Statsbudsjettet
Spekter: – Vi må unngå panikk og effektivisere offentlig sektor
– Våre folkevalgte må ikke bli drevet av handlingspanikk og velge løsninger som på kort sikt gir økonomisk innsparing, men som på lenger sikt bidrar til mindre effektivitet, lavere produktivitet og dermed økte kostnader, sier Anne-Kari Bratten.
Ole Palmstrøm
Den viktigste oppgaven er å få bukt med den galopperende prisveksten, og holde renta nede. Samtidig må vi nå unngå handlingspanikk, sier administrerende direktør i Arbeidsgiverforeningen Spekter, Anne-Kari Bratten
tips@fagbladet.no
Statsbudsjettet for 2023 er et stramt budsjett, og det blir åpenbart svært krevende for mange av Spekters medlemmer. I tillegg til kraftige skatteskjerpelser for næringslivet ligger det også inne betydelige innstramminger for offentlig sektor, ifølge Bratten.
• Mette Nord: – Prioriteringene i budsjettet viser et klart politisk skifte
– Alt kan ikke lenger løses med oljepenger
– De tidene da utfordringene kunne løses ved å bruke mer oljepenger er forbi. Samtidig må ikke våre folkevalgte bli drevet av handlingspanikk. De må ikke velge løsninger som på kort sikt gir økonomisk innsparing, men som på lenger sikt bidrar til mindre effektivitet, lavere produktivitet og dermed økte kostnader, sier hun.
• Heltidspott er inne i statsbudsjettet: – Tar sikte på at heltidsloven trer i kraft 1. januar
Omstilling har alltid vært et kjennetegn ved norsk arbeidsliv, men alvoret i situasjonen gjør omstillingsbehovet enda viktigere. Derfor mener Spekter at det nå må settes i verk tiltak for å øke produktiviteten i offentlig sektor.
Vil effektivisere offentlig sektor
– Alle kriser byr på muligheter. Jeg vil derfor sterkt oppfordre regjeringen til å hente frem igjen Produktivitetskommisjonens anbefalinger for omstilling av offentlig sektor. Flertallet i kommisjonen støttet Arbeidstidsutvalgets forslag om endringer i arbeidstidsreglene slik at de er bedre tilpasset dagens behov. I tillegg presiserte kommisjonen behovet for mindre detaljstyring i offentlig sektor, sier Bratten, og mener det er viktig at vi får mer ut av hver krone vi bruker.
– Det er typisk norsk å samles om brede forlik i krevende tider og saker. Det er stort behov for nye reformer for å løse utfordringene Norge står overfor, og både i politikken og i trepartssamarbeidet bør vi ha dette for øyet, sier Bratten.
– Norges Bank leverer i pengepolitikken, regjeringen leverer i finanspolitikken gjennom å stramme inn oljepengebruken. Nå må vi som parter i arbeidslivet levere vårt bidrag gjennom en ansvarlig inntektspolitikk tilpasset den økonomiske situasjonen. Vi må holde igjen lønnsveksten, sier Bratten.
• Kommunene skal få 2,6 milliarder mer i frie inntekter neste år, foreslår regjeringen
– Norge trenger et nytt solidaritetsalternativ
Spekter ønsker en ny samfunnskontrakt i trepartssamarbeidet – slik regjeringen og partene i arbeidslivet var enig om gjennom Solidaritetsalternativet på begynnelsen av 1990-tallet.
– Historien har vist at frontfagsmodellen har vært viktig for økonomisk verdiskaping og velferd. Likevel frykter jeg at modellen utfordres fremover, fordi stadig flere arbeidstakergrupper mener at den ikke passer for dem. Spekter mener at Norge er tjent med at vi fortsatt samler oss om frontfaget. Det er viktig at vi ikke får en lønnskamp mellom privat og offentlig sektor, sier Bratten.
• Slik påvirker statsbudsjettet lommeboka di
Alternativet til frontfagsmodellen er en desentralisert lønnsdannelse.
– En slik modell vil kunne gi større lønnsforskjeller, mindre kontroll med lønnsveksten og høyere konfliktnivå i arbeidslivet. Det er ikke det vi trenger nå, sier Anne-Kari Bratten.