Øystein Windstad

OYSTEIN.WINDSTAD@FAGBLADET.NO

Hvorfor ser strømregninga vår ut som den gjør? De aller fleste er enige om at det handler om lite regn i Norge og høye gasspriser i Europa. At det også handler om Tyskland som kutter ut atomkraftverk og kullkraft som gir stabil strøm. Samtidig som de erstatter det med solceller og vindkraft som svinger med været. Uenigheten går på hvor mye strøm vi skal sende til utlandet og hvor stor rolle utenlandskablene spiller. Og hvor stor strømregninga vår vil bli.

• Advarer mot at strømregningen vil spise opp lønnsvekst

– Vi kan ta det med ro, det blir bedre

Tor Reier Lilleholt er sjefanalytiker i strømanalyseselskapet Volue Insight. Han har gransket strømmarkedet i 25 år.

– Hva vil du si til forbrukere som er sure, forbanna og rasler med høygaflene når vi ser strømregninga vi får med dagens system?

– Jeg vil gjerne berolige. Om vi ser på snittprisen to år tilbake i tid i 2020. Da hadde vi nesten null-priser i Sør-Norge. Nå har vi veldig høye priser. Tar vi snittet de siste fem årene der vi inkluderer de høye 2021-prisene, er snittet på 35 øre kwt. Tar vi 30 år tilbake i tid har snittprisen vært 30 øre per kwt, sier kraftanalytikeren.

{f1}

• – Det offentlige vil tjene 24 milliarder på strømprisene

Tror strømmen blir noe dyrere

Reier Lilleholt sier de to nye utenlandskablene vil være med å gjøre strømprisene mer stabile og forutsigbare for norske strømkunder:

– Det har ikke skjedd noe dramatisk i dette markedet. Vi er inne i en ekstrem situasjon hvor det er mange ting som er sammenfallene som har gjort at det har blitt veldig dyrt. Den ekstreme toppen her er ikke gunstig for markedet. Det er ingen som ønsker en slik situasjon og at det skal skje så ofte, sier Reier Lilleholt til Fagbladet. Han og kollegaene i Volue Insight har gjort beregninger som sier at strømprisen kommer til å ligge i snitt på rundt 50 øre kwt de neste årene og i «all overskuelig framtid». Med dagens system og marked for utveksling.

• Singel og jobber i barnehage: Ikke nok penger til mat

17 utenlandskabler

Norge har ti luftkabler som kan sende og få strøm fra Sverige, Finland og Russland. I tillegg har vi sju sjøkabler. Det går fire til Danmark, en til Nederland, en til England og en til Tyskland. Kablene til Danmark har vært i drift siden 1970-tallet, luftlinjene har vært der lenge og kabelen til Nederland ble åpnet i 2008. Det er de to siste kablene til England og Tyskland som har skapt stor debatt. Sjøkabelen Nordlink til Tyskland ble satt i drift i september 2020. Ledningen til England åpnet i oktober 2021. En tidligere informasjonssjef i Statoil og fagforeningsmann mener politikerne må begrense hvor mye strøm vi sender til utlandet. Han advarer om at vi får mindre lønnsvekst og reallønnsnedgang som følge av økte strømpriser.

• De fleste fikk dårligere råd i fjor blant annet grunnet strøm

– Samfunnet tjener på kablene

Per Arne Vada er næringspolitisk rådgiver i Energi Norge, en interesseorganisasjon for de som lager og selger strøm i Norge. Han sier de to nye strømkablene ikke har ført til veldig mye høyere strømpriser i høst, og viser til en utregning gjort av Thema Consulting. Analyseselskapet estimerer at kablene til England og Tyskland har ført til 12 kwt økt strømpris:

– Det er ikke den prisvirkningen vi forventer over lang sikt. Det er også slik at disse kablene er samfunnsøkonomisk lønnsomme. Norge tjener ganske gode penger på kraftutvekslinga. Det er et gode som kommer til kommuner og offentlig velferd. Blant annet på grunn av det offentlige og statlige eierskapet.

SAMFUNNET TJENER: Per Arne Vada er sivilingeniør og rådgiver i Energi Norge. Han viser til at det offentlige eier det meste av kraften og at samfunnet har mye å tjene på et fritt strømmarked med eksport og import til utlandet.

Caroline Roka / Energi Norge

Tror på gode betingelser for industrien

– Økte strømpriser kan føre til mindre forbruk og det er frykt for at det kan føre til tap av industriarbeidsplasser. Hva tenker du om de samfunnsøkonomiske sidene ved høyere strømpris?

– Vi skjønner at man blir bekymret når man plutselig står oppe i en prissituasjon ingen hadde sett for seg, men om vi tar de rette grepene nå vil vi også i framtida ha et kostnadseffektivt og konkurransedyktig kraftsystem og gode rammebetingelser for kraftintensiv industri. Lønnsomhet i alle ledd i verdikjeden er viktig. Endringer i konsumentoverskudd er en del av den samfunnsøkonomiske analysen som ligger til grunn for at de nye kablene har fått konsesjon, sier Vada. Han mener det bør satses på sparetiltak og økt fornybar utbygging for å redusere prisene.

Tror kablene vil føre til 10 øre dyrere strøm

Reier Lilleholt og Volue Insight regner med at de to utenlandskablene i snitt vil føre til ti øre dyrere strøm over tid og ved normale forhold.

– Om vi ikke hadde hatt de to nyeste utenlandskablene, hvordan ville det ha påvirket prisene i høst?

– Vi har hatt kabelutveksling i 50 år og det har gitt de prisene vi har. Prisene ville vært det dobbelte av det vi simulerer i et normalt år. Kanskje 20–30 eller opp mot 50 øre lavere uten disse to kablene. Hadde ikke de to nyeste kablene vært der, ville vi fortsatt hatt høye priser fordi gassprisen er så høy. Høy gasspris ville uansett smitta inn på det norske markedet, sier Reier Lilleholt som understreker at dagens priser er et ekstremt unntak.

– Ikke rør Acer

Både Vada i Energi Norge og analytiker Reier Lilleholt mener det er en dårlig idé å reforhandle eller gå ut av Acer-avtalen. Begge tror vi vil få billigst strøm med hjelp av dagens marked. Reier Lilleholt tror at politisk styrt og regulert strøm vil svi mer på regninga.

– Noen forbrukere kan tenke at dette markedet ikke har vært en veldig god tjener for oss når vi ser på strømregninga?

– Da tenker vi kan se på hva som har lagd markedsprisene gjennom 30 år. Det er alltid en konkurranse som setter prisene. Om politikerne skulle bestemt prisene tror jeg ikke de ville satt de lavere enn markedet. De ville ha redda enhver kommuneøkonomi med å sette strømprisene høyere. Jeg har ingen tro på at et politisk styrt marked ville vært bedre. Jeg har tro på de profesjonelle aktørene så lenge det er konkurranse og et fritt marked. Dette frie markedet vil være det viktigste verktøyet for lavest mulig pris, sier sjefanalytiker Reier Lilleholt.