NTB

redaksjonen@fagbladet.no

– Vi foreslår å lovfeste at ansatte i skolen kan gripe inn fysisk mot elever for å avverge skade på personer eller vesentlig skade på eiendom, sier Brenna i en pressemelding.

Det skal stilles krav til maktbruken, samt være regler om forebygging, dokumentasjon og meldeplikt når makt blir brukt.

• Miljøarbeider i Oslo-skolen: «Elevene trenger flere voksne og en trygg skolehverdag»

– Norsk skole skal være et sted der barn og unge får utvikle seg i et trygt fellesskap. Lærerne i klasserommet skal være trygge på hvilket handlingsrom de har når det oppstår situasjoner der elever står i fare for å skade seg selv eller andre, sier kunnskapsministeren.

Dagens opplæringslov inneholder ingen regler om når en ansatt kan gripe inn fysisk, selv om det oppstår situasjoner der ansatte i skolen bruker fysisk makt. Det har skapt usikkerhet, og det har, opplyser departementet, kommet flere oppfordringer om å regulere dette.

Kortvarig og skånsomt

Det skal stilles krav til at måten det gripes inn på, skal være så kortvarig og skånsom som mulig.

– For eksempel kan en lærer holde elever fast for å bryte opp en slåsskamp, men grepet skal ikke være sterkere eller vare lengre enn det som er nødvendig for å avverge skaden. All form for fysisk maktbruk overfor barn som har karakter av avstraffelse, er straffbart, skriver regjeringen.

– Tydeligere regler vil ikke i seg selv løse problemene med utagerende oppførsel i skolen. Men reglene vil være én del av løsningen ved at det styrker rettssikkerheten til elever og ansatte i situasjoner hvor det er nødvendig å gripe inn fysisk, sier Brenna.

– Siste utvei

– Å gripe inn fysisk skal være siste utvei, og jeg tror ingen lærere ønsker å komme i slike situasjoner. Nå skal skoleeier jobbe enda mer systematisk med forebygging, sier Brenna.

• Barnehageansatt Ingeborg (21) ble sykmeldt under pandemien. Nå finner hun seg et annet yrke

Hvis vilkårene i loven for å bruke fysisk makt er oppfylt, vil ikke hendelsen kunne regnes som en krenkelse av eleven etter skolemiljøreglene.

– I tillegg må vi jobbe for å koble skolen og hjelpetjenestene tettere sammen. Utagerende oppførsel hos elever har sammensatte årsaker, sier Brenna.

Hvis det blir brukt fysisk makt mot en elev, må det dokumenteres i ettertid, heter det i forslaget. Det skal gis en kort beskrivelse av situasjonen og hva elevens syn på den er.

– Dokumentasjon er viktig for elevenes og de ansattes rettssikkerhet. Samtidig må ikke dokumentasjonskravene bli for tidkrevende i praksis, sier Brenna.

Må melde fra

En lærer som har grepet inn fysisk, skal melde fra til rektor, som så skal informere foresatte. Ved gjentatte eller svært alvorlige situasjoner skal skoleeier varsles.

• Hjelpepleier Robert unngår slagene ved å holde avstand, så pasienten ikke treffer

Regjeringen skriver at de må åpne for noen skjønnsmessige vurderinger i lovteksten. De skal lage veiledningsmateriale om regelverket.

– Jeg er opptatt av at skolelederne skal få tid og bistand til å jobbe godt med sine ansatte for å implementere dette på en god måte. I tillegg vil vi se på hvordan reglene fungerer i praksis, og vi er åpne for å justere etter hvert, sier Brenna.

Forslaget til regulering av fysisk makt i opplæringsloven og privatskoleloven skal etter planen gjelde elever som får leksehjelp og i skolefritidsordningen, elever i grunnskolen og på videregående.

Forslaget sendes nå ut på høring. Dersom det blir vedtatt av Stortinget, kan det tre i kraft 1. august 2024.

©NTB