Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Rådhuset i Stad kommune i Vestland er nyvasket. Det lukter godt og ser innbydende ut fra du går inn hoveddøren og til et hvilket som helst kontor.

De kommuneansatte slipper lukt fra søppel og skitne gulv fordi renholdere som Rebecca Finset Hatlestad har det som sitt levebrød å holde rådhuset rent.

Lunsj i kjelleren

Det nærmer seg tid for lunsj. Rebecca og kollegene hennes har behov for en spisepause. Fra kommunen er beskjeden ikke til å misforstå: Alle renholderne er velkomne i kantina.

Problemer er mangelen på respons. Både Rebecca og de andre renholderne vegrer seg.

– Det sitter langt inne for mange av å oss å ta lunsjen i kantina. Vi føler ikke på den samme tilhørigheten med de andre og tør ikke å ta det siste skrittet, sier Rebecca Finset Hatlestad.

– Det følger liksom med yrket vårt at vi skal gjøre jobben, men ikke bli sett og være til bryderi. Da er det ikke like naturlig at vi benytter oss av kantinetilbudet, utdyper hun.

• Her hilser renholder Wenche på skulpturen av seg selv på Høstutstillingen

I stedet er det et helt annet oppholdssted som blir benyttet som pauserom. Det befinner seg ved siden av vaskerommet i kjelleren under kontorene til administrasjonen i kommunen.

– Når vi spiser der, får vi også en fellesskapsfølelse. Der kan vi være oss selv og ha det fint sammen. Det har blitt en kultur for at vi gjør det på den måten, sier Rebecca.

• Fra grasrota: Du kødder ikke med en renholder

(Se hva kommunen svarer nederst i saken)

Føler på et stigma

Hun ble nylig valgt til leder for Fagforbundet Stad, avdeling 261 og kjemper for synligheten til renholderne. Mange i yrket føler seg stigmatiserte, ifølge Hatlestad.

– Jeg ønsker at renholderne skal bli sett og hørt, understreker hun.

– Bare det å løfte blikket og si «hei» er samtidig en anerkjennelse av at vi er likeverdige kolleger. At vi spiller på samme lag. Folk tenker nok ikke over det en gang, men det betyr utrolig mye, sier Rebecca.

Hun er stolt av yrket sitt, snakker positivt om det ved enhver anledning og fikk enda sterkere tilknytning til det hun og kollegene gjør hver dag etter å ha tatt fagbrev før jul.

Nå er Rebecca renholdsoperatør med fagbrev.

På rådhuset tørker hun støv, tømmer søppel og sørger for renhold av toaletter, ganger og kontorer.

– Jo mer åpen jeg er, desto mer føler jeg at de andre ansatte vil snakke med meg, sier hun.

Les også: Millionprosjekt skal gi renholdere mulighet til å jobbe på dagtid

Fremoverlent arbeidsgiver

Det er rundt 25 renholdere i Stad kommune. De føler seg heldige. Ikke bare følger de normale arbeidstider på dagtid, som tilhører sjeldenhetene i bransjen, men de har også en fremoverlent personalsjef i kommunen.

– Stad kommune er inkluderende, og de gir oss en følelse av å være en del av teamet, forklarer hun.

Renholderne som Rebecca tilbringer tid sammen med hver dag, er mer tilbakeholdne. De foretrekker å innta pausematen i kjelleren på rådhuset når de ikke er på jobb på skoler, sykehjem, barnehager og institusjoner.

– Tilbakemeldingene jeg får, er at vi blir splittet og ikke får vært sammen hvis vi bruker kantina sammen med de andre, forteller Hatlestad.

– Jeg prøver å si at vi kan snakke om hverdagslige ting med de andre i kantina, men det sitter langt inne å bryte opp den rutinen vi har tillagt oss, legger hun til.

Mange renholdere føler seg stigmatiserte, ifølge Rebecca. Derfor ender de ofte med å ta lunsjen i kjelleren.

Privat

I bøttekottet

Det er ikke bare i Stad kommune at renholderne er for seg selv. Rebecca vet om flere kolleger som ikke har et pauserom i det hele tatt. De tar i bruk bøttekottet som oppholdssted i lunsjpausa.

– Når vi tar fagbrevet, er det å tilpasse oss miljøene og omgivelsene en del av opplæringa. Vi skal inn for å gjøre jobben vår og ut igjen etterpå. Det er i hvert fall lett å tolke det som om vi ikke skal bli sett og hørt, forteller hun.

Mammaen til Rebecca, Ingebjørg, er også renholder med fagbrev, i tillegg til å være seksjonsleder for samferdsel og teknisk i Fagforbundet Møre og Romsdal.

– Hun er like mye stolt av meg som jeg er av henne, sier Rebecca.

Som barneskoleelev i 7. klasse hadde ikke Rebecca like mye til overs for renholdere som hun har i dag. Samtidig var ikke skolegangen forbundet med toppkarakter.

Rebecca begynte å pønske på samme yrkesvei som mammaen sin.

– Jeg spurte mamma om hun ville bli stolt av meg som renholder. Det ville hun – uansett om jeg valgte å bli det eller noe annet. Det viktigste for henne var at jeg ble lykkelig. Det er jeg, smiler hun.

Nye tall: Dette er lønna i over 350 yrker

Tar renholdernes sak

Stortingsrepresentant Torbjørn Vereide (Ap) taler renholdernes sak. Han har tidligere kjempet for at ansatte i denne bransjen får normale arbeidstider.

Nå vil han at renholderne – uansett arbeidsplass – skal bli inkludert som likeverdige i fellesskapet på jobb.

– Renholderne gjør en utrolig viktig jobb og bør få den synlige tilstedeværelsen som de fortjener. De skal ikke bli gjemt bort i et bøttekott eller i et pauserom i en kjeller, sier Vereide til FriFagbevegelse.

Han synes det er positivt at Norsk Arbeidsmandsforbund og NHO Service og Handel har fått 4,6 millioner kroner til et renholdsprosjekt. Et av målene er at renholdere skal få jobbe på dagtid.

– Mange renholdere jeg møter sier at de spiser lunsjen i bøttekottet framfor å få i kantina – enten fordi de har fått beskjed om det eller fordi de har en oppfatning av det skal være sånn, sier Vereide.

– Det blir helt feil. Renholderne er en like viktig del av fellesskapet på jobb som resten av oss, mener han.

Stortingsrepresentant Torbjørn Vereide vil ikke at renholderne skal bli gjemt bort på arbeidsplassen sin.

Yngvil Mortensen

Slik svarer kommunen

Ifølge kommunalsjef Astrid Fossheim Paulsen har Stad kommune vært tydelige på at det er viktig å bruke kantina som et felles pauserom. Dette gjelder alle som har arbeidsplassen sin på rådhuset. Også renholderne.

– Å bruke kantina på det aktuelle arbeidsstedet er noe vi vil tydeliggjøre og legge til rette for. Fellesskapet gjennom lunsjen vil styrke oss som organisasjon – uavhengig av arbeidsoppgaver, sier Paulsen.

I i kjølvannet av koronaen er det blitt en kultur for å innta måltidet i lunsjen på ulike steder i rådhuset. Restriksjonene tillot ikke de ansatte å bruke kantina under pandemien.

Nå vil kommunedirektør Åslaug Krogsæter ta tilbake kantina som et felles lunsjrom.

– Dessverre er vi ikke helt der ennå, og dette gjelder ikke bare renholderne. Vi har nylig kommet i gang med en velferdsgruppe som skal ta tak i disse utfordringene, forklarer Paulsen.

• Tar kampen for særaldersgrensene

Skal bedre arbeidsmiljøet

På spørsmål om hva hun tenker om at renholderne bruker kjelleren som oppholdssted i lunsjpausa, svarer hun slik:

– Renholderne arbeider etter en turnus som skifter med jevne mellomrom. Dette for at de skal få arbeide på ulike steder i kommunen og bli kjent med kommunens bygg.

– Når pausene tas der renholderne til enhver tid jobber, vil de også være sammen med andre ansatte på disse stedene.

Kommunen har sammen med de ansatte laget en handlingsplan for å bedre arbeidsmiljøet for renholderne.

– Alt er ikke gjennomført, men vi er i gang med tiltak for å bedre miljøet og sørge for at de føler seg som en del av fellesskapet, sier kommunalsjefen.

Stad ønsker å gjøre nye framstøt for å motivere flere til å ta fagbrev.

– Det vil styrke statusen til renholderne, mener Astrid Fossheim Paulsen.