykepleier André Brautereng(t.v.), veileder på utdannelsen,er prøvekanin når helsefagarbeider Robert Husum skal utføre en sykepleieroppgave. Målet er å kunne avlaste sykepleiere.

LÆRES OPP: Sykepleier André Brautereng(t.v.), veileder på utdannelsen,er prøvekanin når helsefagarbeider Robert Husum skal utføre en sykepleieroppgave. Målet er å kunne avlaste sykepleiere.

Kristin Svorte

Her lærer helsefagarbeider Robert (33) å gjøre sykepleier-oppgaver 

EIGD I CANADA: Bekkeberget barnehage på Gjerdrum er eit av over 300 barnehagebygg som det kanadiske investeringsfondet Brookfield no har eigarkontroll over.

EIGD I CANADA: Bekkeberget barnehage på Gjerdrum er eit av over 300 barnehagebygg som det kanadiske investeringsfondet Brookfield no har eigarkontroll over.

Werner Juvik

Desse barnehagane brukar mykje meir på husleige enn andre. Slik skjer det

KOMPETANSE: Helsefagarbeidere og hjelpepleiere har startet på videreutdanningen «medisinske prosedyrer» som nå er i gang ved Fagskolen Innlandet. Piloten skal inngå i fagskole-studiet «Spesialisering innen klinisk helsefagarbeid».

KOMPETANSE: Helsefagarbeidere og hjelpepleiere har startet på videreutdanningen «medisinske prosedyrer» som nå er i gang ved Fagskolen Innlandet. Piloten skal inngå i fagskole-studiet «Spesialisering innen klinisk helsefagarbeid».

Kristin Svorte

Helsefagarbeidere får ingen garanti for at økt utdannelse vil gi økt lønn  

– Jeg syns det var vanskelig å slutte. Jeg savnet det sosiale ved jobben i mange år. Jeg måtte til slutt godta at sånn var det, forteller Kari-Mette Nymark fra Oslo. Etter å ha prøvd ut mange ulike attføringstiltak for å få fortsette i jobben som hjelpepleier, ga hun til slutt opp.

– Jeg syns det var vanskelig å slutte. Jeg savnet det sosiale ved jobben i mange år. Jeg måtte til slutt godta at sånn var det, forteller Kari-Mette Nymark fra Oslo. Etter å ha prøvd ut mange ulike attføringstiltak for å få fortsette i jobben som hjelpepleier, ga hun til slutt opp.

Yngvil Mortensen

Var hjelpepleier – uføre Kari-Mette mistet pensjonstillegg: – Et ran

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy