KATHRINE GEARD

kathrine.geard@fagbladet.no

– Jeg må hente pælane(*1), sier Bård-Henrik Vikerheim (50) og forsvinner ut av styrhuset.

Skjærgårdstjenestens båt «Heia» har ligget en grytidlig morgenstund rett ved sin egen base på Skjærhalden, øst på Kirkøy i Hvaler kommune.

Skylaget har sprukket opp. Solskinn og havbleike omslutter skjærgårdsriket.

Nå kommer endelig bonden vi har ventet på ryggende ned slippen med traktorhenger´n full av sauer.

Vikerheim skifter til et par grønne gummistøvler. Snart myldrer 64 sauer inn på fordekket og farger det brunt av møkk. Pælane kommer til sin rett.

– Vi skal flytte sauene til sommerbeite på Nordre Sandøy, forklarer han.

SMÅ FAGMILJØ – DYREPLEIER: Tragedien 22. juli endret Jeanettes yrkesvalg.

LAST: Sauer fra en gård på Kirkøy på vei ombord.

Kathrine Geard

TRANGT: Fordekket blir fullt når 64 sauer skal fraktes til sommerbeite.

Kathrine Geard

Fra før har Skjærgårdstjenesten kjørt sauer til Akerøya og geiter til Tisler. I morgen skal de transportere noen geiter til Herføl. Det er fire av hele 833 øyer, holmer og skjær i Hvaler kommune.

– Det blir fire-fem turer om våren og det samme når dyra skal hjem om høsten. Det sparer oss for mye klipping.

Jobber i fuglereservat og nasjonalpark

Frakt av dyr til sommerbeite er bare en liten del av det Skjærgårdstjenesten på Hvaler driver med.

Om våren er det strandrydding, som også enkelte skoleklasser og andre frivillige er med på. Da plukker de marint søppel fra havet som er drevet i land.

– Vi begynner å rydde så fort frosten slipper, sier Vikerheim.

BASEN: Skjærgårdstjenesten holder til i Skjærhalden. Den minste båten «Måken» benytter de ved strandrydding.

Kathrine Geard

Ikke minst i områdene som utgjør Ytre Hvaler nasjonalpark.

– Det er der vi legger mest krutt inn til å begynne med. Det har også litt med at det er et fuglereservat. Vi må jobbe ferdig innen 15. april for da stenger reservatet. Fuglene hekker, og vi kan ikke gå i land lenger, forteller Vikerheim.

De gjør også andre ryddeoppgaver for nasjonalparken som fjerning av uønskede arter og beskjæring av krypeiner, for å stagge at skjærgården gror igjen. Et sted fjernet de en hel bukt med rynkeroser.

SMÅ FAGMILJØ – KREMATØR: Yngve sier sjelden hva han jobber med: – Da må jeg forklare resten av kvelden.

FORBEREDT: I Skjærgårdstjenesten må de ha praktisk sans og kunne håndtere ulike verktøy.

Kathrine Geard

Rydder etter båtfolket

En hovedoppgave i sommerhalvåret er ellers å klippe gress og beskjære vegetasjonen i alle friområder opparbeidet av Miljødirektoratet og Oslofjordens friluftsråd (OF). Her henter de også avfall som fritidsbåtfolk har brakt med seg ut og tømmer, vasker og etterser toaletter.

AVFALL: I friluftsområdene er det satt opp røde buer der båtfolket kan kaste søpla si.

Kathrine Geard

OMFANG: På en sesong henter de cirka 2500 sekker.

Kathrine Geard

I hver uthavn er det oppført små røde boder med toalett og avfallsdunker til papp og papir, glass, metall, plast og restavfall.

– Når skolene tar ferie, henter vi søppel fire-fem dager i uka. På en sesong henter vi rundt 2500 sekker, forteller Vikerheim.

De rekker ikke innom alle steder på en dag. På denne junidagen står den østlige runden for tur. Men først skal dyra settes i land. Sauene tumler ut og sprer seg på enga i Tesebukta mens Vikerheim spyler dekket reint.

SMÅ FAGMILJØ – BRUKERSTYRT PERSONLIG ASSISTENT: Morten og Kari har holdt sammen i 24 år. Hun bestemmer alt han gjør.

SMULT FARVANN: Sauene holder seg i ro under overfarten.

Kathrine Geard

MØKK: Masse møkk ligger igjen etter sauene. Spyling må til.

Kathrine Geard

To ansatte

Han og kollega Steinar Andreassen (50) er de eneste ansatte i tjenesten. Men for tida har de med seg ukraineren Denys Khoroshyi (38) to dager i uka for at han skal få språkpraksis.

Det beste med jobben er at de er ute i naturen og ordner seg sjøl, synes Vikerheim. Den største utfordringen er at de kan føle seg utilstrekkelige, og at mange vil ha tak i dem og få ting gjort når det er som travlest.

– Det hadde vært fint med flere hender om våren. Men det er det ikke rom for økonomisk.

TRESPANN: Bård-Henrik Vikerheim, Denys Khoroshyi og Steinar Andreassen.

Kathrine Geard

SPRÅK: Denys Khoroshyi gjør norskoppgaver mellom stoppene. Vikerheim hjelper til.

Kathrine Geard

Finansieringen er et spleiselag mellom Miljødirektoratet, medlemskontingenten i OF og vertskommunene langs hele Oslofjorden.

– Vi skulle gjerne rydda mer mange ganger. Innimellom går vi grundigere til verks, men vi kan ikke gjøre det overalt. Finplukker vi et sted er det andre steder som gror igjen.

– Men hva gjør dere om vinteren?

– Da driver vi med vedlikehold og skjøtselsarbeid. Vi får også byggeprosjekter via OF. I fjor snekret vi en gapahuk.

SMÅ FAGMILJØ – AKTIVITØR: Anita blir omtalt som en unik aktivitør: – Det har mye å si for helsa for de som bor her.

TOSPANN: Bård-Henrik Vikerheim og Steinar Andreassen veksler på å være skipper og matros.

Kathrine Geard

Flytende tømmestasjon

Vikerheim er ansatt i kommunen med den formelle tittelen båtfører/driftsleder. Det inkluderer ansvar for kontoroppgaver.

Ellers deler kollegene på alt og veksler på å være skipper og matros. I dag er det Andreassen som fører den 14 meter lange katamaranen stødig mellom øyene og inn mot svaberg og brygger.

Vi stopper i Tordenskioldbukta der det er en flytende tømmestasjon for båtfolkets septiktanker. Hvaler har i mange år hatt forbud mot å tømme dodritt i havet.

TORDENSKIOLDBUKTA: En flytende tømmestasjon for båtfolkets septiktanker og annet avfall.

Kathrine Geard

LUKTFRI: Samlesekken for søppel ligger nedsenket i vann.

Kathrine Geard

På flytebrygga er det også to svære konteinere til avfall. Søpla ligger i digre samlesekker nedsenka under vann og blir naturlig avkjølt slik at det ikke oppstår lukt. 

– Sekkene rommer fem kubikk. Er de fulle, må vi løfte dem med krana, sier Vikerheim.

Men etter mye regn og dårlig båtvær er det visst lite søppel å hente. Det holder å fiske plastposene opp med en lang båtshake.

Server naboene

Med 17-18 knops marsjfart går vi nordover mot nabokommunen Sarpsborg. Vi skal hente et nytt bord, sette det ut på Kjerringholmen midt i Skjebergkilen, og ta med det gamle.

Sarpsborg og Halden er også deres ansvarsområde, men Skjærgårdstjenesten drifter og vedlikeholder bare områder som er lettest tilgjengelig med båt. Her er det mest landfaste friområder som kommunenes parkavdelinger tar seg av.

– Det vi gjør mest for dem er å legge ut badebøyer og flåter om våren og hente dem inn om høsten. Ellers prøver vi å stille opp når de ber om noe, sier Vikerholm.

KRANFØRER: Steinar Andreassen løfter et nytt bord som skal ut på øya inn på tørr grunn.

Kathrine Geard

Framme på Kjerringholmen litt seinere er det for ulendt å bære bordet over svabergene, men for grunt til å komme helt inn mot sletta der bordet skal stå.

Etter litt rådslagning velger de å bruke krana for å løfte bordet fra båten over vann og inn på land. Det gamle morkne bordet som Vikerheim og Khoroshyi har hentet kommer samme vei tilbake.

RETUR: Det gamle bordet, som skal kastes, tar de med tilbake.

Kathrine Geard

Illeluktende sel og hval

Vikerheim har teknisk fagskole og var industrimekaniker før han begynte i Skjærgårdstjenesten i 2018. Praktisk sans og yrkesretta båtfører-kompetanse klarer man seg ikke uten i denne jobben.

– Men det viktigste er kanskje at du tåler å bli møkkete. Nesa kan ikke være for fintfølende, sier Vikerheim og ler.

SØPPELDEKK: Fordekket begynner å fylles av avfallsposer de har hentet inn.

Kathrine Geard

Én ting er tømming av dasser og søppel, men innimellom må de også fjerne døde og illeluktende sel eller hval som har strandet på uegnede steder.

– Det dukket opp en død hval ved gjestebryggene på Skjærhalden. Den taua vi ut til Tisler, så gikk den til krabbene der.

HJEMMEBANE: Begge de ansatte er vokst opp i Hvaler kommune og kjenner farvannet godt.

Kathrine Geard

Begge er vokst opp og bor på Hvaler. Lokalkunnskapen de besitter er gull verdt. Det samme er nevenyttighet.

– Vi gjør alt sjøl fra å fikse på båten, til å snekre og vedlikeholde, påpeker Andreassen.

For å føre Skjærgårdstjenestens båt kreves skipsførersertifikat Dekksoffiser klasse 6 (D6) som gjelder fartøy i næring i lengde 8-24 meter i fartsområde «liten kystfart eller mindre».

GODVÆR: Det beste ved jobben er å få være ute i naturen og styre seg sjøl, synes Vikerheim.

Kathrine Geard

KLIPPEJOBB: Bård-Henrik Vikerheim i sving på Singleøya.

Kathrine Geard

Kantine i det fri

På Hvalers nordligste øy, Singleøya, er det avfallsbuer å tømme i seks viker på rekke og rad. Gress og vegetasjon skal også trimmes.

Vikerheim går i gang med en kraftig plugg av en kantklipper mens ukraineren forsøker å dra i gang gressklipperen. Den vil ikke starte og først etter iherdig skruing får de liv i den. Men en skjærende lyd forteller at noe er galt. Det trengs en større reparasjon enn de kan gjøre her ute.

Like godt å sette seg på svaberget med matpakke og kaffe. Det er tid for lunsj.

PLUNDER: Steinar Andreassen og Denys Khoroshyi forsøker å fikse gressklipperen.

Kathrine Geard

KANTINE: Ingen sak å spise lunsjen i det fri i dag.

Kathrine Geard

I kikkerten

Etterpå fortsetter vi på avfallsrunden. Vikerheim tar opp kikkerten. Han har fått øye på noe hvitt. Vi svinger inn til svaberget.

Han hopper i land og plukker opp en plastdunk. Siste ordinære anløp er Filletassen før vi seiler inn til Skipstad på Asmaløy, der fergeleiet lå før tunnelen kom. Her bærer karene i land alle søppelposene de har hentet og slenger dem i en konteiner.

Helt ferdig er vi likevel ikke. Siste post på programmet er en sving ut til den sørlige øya Herføl.

HERFØL: Vegetasjonen må holdes nede ellers gror det igjen.

Kathrine Geard

I Kaffebukta klipper, raker og kvister de grundig før vi går til nærmeste brygge og henter om bord noen gamle vinduer en hytteeier vil bli kvitt.

– Vi tar sånne små fraktjobber. Vi er avhengig av litt inntekter for å få det til å gå rundt.

På kurs hjemover til Skjærhalden glir vi gjennom et sund i lav fart.

I nasjonalparken er det fem knops fartsgrense. En fritidsbåt fyker uanfektet forbi oss i stor fart.

– Det er nok akkurat fem knop det der, sier Bård-Henrik Vikerheim tørt.

*1 Dialektord for gummistøvler.