Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Til tross for store advarsler både fra arbeidsgiverorganisasjonen NHO og LO, nekter regjeringen å utvide permitteringslengden til 52 uker.

Det bekrefter både arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) i et svar på et skriftlig spørsmål i Stortinget, og statssekretær Vegard Einan (H) på et direkte spørsmål fra FriFagbevegelse.

Det får NHO-direktør Ole Erik Almlid til å reagere meget sterkt.

– Veldig mange av våre bedrifter trenger å få på plass 52 uker før sommeren. Det er fullt mulig å gjøre det fortsatt. Hvis ikke det skjer, frykter jeg at mange bedrifter kommer til å måtte gå til oppsigelser i stedet for videre permitteringer, sier Ole Erik Almlid.

– Det kan allerede skje før sommeren. Derfor må vi få det på plass før sommeren. Da har vi ikke mange dagene på oss, men jeg forventer at det skjer, poengterer NHO-direktøren.

• Her forklarer arbeidsministeren hvorfor han fjerner økte dagpenger igjen

Typisk bedrift

Sist onsdag gjestet han ISS i forbindelse med en kampanje for lærlingplasser. En av landets største private bedrift, med totalt 11 000 ansatte, har vært nødt til å permittere 3 000 ansatte innenfor hotell, mat og flyplassansatte. Ansatte på de tre gruppene representerer åtte av 10 innenfor dette nedtrekket.

– Det er så viktig at permitteringsperioden utvides til 52 uker nå. Hvis det ikke kommer på plass, kommer det til å ramme blant annet reiselivet. Du får ikke tilbake konferansemarkedet ennå.

Luftfarten kommer til å merke det. Det kommer til å være behov for 52 uker så lenge man ikke klarer å holde de permitterte. Da må de sies opp i stedet. Da blir det masseoppsigelser. Det er et sterkt signal. Det må på plass nå, disse 52 ukene, sa Ole Erik Almlid under ISS-besøket.

– Det er hovedsakelig snakk om tre bransjer. Det er luftfart, reiseliv og deler av servicebransjen. Pluss innenfor Verisure og Nokas, de som sitter i sikkerhetskontrollen og er vektere. Dette er veldig store grupper, som har mange ansatte. Fordelen med permitteringslengden, hvis den er lang, er at du beholder kompetansen i bedriften. Så vil noen si at man ikke skal ha den for lang, da får du større mobilitet mellom bransjer. Men med den ledigheten vi har nå er det ikke mange andre jobber å få, sier Ole Erik Almlid.

• Permitterte må få dagpenger i 52 uker, krever LO, NHO og opposisjonen. Regjeringen sier nei

Prioriteringene

Heller ikke forhandlingene på borgerlig side om revidert nasjonalbudsjett rørte ved permitteringslengden. Regjeringen gir kun signaler om at det kan bli en utvidelse etter 31. oktober. Men det er for sent, sier både LO og NHO. Bakgrunnen er oppsigelsestiden, som for mange er på tre måneder. Dermed kan tusenvis av ansatte oppleve å motta oppsigelser midt i sommerferien.

Prisen for en lenge permitteringslengde til 52 uker er satt til 1,8 milliarder kroner.

– Regjeringen prioriterer kutt i formuesskatten i stedet for å sikre arbeidsplasser. Det sier litt om prioriteringene til regjeringen. Samtidig som de rike nyter godt av mindre formuesskatt, sendes arbeidsfolket ut i ledighet. Når både arbeidsgiverne og arbeidstakerne er så opptatt av dette, er det fullstendig umulig å skjønne hvorfor ikke regjeringen skjønner dette, sier forbundsleder i Fellesforbundet, Jørn Eggum til FriFagbevegelse.

Regjeringen står på sitt

Statssekretær Vegard Einan (H) sier at regjeringen følger nøye med på situasjonen, og vil komme tilbake med en vurdering av om det blir behov for å forlenge perioden med fritak fra lønnsplikt ut over de 26 ukene som nå gjelder.

– Regjeringen har hele tiden understreket at dette skal være en midlertidig ordning. I revidert nasjonalbudsjett er det allerede foreslått en utvidelse av fritaksperioden for lønnsplikt fram til 31. oktober, uavhengig av om grensen på 26 uker er nådd, sier han.

– Det norske permitteringsinstituttet har vært sentralt i å løse den akutte og ekstreme krisen samfunnet og arbeidslivet har vært utsatt for. Samtidig har regjeringen innført en rekke tiltak for å bedre situasjonen for industrien og næringslivet generelt. Det har vært riktig å ta mange og kraftige grep for å redusere effektene av krisen i den første fasen. Når vi nå beveger oss over i en annen situasjon, er det viktig for oss å gjøre nøyere vurderinger av de ulike tiltakene vi velger fremover. Også for å sikre at de virker godt sammen, og for permittering er det andre tiltak som kompetanseheving, omstilling og støtteordninger som også skal løse belastningen på arbeidslivet og bedre situasjonen for både arbeidstakere og arbeidsgivere. Vi vet også at mange av de permitterte er tilbake i arbeid, mens mange ikke vil komme tilbake til den jobben de er permittert fra. Da vil videre permittering ikke være riktig løsning, sier Vegard Einan.