OLA TØMMERÅS

ola.tommeras@fagbladet.no

Sølvi Kristensen, ledende renholder i Steigen kommune i Nordland med daglig ansvar for fire skoler, eldresenter, boliger for psykisk utviklingshemmede, kommunale boenheter, videregående skole, fysioterapi, Nav og allaktivitetshus med festlokaler og ungdomsklubb, er opprømt over utnevnelsen til Årets renholder.

Renholdet gjøres i en kommune med anstrengt økonomi, der krav om innsparinger og effektivisering og forslag om å sette tjenesten ut på anbud til private har banket på døra mang en gang. Sølvi og kollegene hennes har stått i mange stormer, og kommet styrket ut av dem.

STOLT: ette diplomet skal henge slik at jeg ser det hver dag.

Gjert Are Valberg

Skjønte ingenting

Fagforbundet fikk inn hele 130 nominasjoner på til sammen 90 renholdere før kåringa av årets renholder 2017, en kåring som skjer i forbindelse med renholdernes dag første mandag i desember. Sølvi Kristensen pekte seg ut som en klar vinner av prisen i år.

– Det var veldig overraskende. Jeg skjønte først ingenting, selv ikke da jeg så Stein Guldbrandsen (leder for Seksjon samferdsel og teknisk i Fagforbundet, red. anm.) stå inne på vertshuset på Steigen. Det var virkelig en stor ære. Jeg er beæret, sier Kristensen.

Her får Rattya beskjed om gjev pris på Skype (video)

En lagspiller

I nominasjonen vises det til Sølvis evne som lagspiller, engasjement for faget renhold og hvordan hun har bidratt til å få ansatte gjennom omstillinger og effektivisering. Utenfor Steigen er hun nok mest kjent for suksessfull oppskrift for å stanse konkurranseutsetting.

Fagbladet har tidligere skrevet om Steigen-modellen der renholderne med informasjon og voksenopplæring av politikerne, lyktes i å beholde arbeidsplassene i egenregi. Metodene ble adoptert til andre kommuner, og var starten på det Fagforbundet Nordland fylke kalte akuttutvalg – et utvalg som trår til med kompetanse straks det går rykte om å sette tjenester ut på anbud.

I dag ringer akuttutvalget til Sølvi Kristensen dersom renhold foreslås satt på anbud i andre kommuner.

– Det dreier seg om å imøtegå påstander om renhold, påstander basert på manglende kunnskap. Gjerne framsatt av rådmenn, ordførere eller politikere, sier Kristensen, som ofte brukes til faktasjekk om hvordan ting henger sammen.

Halvverte renholdsbehovet

Og ting henger nøye sammen. På Steigen har Kristensen fått gjennomført en effektivisering som andre kommuner burde merke seg.

– Vi hadde en arbeidsplass med mye rot på kontorene. Da fikk vi arbeidsleder til å forstå hvilken tidstyv rotet representerte, hvor mye tid renholderne brukte til å flytte på saker. Det gikk straks beskjed om å rydde til alle ansatte. Det ble bestilt en lastebil for å hente skrot og unødvendige saker, alle ansatte var med på en dugnad som ble avsluttet med hyggestund til slutt, forteller Kristensen.

Med mer ryddige lokaler var det også lettere å innføre ny frekvens på renholdet.

Resultatet var målbart: Bruk av renholder på arbeidsplassen ble redusert med en kvart stilling, til det halve av hva det hadde vært.

– Tidligere gikk det med 50 prosent stilling av renholderkapasiteten i kommunen til renholdet på denne arbeidsplassen. Nå gjøres jobben med 25 prosent renholderstilling, dels fordi renholderen slipper å flytte på ting og har fått mer åpne flater og dels fordi frekvens på renholdet ble endret. Det er en type effektivisering som ikke dreier seg om at renholderen skal løpe fortere, men som skjer når andre yrkesgrupper får innsyn i renholdernes situasjon, sier Kristensen.

Hun anslår effekten av mer ryddige kontorer og mer åpne flater til å utgjøre ti prosent, og endret frekvens til 15 prosent besparelse i ett årsverk.

– Slike metoder kan kommuner bruke for å effektivisere renhold, dersom de har renholdet i egenregi. Denne typen kommunikasjon forsvinner om renholdet er innleid fra firmaer, påpeker hun.

Slik får du det gullende rent – uten vann

Står på framover

Steigen-renholderne ble berømt for sin måte å informere politikere på, for hvordan de oppnådde bevissthet rundt hva renhold er og hva kommunen faktisk hadde. Det viser seg stadig å være lite kunnskap om dette blant beslutningstakere.

– Vi har oppnådd mye, men har også mye igjen å gjøre. Den kampen fortsetter, lover hun.

– Faglige utfordringer i framtiden?

– Renhold er et yrke i stadig endring. En utfordring nå er økt risiko for smitte i jobben, ved at folk reiser mye mer og tar mer med seg smitte hjem. Det er en side ved HMS-arbeid som vi må jobbe videre med, sier Kristensen.