Streiken i private omsorgsbedrifter og barnehager trappes opp fra mandag
Mandag trappes streiken i private omsorgsbedrifter og barnehager med NHO-avtale ytterligere opp. Da vil 144 medlemmer av Fagforbundet og FO være i streik.
Ida Søraunet Wangberg
Mandag tas ytterligere 24 medlemmer fra Fagforbundet og FO ut i streik. Da blir totalt 144 medlemmer være i streik.
per.flakstad@fagbladet.no
Medlemmene er fordelt på 18 virksomheter. Noen av dem har streikende ansatte fra før, men i denne uttaket er det også virksomheter som til nå ikke har hatt ansatte i streik, ifølge Fagforbundet.
Dette er den ene av to pågående streiker med NHO. Den har pågått siden 9. januar.
• Tar en for laget: Her streiker barnehageansatte for kollegaene sine
Store lønnsforskjeller
Bakgrunnen for konflikten er forskjellsbehandling av yrkesgruppene i disse områdene både innad i avtalen og sammenliknet med tilsvarende yrker i det offentlige.
I 2019 valgte NHO å løfte lønnen til sykepleierne i en av disse avtalene med titusenvis av kroner for at de skulle tjene om lag like bra som sykepleiere i sykehus og kommuner. Dermed oppstod det enda en urett, sammenliknet med andre høyskoleutdannede, skriver Fagforbundet på sin nettside.
• Streik i private sykehjem: To NHO-streiker i gang fra midnatt
Fagforbundet: – NHO må bære ansvaret
Ifølge forhandlingsleder Anne Green Nilsen må motparten, NHO Service og Handel bære ansvaret for at streiken blir utvidet fra mandag.
– Vi har lagt på bordet et helhetlig forslag som kunne ha løst begge de to pågående streikene i NHO-området, altså private omsorgsvirksomheter og private helsevirksomheter. Når NHO ikke en gang vilsvare oss på forslag som kunne ha endt streiken, så mener vi det er direkte ansvarsløst. Det betyr at vi må trappe opp en konflikt i private omsorgsbedrifter som vi mener kunne vært løst, sier hun til Fagforbundets nettside.
• Streik i private omsorgsbedrifter
NHO: – Uansvarlige krav
Nina Melsom, direktør for område arbeidsliv i NHO, mener kravene fra Fagforbundet er uansvarlige.
– Vi er opptatt av at lønningene skal være konkurransedyktige samtidig som de skal gjenspeile lønnsevnen til bedriftene i dette markedet. Det er ikke ansvarlig når Fagforbundet og Parat har krevd økninger i minstelønnssatsene langt over frontfaget for ansatte med høyskoleutdanning og tilleggsutdanning, skrev hun i en e-post til Fagbladet i forbindelse med en tidligere artikkel.
– Tariffavtalen det nå forhandles om er i likhet med de fleste tariffavtaler mellom LO og NHO en minstelønnsavtale og setter med andre ord et lønnsgulv. Deretter er det opp til lokale parter å forhandle særavtaler. Våre bedrifter i denne avtalen er delvis bundet av lengre rammeavtaler med det offentlige som ikke tar høyde for lønnsøkninger i dette omfanget for 2021, skrev Melsom.
• Slik er det å streike med strenge smitteverntiltak
– Har foreslått en plan
– Vi er i en helt spesiell situasjon med pandemi og økonomiske nedgangstider. Det har vi tatt inn over oss og foreslått en plan som over tid retter opp urettferdighetene som er skapt. Gjennom mange år har våre medlemmer sakket etter alle andre sammenliknbare avtaleområder. Slik kan det ikke fortsette. Vi tar likevel ansvar og foreslår relativt små skritt på veien til rettferdige løsninger, sier Anne Green Nilsen.
Hun sier at mange av virksomhetene har lokale avtaler som sikrer de ansatte bedre vilkår enn minstelønna i tariffavtalen. For disse virksomhetene vil det ikke koste noe å lage et bedre sikkerhetsnett i bunnen av avtaleverket.
– Det er bare virksomheter som systematisk har spart på å underbetale folkene sine som får svi på grunn av ny tariffavtale med høyere minstelønn, sier Nilsen.