To av tre innvandrere er ikke fagorganisert: – Kjempealvorlig
ORGANISERING: – Normalen i vårt arbeidsliv er organisering. Vi har ikke tatt inn over oss at folk som kommer med en annen bakgrunn, kultur og språk, ikke har forståelse for den norske modellen med høy organisasjonsgrad på begge sider, sier Mette Nord.
Jo Straube
To av tre innvandrere i arbeidslivet velger vekk fagorganisering. – Medlemmer kommer ikke av seg selv, sier Fagfobundet leder Mette Nord.
ola.tommeras@fagbladet.no
– Hva har fagbevegelsen gjort feil?
– Jeg tror vi har vært for mye på autopilot. Vi har tatt nye medlemmer for gitt. Normalen i vårt arbeidsliv er organisering. Vi har ikke tatt inn over oss at folk som kommer med en annen bakgrunn, kultur og språk, ikke har forståelse for den norske modellen med høy organisasjonsgrad på begge sider. Det er ikke en selvfølge i alle land. Noen kan også ha dårlig erfaring med fagforeninger som en del av statsapparatet. Da kan tilliten til fagbevegelse være lav.
– Hvordan kan organisasjonsgraden blant innvandrere økes?
– Vi må gjøre mer for å informere. Vi har en formålsparagraf som forteller hvem som er våre medlemmer og respekt for mangfold. Det er utrolig viktig at vi bevisstgjør det i hele organisasjonen. Det må være en selvfølge at enhver arbeidstaker som setter sin fot på en arbeidsplass, blir kontaktet av fagforeningen og spurt om de har lyst til å bli medlem. Folk er entusiastiske på landsmøtet og blomstrer av stolthet etter gode vedtak, men entusiasmen blir ofte slukt av hverdagen.
• Derfor er innvandrere mindre organiserte enn folk født i Norge
– Hvorfor er dette så viktig?
– Jo svakere vi er organisert, jo vanskeligere er det å ta opp kampene. Ansatte med utenlandsk bakgrunn kjenner ofte dårligere til sine rettigheter og har høyere risiko for å bli utnyttet. I det siste har vi hatt flere saker som fagforeningene har tatt tak i for medlemmer med innvandrerbakgrunn som er blitt løst med store etterbetalinger.
– Hvorfor er det så få innvandrere i sentrale verv og ledelse?
– Når så mange ikke organiserer seg, så gjenspeiler det seg i hele organisasjonen. Får vi opp rekrutteringa, kommer det også flere på toppen. Vi har innvandrere representert i faggrupper, seksjonsstyrene og landsstyret. Det viser at det er mulig å bli rekruttert inn i verv. I dag speiler andelen ikke på noen måte andelen i arbeidslivet, ei heller i vårt område, men det er verving som gjelder.
• Flere innvandrere er i jobb eller utdanning etter kort tid
– Det prates mye i Fagforbundet om å få ansatte med innvandrerbakgrunn med og opp. Gjøres det nok? Tillitsvalgte svarer at dette arbeidet ikke verdsettes høyt nok?
– Grunnarbeidet er gjort. Det er lagd en Fafo-rapport med undersøkelser som har munnet ut i kunnskap og erkjennelse om at representasjonen er for dårlig. Nå må vi gjennomføre der ute. Ledelsen skal tilrettelegge og skaffe kunnskap, men gjennomføringen må skje i hverdagen ute i organisasjonen. Det må holdningsskapende arbeid inn i tillitsvalgtopplæring. Vi må sikre at potensielle medlemmer har god informasjon om hva vi jobber med, hva de kan bidra med og hva de har behov for. Det er et arbeid som må gjøres ute.
• Helsefagarbeider Bashir var uorganisert. Et møte med ledelsen endret hans måte å tenke på