Ida Søraunet Wangberg

ida.wangberg@fagbladet.no

For ansatte i privat barnevern, rusomsorg og psykiatri kan det være vanskelig å streike uten at det blir fare for liv og helse.

Derfor har Fagforbundet-medlemmene i Regnbuen barnehage i bydel Alna i Oslo ikledd seg gule streikevester istedet. 18 av barnehagens ansatte er tatt ut i streik, og fire av dem står streikevakt i minusgrader og snøvær, etter at Fagforbundet trappet opp streiken mot NHO i forrige uke. Konflikten omfatter ansatte i kommersielle og ideelle virksomheter innenfor blant annet barnevern, rusomsorg, psykiatri, pleie og omsorg – og noen barnehager.

• Barnehagesjekken: Her kan du se hva din barnehage bruker pengene på

Fra onsdag morgen er Fagforbundet også i streik etter brudd i forhandlingene om pleie- og omsorgsoverenskomsten med NHO, som blant annet omfatter private sykehjem. Les mer om streiken her.

• Her streiker Fagforbundets medlemmer nå

Innenfor gjerdet samler flere storøyde barn seg.

– Skal dere på tur?

For det er jo vanligvis det som bruker å skje når refleksvestene hentes fram.

– I dag er det jobben vår å stå her, forklarer de streikende.

Det er første gangen de streiker, og daglige streikemøter på Teams er en god støtte.

• Fare for dyrepleierstreik i Oslo og Bergen – kan bli NHO-streik nummer tre

Streiker for fellesskapet

Frelsesarmeen meldte seg inn i NHO for noen år siden. Derfor er de ansatte i Regnbuen barnehage omfattet av en tariffavtale som bare kalles 453. Det var opprinnelig en tariffavtale for kinoansatte, men har blitt vanlig i private omsorgsbedrifter. Fagforbundet er ikke fornøyd med avtalen, fordi den har mye lavere minstelønnssatser enn det som gjelder i stat og kommune.

Akkurat i Regnbuen barnehage, og de andre Frelsesarmeen-barnehagene har de ansatte bedre lokale betingelser enn det som ligger i 453.

– Vi har en ganske grei særavtale, som gjør at vi ikke ligger så mye lavere enn ansatte i kommunale barnehager. Så for oss er dette først og fremst en streik for fellesskapet, sier Kristin Helene Adams, som er tillitsvalgt for Fagforbundet i barnehagen.

TAR EN FOR LAGET: Kristin Helene Adams og de andre ansatte i Frelsesarmeens barnehager har gode særavtaler som gjør at de ikke tjener så mye mindre enn sine kollegaer i kommunale barnehager. De synes likevel det er viktig at andre på samme tariffavtale uten like gode særavtaler skal få høyere lønn.

Ida Søraunet Wangberg

– Flere selskaper innenfor NHO med samme tariffavtale har ikke like bra særavtale som oss. Da får de ansatte mye lavere lønn enn de som gjør de samme jobbene i stat og kommune. Så da står vi opp for dem, for det er ikke nødvendigvis sånn at de kan stå opp for det selv. Da gjør vi det, i solidaritet, fortsetter Adams.

Mange av dem som omfattes av tariffavtalen, jobber i omsorgsinstitusjoner der en streik raskt ville kunne føre til fare for liv og helse, og dermed bli stoppet.

Men også i barnehagen har streiken konsekvenser.

• Streik i private sykehjem: To NHO-streiker i gang fra midnatt

Støtter streiken

På grunn av streiken må mange barn holdes hjemme fra barnehagen, og barnehagen har redusert åpningstid.

Narvender Kumar, som kommer for å hente de to barna sine i barnehagen i 15-tiden, forteller at streiken skaper problemer.

– Den gjør det litt vanskelig, både for barn og foreldre, sier Kumar.

STØTTER STREIKEN: Streiken har gjort det vanskelig for foreldrene i barnehagen, forteller Narvender Kumar, som har to barn i barnehagen. Likevel har han forståelse for de streikende, som bussjåfør var han selv i streik for ikke lenge siden.

Ida Søraunet Wangberg

Når han får høre at streiken handler om at ansatte i privat virksomhet skal få samme lønn som de som gjør samme jobb i det offentlige, mener han likevel at det er verdt det.

– Jeg jobber som bussjåfør, og var selv i streik for ikke så lenge siden. Så det kravet støtter jeg, sier Kumar.

Frelsesarmeen kritisk til streikeuttaket

En høy andel av Fagforbundets medlemmer som er tatt ut i streik, jobber i Frelsesarmeens barnehager.

Annette Gilbrant, virksomhetsleder i Frelsesarmeens barnehager, er fortvilet over situasjonen, spesielt i Regnbuen barnehage, der 18 ansatte er tatt ut i streik.

– Vi er sterkt kritiske til at man velger å bruke barnehager som lønnskamparena under en pandemi, og at dette rammer en enkelt barnehage så hardt. Barna her har hatt et turbulent år – det har vært smitte og karantene i barnehagen, og lite kontinuitet siden mars i fjor. Vi har respekt for arbeidslivets spilleregler, og til vanlig tenker jeg at det er sånn det her fungerer, men dette er jo mer en sympatistreik, og jeg stiller spørsmål ved om det er lurt å ramme barna så hardt, sier Gilbrant til Fagbladet.

KRITISK: Virksomhetsleder i Frelsesarmeens barnehager, Anette Gilbrant, er fortvilet over at streikeuttaket i Regnbuen barnehage rammer barna i barnehagen.

Frelsesarmeen

Hun mener streikeuttaket i barnehagene er så stort at det blir umulig å opprettholde tilbudet til barn med spesielle behov eller barn med foreldre i samfunnskritiske yrker.

Ber Frelsesarmeen ta ansvar

Berit Tevik, leder i Fagforbundet Barn og oppvekst i Oslo, mener streikeuttaket som er gjort er forsvarlig.

– Frelsesarmeen er veldig klar over at dersom vi hadde tatt ut medlemmene våre i andre omsorgsinstitusjoner, ville det raskt blitt tvungen lønnsnemnd. Vi er villige til å se på løsninger for hvordan vi kan ivareta barn med spesielle behov, for å unngå at streiken skal gå utover dem, og det har vi også sagt til Frelsesarmeen. Men å gå ut på denne måten mener jeg er en dårlig måte å håndtere streiken på, ved å forsøke å gi medlemmene våre dårlig samvittighet og stille Fagforbundet i et dårlig lys, sier Tevik.

AVVISER KRITIKK: Berit Tevik, leder i Fagforbundet Barn og oppvekst Oslo, mener Frelsesarmeen heller burde legge press på NHO for å få slutt på streiken, framfor å kritisere Fagforbundet.

Birgit Dannenberg

Hun mener Frelsesarmeen må ta ansvar for det valget de gjorde da de meldte seg inn i NHO i 2014.

– Frelsesarmeen tok et bevisst valg om å gå fra Virke til NHO. De visste godt hvilke andre virksomheter som var der, og at de gikk over til en tariffavtale dårligere vilkår. Jeg synes det er trist at en ideell drifter som Frelsesarmeen, med et så godt rykte, velger å være en del av en arbeidsgiverorganisasjon som NHO, der mange av de andre virksomhetene er kommersielle. Jeg skjønner ikke grunnlaget for å ha barnehagene tilknyttet en så dårlig avtale, sier fagforeningslederen, og oppfordrer Frelsesarmeen til å legge press på NHO for å imøtekomme kravene framfor å kritisere Fagforbundet.

Bekymret for barnas liv og helse

Annette Gilbrant mener likevel dette ikke er riktig tidspunkt for å ta ut så mange ansatte i én barnehage i streik.

– Har du forståelse for argumentet om at det er vanskelig å ta ut medlemmer i andre virksomheter på grunn av fare for liv og helse?

– Jeg er bekymret for disse barnas liv og helse, svarer Gilbrant.

Frelsesarmeen har i sine særavtaler lønnsbestemmelser som ligger likt med eller over Fagforbundets krav i forhandlingene.

– Vil dere legge press på NHO for å få en slutt på streiken?

– Vi har vært tydelige på at vår oppfordring om å gå tilbake til forhandlingsbordet gjelder begge parter, sier Gilbrant.

Uansvarlig, mener NHO

Nina Melsom, direktør for område arbeidsliv i NHO, mener kravene fra Fagforbundet er uansvarlige.

– Vi er opptatt av at lønningene skal være konkurransedyktige samtidig som de skal gjenspeile lønnsevnen til bedriftene i dette markedet. Det er ikke ansvarlig når Fagforbundet og Parat har krevd økninger i minstelønnssatsene langt over frontfaget for ansatte med høyskoleutdanning og tilleggsutdanning, skriver hun i en e-post til Fagbladet.

– Fagforbundet mener Virke og Spekter som organiserer andre private omsorgsbedrifter har avtaler med bedre lønns- og arbeidsvilkår enn NHO. Hvorfor kan dere ikke tilby samme vilkår som deres konkurrenter?

– Tariffavtalen det nå forhandles om er i likhet med de fleste tariffavtaler mellom LO og NHO en minstelønnsavtale og setter med andre ord et lønnsgulv. Deretter er det opp til lokale parter å forhandle særavtaler. Våre bedrifter i denne avtalen er delvis bundet av lengre rammeavtaler med det offentlige som ikke tar høyde for lønnsøkninger i dette omfanget for 2021, skriver Melsom.

STÅR PÅ SITT: Nina Melsom, direktør for område arbeidsliv i NHO, mener NHO allerede har strukket seg langt i forhandlingene.

Leif Martin Kirknes

Hun deler Frelsesarmeens kritikk mot streikeuttaket i barnehagene.

– Vi respekterer Fagforbundets formelle rett til å beslutte streikeuttaket. Vi reagerer likevel på at Fagforbundet velger å ta ut barnehagene, barnevern og omsorgsbedrifter i streik nå. De ansatte som tas ut i streik i barnehagene, ligger allerede over det som er kravet i forhandlingene. Her rammer man sårbare grupper med et uttak som i liten grad er representativt for konflikten, skriver hun.

– Frelsesarmeen er bekymret over hvordan streiken rammer barnehagene deres, og oppfordrer begge parter til å sette seg ned ved forhandlingsbordet for å få slutt på streiken. Vil dere følge den oppfordringen?

– Alle involverte parter har et felles ansvar for å finne en løsning på streiken. Det var derfor vi også kom med et nytt tilbud 13. januar som innfrir flere av kravene motparten har kommet med. Flere av stillingsgruppene har fått tilbud om over 30.000 kr. i økning på begynnerlønn, i tillegg har de fått tilbud om en 10 års lang ansiennitetsstige. Vi har allerede strukket oss langt i dette forslaget, avslutter Melsom.

Store forskjeller

NHO-avtalen det nå er konflikt om, har lavere minstelønnssatser enn det som gjelder for ansatte med samme jobber, utdanning og erfaring i stat og kommune.

For eksempel er en miljøterapeut med tre års høyskoleutdanning sikret 50.000 kroner mer i startlønn i det statlige barnevernet enn i en privat barnevernsinstitusjon.

NHO-avtalen har ingen ansiennitetsstige. Det betyr at man ikke er sikret å gå opp i lønn, selv om man har jobbet på samme sted i mange år. Med maks ansiennitet i det statlige barnevernet er den samme miljøterapeuten sikret 150.000 mer i året enn sine kollegaer som er omfattet av NHO-avtalen i en liknende stilling, med like lang utdanning og arbeidserfaring.

TRAPPET OPP: Streiken startet etter at forhandlingene brøt sammen natt til lørdag 9. januar. Fra torsdag 14. januar ble streiken trappet opp, og totalt er 80 LO-medlemmer fra Fagforbundet og FO i streik.

Ida Søraunet Wangberg

Minstelønnssatsene er også lavere enn det sykepleiere som er ansatt i NHOs virksomheter har.

En sykepleier med ti års ansiennitet i NHOs virksomheter er sikret så mye som 150.000 kroner mer i året enn en vernepleier med like lang utdanning og arbeidserfaring.

I likhet med de ansatte i Frelsesarmeen, har også andre ansatte som omfattes av denne tariffavtalen egne særavtaler som gir dem høyere lønn enn minstelønnssatsene. Men de har ikke streikerett på disse særavtalene, og det er en av grunnene til at Fagforbundet krever høyere minstelønnssatser i den sentrale avtalen.

Det ene hovedkravet Fagforbundet og Fellesorganisasjonen (FO) har satt fram handler om å øke minstelønnssatsene, slik at de kommer opp på liknende nivå som ansatte i offentlig sektor og sykepleierne i NHO har.

Det andre hovedkravet innebærer en sikring av framtidig lønnsutvikling, som ivaretar likebehandling av de ulike yrkesgruppene også i framtida.