Yngvil Mortensen

yngvil@lomedia.no

Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Hva er egentlig en tariffavtale? Hva er skisse og ramme når det ikke handler om kunst? Og ikke minst, hva er overheng og glidning?

Ikke gi opp, men la deg guide av FriFagbevegelses eget tariffleksikon:

• Hva er en tariffavtale?

En tariffavtale er en skriftlig avtale mellom et fagforbund på den ene siden og en arbeidsgiverorganisasjon på den andre siden.

Avtalen er en felles ordning for lønns- og arbeidsvilkår og varer vanligvis i to år. De fleste tariffavtaler i Norge gjelder i hele landet for den aktuelle bransjen.

Tariffavtaler kan for eksempel gi bedre rettigheter enn det loven gjør når det gjelder arbeidstid, overtidstillegg, betaling for arbeid på kveld, natt, helg og helligdager, pensjon, permisjoner, oppsigelsesfrister, medbestemmelse, arbeidsklær og antall feriedager.

Tariffavtaler regulerer norsk arbeidsliv og sikrer arbeidernes rettigheter.

Tormod Ytrehus

• Hva er tariffoppgjøret?

Tariffoppgjøret, eller lønnsoppgjøret, er forhandlingene om å endre tariffavtalene for den aktuelle bransjen i hele landet.

I hovedoppgjør sies tariffavtalene opp, og deretter forhandler fagforbundene og arbeidsgiverorganisasjonene både om lønnstillegg og de andre bestemmelsene i tariffavtalene.

I tillegg har tariffavtalene normalt en bestemmelse om at det midtveis i avtaleperioden skal forhandles om justering av lønningene. Det heter mellomoppgjør og handler bare om lønnstillegg. Årets lønnsoppgjør er et mellomoppgjør.

Alle som jobber i en bedrift med tariffavtale, får lønnstillegg etter tariffoppgjøret.

De som jobber i bedrifter uten tariffavtale, har ikke krav på lønnstillegg. Men enkelte bedrifter uten tariffavtale gir likevel et lønnstillegg.

Arbeidstakerne (LO) og arbeidsgiverne (NHO) forhandler hvert år.

Tormod Ytrehus

• Hva er frontfaget?

Under tariffoppgjørene forhandler visse industrifag innen eksportindustrien først – frontfaget. Resultatet fra forhandlingene legger normen for andre bransjer.

Ved samordnede tariffoppgjør, som i år, fungerer forhandlingene mellom arbeidstakerorganisasjonen LO og arbeidsgiverorganisasjonen NHO som frontfag.

Tanken bak modellen er følgende: Hvis andre bransjer får øke sine lønnstillegg mer enn frontfaget, vil det legge press på konkurranseutsatte næringer og drive opp lønnsnivået der. Da vil norske virksomheter tape i konkurransen mot virksomheter i andre land, og Norge kan risikere industridød.

Frontfaget skal sikre at norsk industri ikke utkonkurreres av utenlandske bedrifter.

Erlend Angelo

• Hva er en skisse?

Når arbeidsgiverne og arbeidstakernes organisasjoner ikke klarer å bli enige, brytes forhandlingene, og de går til mekling hos Riksmekleren.

I sluttfasen av en mekling hos Riksmekleren, hvis mekleren mener det er grunnlag for det, legger mekleren fram forslag til en løsning, en skisse. Normalt krever mekleren at partene sier ja eller nei til skissen, og åpner ikke for videre forhandlinger om innholdet i forslaget.

I år sa LO nei til skissen, og det ble streik.

Storstreiken 2023 startet fordi LO og NHO ikke ble enige i lønnsforhandlingene.

Lars Thomas Nordby / NTB

• Hva er en ramme?

I et tariffoppgjør er målet at arbeidsgivernes organisasjoner og fagbevegelsen blir enige om en økonomisk ramme for oppgjøret. Rammen skal vise arbeidsgivernes økte utgifter som et resultat av tariffoppgjøret.

Rammen består av dette: tarifftillegget, overhenget og lønnsglidningen.

• Hva er tarifftillegget?

I tarifftillegget ligger kronetilleggene som arbeidstakerne får etter det nasjonale lønnsoppgjøret som gjelder tariffbedrifter i hele landet. Men tarifftillegget kan også omfatte andre ting, for eksempel vil en reduksjon i de ansattes arbeidstid gi arbeidsgiveren høyere utgifter.

• Hva er overheng?

Overheng er en økning i årslønna ut fra tillegg som er gitt året før, men som først får virkning 100 prosent i året forhandlingene foregår.

• Hva er lønnsglidning?

Lønnsglidningen kan blant annet omfatte lønnstillegg som arbeidsgiverne gir etter forhandlinger med fagforeningene på de enkelte arbeidsplassene – lokale forhandlinger.

Lønnsglidning inkluderer også personlige tillegg, ansiennitetstillegg, økt fortjeneste på grunn av økt akkord eller økt bruk av skiftarbeid og bonus.

• Hva er reallønnsvekst?

Reallønnsvekst betyr at lønningene øker mer enn prisene stiger.

Veldig mange arbeidere i Norge har hatt to magre år på rad fordi prisene har økt så mye. De har i virkeligheten fått mindre penger å rutte med, selv om mer penger har kommet på konto. I 2022 gikk reallønna ned med 1,7 prosent. I 2021 gikk reallønna ned enda mer, med 2,4 prosent.

Reallønna har til sammen økt veldig lite helt siden 2015, med bare 0,4 prosent totalt over alle disse åra.

I 2023 er prisene ventet å øke med 4,9 prosent. Det betyr at lønnsoppgjøret må ende på minst 5 prosent for å gi arbeidstakerne økt reallønn.

For en ansatt med ei lønn på 450.000 kroner betyr 5 prosent dette:

Økt årslønn på 22.500 kroner eller om lag 1900 kroner mer i måneden.

Se oversikten: Dette er den vanligste lønna i Norge