Små fagmiljø
HUSKY: Dyrepleier Jeanette Dahl med sin egen hund Sif på undersøkelserommet.
Kathrine Geard
Tragedien 22. juli endret Jeanettes yrkesvalg
Jeanette Dahl var tett på regjeringskvartalet da bomben smalt 22. juli 2011. Opplevelsen fikk henne til å tenke over hva hun egentlig hadde lyst til her i livet. Svaret var å jobbe med dyr.
kathrine.geard@fagbladet.no
En svart labrador har fått operert beinet og ligger urørlig mens dyrepleier Aina Svanevik bandasjerer.
På et annet bord holder May Helen Kristoffersen på å klargjøre en liten pelsdott av en hund som skal operere kneet. Hun får litt bistand når pasienten gis lokalbedøvelse.
– Jeg hjelper henne med å legge en nerveblokk, forklarer Jeanette Dahl som bare er innom på en kort visitt.
BEDØVELSE: Jeanette Dahl hjelper kollega May Helen Kristoffersen (t.v.) med å legge en nerveblokk.
Kathrine Geard
Dyrepleieren har mammapermisjon, men har tatt seg fri for å vise Fagbladet rundt på Fredrikstad dyrehospital.
Med rundt 70 medarbeidere, hvorav cirka 30 dyrepleiere og assistenter, er dette en av landets største dyreklinikker.
Her har Dahl vært ansatt siden hun ble ferdig utdannet dyrepleier fra den danske yrkesfagskolen Hansenberg Organia i 2015. Før det hadde hun også sin praksis på hospitalet.
Yrket blir ofte beskrevet som sykepleier for dyr. Men slik ser ikke dyrepleierne på seg sjøl.
Sammenliknet med humanmedisin, er dyrepleier på klinikk både sykepleier, portør og radiograf. Og på mindre klinikker gjerne også laborant og resepsjonist.
LES MER OM SMÅ FAGMILJØ: Morten og Kari har holdt sammen i 24 år. Hun bestemmer alt han gjør
INNGREP: Hunden gjøres klar til kneoperasjon.
Kathrine Geard
– Det er et regelverk for dyrehelsepersonell i Norge, men der er det ingen definisjon på hva en dyrepleier kan gjøre, forteller Dahl.
I teorien kan en dyrepleier gjøre det veterinæren, sjefen, sier at hun kan gjøre.
– Vi er allsidige arbeidstakere som er nødt til å kunne mye forskjellig, sier hun som sitter i faggruppa for dyrepleiere i Fagforbundet.
Jeg jobber ikke helt som en veterinær, men får den samme nærkontakten med dyrene.
Jeanette Dahl
Operasjoner er så klart veterinærenes eller kirurgenes domene.
– Men hvis de mener at du kan kjøre anestesi eller ta tannbehandling, som vi er opplært til gjennom dyrepleierutdanninga, så kan du det.
Norsk dyrepleier- og assistentforening (NDAF) jobber for å få et klarere regelverk.
ETTERPÅ: Aina Svanevik med hund som har operert og fått en ekstern fiksering på beinet som skal rette ut en vekstmisdannelse.
Kathrine Geard
Bransje i sterk vekst
Dyrepleierne er en liten medlemsgruppe i Fagforbundet. I Norge har yrkesutdanninga bare eksistert siden 1990-tallet.
Dyrepleierutdanning
Det første kullet dyrepleierstudenter ble tatt opp ved Veterinærhøgskolen i 1994. Den ettårige utdanninga ble utvidet til toårig i 2003, og i 2015 ble dyrepleierutdanninga en treårig bachelorutdannelse.
Utdanninga kan tas ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås eller ved Universitetet i Nord (Bodø).
Men bransjen de jobber i, har hatt en sterk vekst i seinere år.
En oversikt viser at det er mer enn 500 dyreklinikker, veterinærer, dyresykehus og dyrehospital i Norge. Det er flere store kjeder, men blant aktørene finnes alt fra store bedrifter til bitte små, der én veterinær kanskje har én assistent.
– Hvis du jobber på en klinikk med to dyrepleiere, må du virkelig være med på alt. Hos oss blir det færre ulike oppgaver, sjøl om jeg også tar litt røntgenbilder, blodprøver og andre ting, sier Dahl.
LES MER OM SMÅ FAGMILJØ: Yngve sier sjelden hva han jobber med: – Da må jeg forklare resten av kvelden
VEGGPRYD: I korridoren henger portretter av alle ansatte - med hver sin hund.
Kathrine Geard
Etterutdanning i kattemedisin
Hun har to lengre etterutdanninger i akuttmedisin og kattemedisin, samt en etterutdanning i anestesi og smertelindring fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i Ås.
På hospitalet er hun en del av det faste operasjonsteamet.
– Min hovedoppgave er å passe på at pasienten har trygg narkose og overvåke alt av vitale parametere. Jeg skal sørge for at det går fint fra pasientene sovner til de våkner igjen.
Samtidig sørger hun for at kirurgen får den hjelpen og det utstyret som trengs.
Turnus og følge av pasienten fra A til Å
De jobber i turnus og har både dag-, kvelds- og nattevakter.
På en typisk arbeidsdag opererer de gjerne fem pasienter på rekke og rad, andre ganger er det enda travlere.
– Er jeg kun på operasjon, følger noen andre pasienten videre etter at jeg har fjerna intubasjonstuben, forteller Dahl.
Atferdsmessig har katt og hund vidt forskjellige språk. Det er ofte derfor det blir krasj mellom dem.
Jeanette Dahl
Når hun innimellom er på «forberedelsen» og «postoperativ/overvåkingsavdelinga», følger hun pasienten fra A til Å. Gir premedisinering, legger narkose, klipper pels, desinfiserer, følger med inn, gjennom og ut av operasjonen, vekker og sjekker at alt er greit med pasienten.
ADSKILT: Hund og katt legges inn på hver sin post, eller stall, som det heter på dyrehospitalet.
Kathrine Geard
Flere huskyer som følge av «Game of Thrones»
Klinikken behandler bare smådyr, type kjæledyr med pels og skjell. Hund og katt dominerer pasientlista. Men kanin, hamster, marsvin, rotter, skilpadder, og fugler som undulat, nymfeparakitt og ara-papegøye hører også med.
De får av og til inn dyr som øgler og slanger, men mer sjeldne arter anbefaler de at spesialistveterinærer på eksotiske dyr tar seg av.
Det er trender i kjæledyrhold også. Fugler i bur er ikke så vanlig som før. Trolig fordi folk har innsett at mange fugler trenger mye mer stimuli enn burlivet gir, tror Dahl.
Mens alle ulvene som opptrer i «Game of Thrones», har ført til at husky-hunder er blitt superpopulære igjen.
– Opp her, Sif!
Dahl får sin egen seks år gamle Alaska-husky til å hoppe opp på benken i undersøkelsesrommet der prøver og målinger tas. Hennes valg av hund skyldes ikke fantasy-serien. Hun vokste opp med rasen og var som barn veldig glad i dyr.
LES MER OM SMÅ FAGMILJØ: Anita blir omtalt som en unik aktivitør: – Det har mye å si for helsa for de som bor her
UNDERSØKELSE: Jeanette har fått Sif opp på benken.
Kathrine Geard
22. juli ble en vekker
Det skulle likevel en bombe til før hun fant veien til dyrepleieryrket.
Dahl jobbet i pressebyrået Bullpress, 200 meter unna regjeringskvartalet, da bomben smalt 22. juli 2011. Hendelsen fikk henne til tenke over hva hun egentlig hadde lyst til her i livet. Svaret var å jobbe med dyr, og valget falt på dyrepleierutdanning framfor et lengre løp for å bli veterinær.
– Jeg jobber ikke helt som en veterinær, men får den samme nærkontakten med dyrene.
Fredrikstad dyrehospital
• Et av Norges største dyrehospital.
• Rundt 70 medarbeidere, hvorav cirka 30 dyrepleiere.
• Har mange spesialister og får henvist pasienter fra hele landet.
• Utfører både akutte og planlagte standardoperasjoner, som kan være alt fra et røket korsbånd eller kneskåler ute av ledd til livmorbetennelse og keisersnitt.
• Mange pasienter har sykdommer som gikt og kreft. Behandlingen av kreft hos dyr er ikke kommet riktig så langt som for mennesker. For dyr handler det om å gi god livskvalitet, og å holde sykdommen i sjakk lengst mulig.
Matmor og matfar kan også være vriene
Selv om Dahl bare har hund, er hun like glad i katt og altså spesialist på sistnevnte dyr.
– Atferdsmessig har katt og hund vidt forskjellige språk. Det er ofte derfor det blir krasj mellom dem. Om hunden er kjempeglad, så logrer den med halen. På katt så betyr det «jeg er sur, hold deg unna», forklarer hun.
TANNSTELL: Behandling av tenner inngår i dyrepleierutdanninga.
Kathrine Geard
Pasientene kan være både enkle og vriene, men det kan også matmor og matfar.
– Hvis de er veldig tett på dyret og ikke tør slippe det fra seg, kan det bli vanskelig for oss å gjøre jobben vår.
Av og til må de bruke mye tid på å få folk til å forstå alvoret i situasjonen og hva som må gjøres eller ikke gjøres. Har et dyr for omfangsrike skader eller store plager av sykdom, kan det beste være å la det slippe.
– Det er ikke noen hyggelig beskjed å gi, men noen ganger er det anbefalingen, sier Dahl.
BUR: Sif må en tur inn på «venteværelset».
Kathrine Geard
Endret holdning til behandling av dyr
Dyremedisin har ikke statlig støtte. Det betyr at eierne må ta hele regninga med mindre de har forsikring.
Holdningen til å betale for pleie og behandling av kjæledyr har endret seg betydelig de siste tiåra.
En bedre lønn kunne gjort at man følte seg litt mer verdsatt og lettere kunne sett for seg å bli værende i yrket.
Jeanette Dahl
Tidligere var avlivning det rådende moralsk aksepterte alternativet. I dag er det helt vanlig å oppsøke veterinær med syke kjæledyr, og flere enn før forsikrer dyrene sine.
– Vi kan behandle så lenge dyret har det godt. Men med en gang det går på livskvaliteten løs, må vi si at det er nok.
STORT: Hospitalet der Jeanette, May Helen og Aina jobber, utfører et høyt antall operasjoner og behandlinger på en av landets største dyreklinikker.
Kathrine Geard
Selvmordstanker blant dyrepleiere
Forskning viser at veterinærer sliter oftere med selvmordstanker enn folk i andre yrker, og at det blant annet har sammenheng med avlivning av dyr. Nesten 30 prosent av veterinærer i Norge har det siste året følt at livet ikke er verdt å leve.
Også blant dyrepleiere og klinikkassistenter er dårlig psykisk helse et problem, viser en rapport fra Fagforbundet.
16 prosent av dem som deltok i undersøkelsen, hadde hatt selvmordstanker.
Samtidig sliter mange med å skille jobb og privatliv, med mye overtid og liten mulighet til å påvirke arbeidsmengde, samt manglende respekt fra ledere.
Stor gjennomtrekk
Hele 85 prosent venter ikke å bli værende i yrket på grunn belastninger på psykisk helse. Gjennomsnittsalder for å forlate yrket er bare 32 år.
Dahl er blitt 37 år og synes det er litt vanskelig å svare på om hun blir i yrket. Men hun tror ikke hun kan ha samme type stilling med turnus og nattarbeid gjennom hele arbeidslivet.
– Jeg kjenner at det blir litt tyngre med stadig veksling mellom de ulike vaktene for hvert år.
GODTERI: Hundesnacks må til når man skal på sykehus.
Kathrine Geard
Har tro på fagorganisering
Dahl har stor tro på effekten av at flere dyrepleiere organiserer seg i Fagforbundet.
– Da kan vi få rydda litt opp og forbedre faktorer som kan bidra til å forlenge yrkeskarrieren til flere i gruppa. Sammen er vi sterke!
Dyrepleier er et lavlønnsyrke, og det virker også negativt med tanke på stress, arbeidsmengde og overtid.
Det er bare tillegg som følge av turnus og etterutdanning som gjør at Dahl har en grei lønn.
Mange dyrepleiere kan nok føle på at de står på og jobber «ræva» av seg for en luselønn, påpeker Dahl.
– En bedre lønn kunne gjort at man følte seg litt mer verdsatt og lettere kunne sett for seg å bli værende i yrket.
VANLIGSTE DYR: Hund og katt er de største pasientgruppene.
Kathrine Geard
– Mest solskinnshistorier
Hun mener dyrepleierne må få være med i planleggingen av arbeidshverdagen, kanskje bli representert i ledergrupper, og at den enkelte klinikk må ha mer fokus på mental helse.
– Det er jo trist når vi mister pasienter, som vi gjør med jevne mellomrom.
VILKÅR: Jeanette Dahl tror bedre lønn og medbestemmelse på arbeidsplassen må til for at dyrepleiere skal bli gamle i yrket.
Kathrine Geard
De prøver å legge fra seg jobben når de går hjem, men det er ikke alltid så enkelt.
– Heldigvis har vi nok solskinnshistorier til at det veier opp for det negative. Jeg hadde jo ikke vært i yrket hvis det ikke var for det.
– Hva er det beste ved denne jobben?
– Det er muligheten til å jobbe med dyr i kombinasjon med at jeg er på et arbeidssted som gir meg anledning til å utvikle meg faglig.
På skjorta til Dahl står det «dyrepleier» etterfulgt av mer kryptiske CertVNECC. Det står for Certificate in Veterinary Nursing Emergency and Critical Care.
De ansatte oppfordres til å ta videreutdanning som arbeidsgiveren dekker. Det finnes mange muligheter til faglig utvikling. Ikke bare kurs, men også etterutdanninger som kobles på tittelen.
LES MER OM SMÅ FAGMILJØ: Et tilfeldig møte på Oslo S ga Morten drømmejobben
HUSKY: Dyrepleier Jeanette Dahl med sin egen hund Sif på undersøkelserommet.
Kathrine Geard
HUSKY: Dyrepleier Jeanette Dahl med sin egen hund Sif på undersøkelserommet.
Kathrine Geard
kathrine.geard@fagbladet.no
En svart labrador har fått operert beinet og ligger urørlig mens dyrepleier Aina Svanevik bandasjerer.
På et annet bord holder May Helen Kristoffersen på å klargjøre en liten pelsdott av en hund som skal operere kneet. Hun får litt bistand når pasienten gis lokalbedøvelse.
– Jeg hjelper henne med å legge en nerveblokk, forklarer Jeanette Dahl som bare er innom på en kort visitt.
BEDØVELSE: Jeanette Dahl hjelper kollega May Helen Kristoffersen (t.v.) med å legge en nerveblokk.
Kathrine Geard
Dyrepleieren har mammapermisjon, men har tatt seg fri for å vise Fagbladet rundt på Fredrikstad dyrehospital.
Med rundt 70 medarbeidere, hvorav cirka 30 dyrepleiere og assistenter, er dette en av landets største dyreklinikker.
Her har Dahl vært ansatt siden hun ble ferdig utdannet dyrepleier fra den danske yrkesfagskolen Hansenberg Organia i 2015. Før det hadde hun også sin praksis på hospitalet.
Yrket blir ofte beskrevet som sykepleier for dyr. Men slik ser ikke dyrepleierne på seg sjøl.
Sammenliknet med humanmedisin, er dyrepleier på klinikk både sykepleier, portør og radiograf. Og på mindre klinikker gjerne også laborant og resepsjonist.
LES MER OM SMÅ FAGMILJØ: Morten og Kari har holdt sammen i 24 år. Hun bestemmer alt han gjør
INNGREP: Hunden gjøres klar til kneoperasjon.
Kathrine Geard
– Det er et regelverk for dyrehelsepersonell i Norge, men der er det ingen definisjon på hva en dyrepleier kan gjøre, forteller Dahl.
I teorien kan en dyrepleier gjøre det veterinæren, sjefen, sier at hun kan gjøre.
– Vi er allsidige arbeidstakere som er nødt til å kunne mye forskjellig, sier hun som sitter i faggruppa for dyrepleiere i Fagforbundet.
Jeg jobber ikke helt som en veterinær, men får den samme nærkontakten med dyrene.
Jeanette Dahl
Operasjoner er så klart veterinærenes eller kirurgenes domene.
– Men hvis de mener at du kan kjøre anestesi eller ta tannbehandling, som vi er opplært til gjennom dyrepleierutdanninga, så kan du det.
Norsk dyrepleier- og assistentforening (NDAF) jobber for å få et klarere regelverk.
ETTERPÅ: Aina Svanevik med hund som har operert og fått en ekstern fiksering på beinet som skal rette ut en vekstmisdannelse.
Kathrine Geard
Bransje i sterk vekst
Dyrepleierne er en liten medlemsgruppe i Fagforbundet. I Norge har yrkesutdanninga bare eksistert siden 1990-tallet.
Dyrepleierutdanning
Det første kullet dyrepleierstudenter ble tatt opp ved Veterinærhøgskolen i 1994. Den ettårige utdanninga ble utvidet til toårig i 2003, og i 2015 ble dyrepleierutdanninga en treårig bachelorutdannelse.
Utdanninga kan tas ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås eller ved Universitetet i Nord (Bodø).
Men bransjen de jobber i, har hatt en sterk vekst i seinere år.
En oversikt viser at det er mer enn 500 dyreklinikker, veterinærer, dyresykehus og dyrehospital i Norge. Det er flere store kjeder, men blant aktørene finnes alt fra store bedrifter til bitte små, der én veterinær kanskje har én assistent.
– Hvis du jobber på en klinikk med to dyrepleiere, må du virkelig være med på alt. Hos oss blir det færre ulike oppgaver, sjøl om jeg også tar litt røntgenbilder, blodprøver og andre ting, sier Dahl.
LES MER OM SMÅ FAGMILJØ: Yngve sier sjelden hva han jobber med: – Da må jeg forklare resten av kvelden
VEGGPRYD: I korridoren henger portretter av alle ansatte - med hver sin hund.
Kathrine Geard
Etterutdanning i kattemedisin
Hun har to lengre etterutdanninger i akuttmedisin og kattemedisin, samt en etterutdanning i anestesi og smertelindring fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i Ås.
På hospitalet er hun en del av det faste operasjonsteamet.
– Min hovedoppgave er å passe på at pasienten har trygg narkose og overvåke alt av vitale parametere. Jeg skal sørge for at det går fint fra pasientene sovner til de våkner igjen.
Samtidig sørger hun for at kirurgen får den hjelpen og det utstyret som trengs.
Turnus og følge av pasienten fra A til Å
De jobber i turnus og har både dag-, kvelds- og nattevakter.
På en typisk arbeidsdag opererer de gjerne fem pasienter på rekke og rad, andre ganger er det enda travlere.
– Er jeg kun på operasjon, følger noen andre pasienten videre etter at jeg har fjerna intubasjonstuben, forteller Dahl.
Atferdsmessig har katt og hund vidt forskjellige språk. Det er ofte derfor det blir krasj mellom dem.
Jeanette Dahl
Når hun innimellom er på «forberedelsen» og «postoperativ/overvåkingsavdelinga», følger hun pasienten fra A til Å. Gir premedisinering, legger narkose, klipper pels, desinfiserer, følger med inn, gjennom og ut av operasjonen, vekker og sjekker at alt er greit med pasienten.
ADSKILT: Hund og katt legges inn på hver sin post, eller stall, som det heter på dyrehospitalet.
Kathrine Geard
Flere huskyer som følge av «Game of Thrones»
Klinikken behandler bare smådyr, type kjæledyr med pels og skjell. Hund og katt dominerer pasientlista. Men kanin, hamster, marsvin, rotter, skilpadder, og fugler som undulat, nymfeparakitt og ara-papegøye hører også med.
De får av og til inn dyr som øgler og slanger, men mer sjeldne arter anbefaler de at spesialistveterinærer på eksotiske dyr tar seg av.
Det er trender i kjæledyrhold også. Fugler i bur er ikke så vanlig som før. Trolig fordi folk har innsett at mange fugler trenger mye mer stimuli enn burlivet gir, tror Dahl.
Mens alle ulvene som opptrer i «Game of Thrones», har ført til at husky-hunder er blitt superpopulære igjen.
– Opp her, Sif!
Dahl får sin egen seks år gamle Alaska-husky til å hoppe opp på benken i undersøkelsesrommet der prøver og målinger tas. Hennes valg av hund skyldes ikke fantasy-serien. Hun vokste opp med rasen og var som barn veldig glad i dyr.
LES MER OM SMÅ FAGMILJØ: Anita blir omtalt som en unik aktivitør: – Det har mye å si for helsa for de som bor her
UNDERSØKELSE: Jeanette har fått Sif opp på benken.
Kathrine Geard
22. juli ble en vekker
Det skulle likevel en bombe til før hun fant veien til dyrepleieryrket.
Dahl jobbet i pressebyrået Bullpress, 200 meter unna regjeringskvartalet, da bomben smalt 22. juli 2011. Hendelsen fikk henne til tenke over hva hun egentlig hadde lyst til her i livet. Svaret var å jobbe med dyr, og valget falt på dyrepleierutdanning framfor et lengre løp for å bli veterinær.
– Jeg jobber ikke helt som en veterinær, men får den samme nærkontakten med dyrene.
Fredrikstad dyrehospital
• Et av Norges største dyrehospital.
• Rundt 70 medarbeidere, hvorav cirka 30 dyrepleiere.
• Har mange spesialister og får henvist pasienter fra hele landet.
• Utfører både akutte og planlagte standardoperasjoner, som kan være alt fra et røket korsbånd eller kneskåler ute av ledd til livmorbetennelse og keisersnitt.
• Mange pasienter har sykdommer som gikt og kreft. Behandlingen av kreft hos dyr er ikke kommet riktig så langt som for mennesker. For dyr handler det om å gi god livskvalitet, og å holde sykdommen i sjakk lengst mulig.
Matmor og matfar kan også være vriene
Selv om Dahl bare har hund, er hun like glad i katt og altså spesialist på sistnevnte dyr.
– Atferdsmessig har katt og hund vidt forskjellige språk. Det er ofte derfor det blir krasj mellom dem. Om hunden er kjempeglad, så logrer den med halen. På katt så betyr det «jeg er sur, hold deg unna», forklarer hun.
TANNSTELL: Behandling av tenner inngår i dyrepleierutdanninga.
Kathrine Geard
Pasientene kan være både enkle og vriene, men det kan også matmor og matfar.
– Hvis de er veldig tett på dyret og ikke tør slippe det fra seg, kan det bli vanskelig for oss å gjøre jobben vår.
Av og til må de bruke mye tid på å få folk til å forstå alvoret i situasjonen og hva som må gjøres eller ikke gjøres. Har et dyr for omfangsrike skader eller store plager av sykdom, kan det beste være å la det slippe.
– Det er ikke noen hyggelig beskjed å gi, men noen ganger er det anbefalingen, sier Dahl.
BUR: Sif må en tur inn på «venteværelset».
Kathrine Geard
Endret holdning til behandling av dyr
Dyremedisin har ikke statlig støtte. Det betyr at eierne må ta hele regninga med mindre de har forsikring.
Holdningen til å betale for pleie og behandling av kjæledyr har endret seg betydelig de siste tiåra.
En bedre lønn kunne gjort at man følte seg litt mer verdsatt og lettere kunne sett for seg å bli værende i yrket.
Jeanette Dahl
Tidligere var avlivning det rådende moralsk aksepterte alternativet. I dag er det helt vanlig å oppsøke veterinær med syke kjæledyr, og flere enn før forsikrer dyrene sine.
– Vi kan behandle så lenge dyret har det godt. Men med en gang det går på livskvaliteten løs, må vi si at det er nok.
STORT: Hospitalet der Jeanette, May Helen og Aina jobber, utfører et høyt antall operasjoner og behandlinger på en av landets største dyreklinikker.
Kathrine Geard
Selvmordstanker blant dyrepleiere
Forskning viser at veterinærer sliter oftere med selvmordstanker enn folk i andre yrker, og at det blant annet har sammenheng med avlivning av dyr. Nesten 30 prosent av veterinærer i Norge har det siste året følt at livet ikke er verdt å leve.
Også blant dyrepleiere og klinikkassistenter er dårlig psykisk helse et problem, viser en rapport fra Fagforbundet.
16 prosent av dem som deltok i undersøkelsen, hadde hatt selvmordstanker.
Samtidig sliter mange med å skille jobb og privatliv, med mye overtid og liten mulighet til å påvirke arbeidsmengde, samt manglende respekt fra ledere.
Stor gjennomtrekk
Hele 85 prosent venter ikke å bli værende i yrket på grunn belastninger på psykisk helse. Gjennomsnittsalder for å forlate yrket er bare 32 år.
Dahl er blitt 37 år og synes det er litt vanskelig å svare på om hun blir i yrket. Men hun tror ikke hun kan ha samme type stilling med turnus og nattarbeid gjennom hele arbeidslivet.
– Jeg kjenner at det blir litt tyngre med stadig veksling mellom de ulike vaktene for hvert år.
GODTERI: Hundesnacks må til når man skal på sykehus.
Kathrine Geard
Har tro på fagorganisering
Dahl har stor tro på effekten av at flere dyrepleiere organiserer seg i Fagforbundet.
– Da kan vi få rydda litt opp og forbedre faktorer som kan bidra til å forlenge yrkeskarrieren til flere i gruppa. Sammen er vi sterke!
Dyrepleier er et lavlønnsyrke, og det virker også negativt med tanke på stress, arbeidsmengde og overtid.
Det er bare tillegg som følge av turnus og etterutdanning som gjør at Dahl har en grei lønn.
Mange dyrepleiere kan nok føle på at de står på og jobber «ræva» av seg for en luselønn, påpeker Dahl.
– En bedre lønn kunne gjort at man følte seg litt mer verdsatt og lettere kunne sett for seg å bli værende i yrket.
VANLIGSTE DYR: Hund og katt er de største pasientgruppene.
Kathrine Geard
– Mest solskinnshistorier
Hun mener dyrepleierne må få være med i planleggingen av arbeidshverdagen, kanskje bli representert i ledergrupper, og at den enkelte klinikk må ha mer fokus på mental helse.
– Det er jo trist når vi mister pasienter, som vi gjør med jevne mellomrom.
VILKÅR: Jeanette Dahl tror bedre lønn og medbestemmelse på arbeidsplassen må til for at dyrepleiere skal bli gamle i yrket.
Kathrine Geard
De prøver å legge fra seg jobben når de går hjem, men det er ikke alltid så enkelt.
– Heldigvis har vi nok solskinnshistorier til at det veier opp for det negative. Jeg hadde jo ikke vært i yrket hvis det ikke var for det.
– Hva er det beste ved denne jobben?
– Det er muligheten til å jobbe med dyr i kombinasjon med at jeg er på et arbeidssted som gir meg anledning til å utvikle meg faglig.
På skjorta til Dahl står det «dyrepleier» etterfulgt av mer kryptiske CertVNECC. Det står for Certificate in Veterinary Nursing Emergency and Critical Care.
De ansatte oppfordres til å ta videreutdanning som arbeidsgiveren dekker. Det finnes mange muligheter til faglig utvikling. Ikke bare kurs, men også etterutdanninger som kobles på tittelen.
LES MER OM SMÅ FAGMILJØ: Et tilfeldig møte på Oslo S ga Morten drømmejobben