Torbjørn og Jan Egil åpnet kranene: Derfor gikk det ikke enda verre da «Hans» stormet gjennom Hallingdalen

OLA TØMMERÅS

ola.tommeras@fagbladet.no

Søndag morgen 6. august sperrer driftsplanleggerne i Hafslund Eco opp øynene. I kraftgigantens hovedkvarter på Skøyen i Oslo ser de prognoser på skjermen som ikke ligner noe de har sett før.

Før kirkeklokkene ringer i et søvnig og solfylt Østlandet i sensommermodus, setter Hafslund Eco krisestab.

Åpne lukene!

Fortsatt er folk ubekymret. Dårlig vær har vi hatt før. Men blant driftsansvarlige, hydrologer og meteorologer synker alvoret inn. Prognosene legges inn i simuleringsmodeller for hvordan nedbøren vil påvirke vassdrag og trange dalsøkk. Modellene går ikke langt nok.

Det er fortsatt to døgn til «Hans» braker løs, først over Hallingdal, så over Hemsedal og Valdres. Det er fortsatt et døgn til de første berørte kommunene setter krisestab.

Denne søndagen går en uvanlig ordre fra hovedkvarteret til vedlikeholdsleder Torbjørn Haugo i Hol i Hallingdal: – Åpne lukene og slipp ut så mye vann som mulig. Det må gjøres plass i magasinene.

{F1}

• Brannsjefens egen mor måtte evakueres: – Dette er ekstraordinært. Det er for historiebøkene

Tapper kontinuerlig

– Jeg var selv blant dem som ikke helt trodde på dette, sier Torbjørn Haugo til Fagbladet mens vi kjører til Strandavatnmagasinet.

Strandavatnet rommer 554 millioner kubikkmeter med vann. Det tilsvarer vannmengden i 221.600 olympiske svømmebasseng.

Det har 28 høydemeter med reguleringskapasitet og et slusesystem for nødssituasjoner som kan tømme vann i en mengde det er meningsløst å forsøke å beskrive. Nå er magasinet stappfullt, fylt av «Hans».

• Hjelp, jeg kommer meg ikke på jobb! Slik er reglene under ekstremvær

Fra søndag til tirsdag morgen blir det tappet kontinuerlig fra fulle magasiner lenger opp i fjellet. Kubikk på kubikk med vann som normalt skulle gått til kraftproduksjon, fyller tørre elveleier. Vedlikeholdsarbeiderne Haugo og Jan Egil Grue lager en kontrollert flom og følger vannmassenes ferd nøye med drone.

Hydrologenes beregninger er et nøkternt, men iskaldt grøss: Reguleringen gjennom vassdraget dempet flomtoppen med mellom 600 og 800 kubikkmeter vann i sekundet. Det betyr at vannstanden i det oversvømte Nesbyen kunne ha vært ytterligere en meter høyere. Uten magasiner og regulering ville hundreårsflommen «Hans» vært en tusenårsflom.

Dette er alvor

Tirsdag morgen: Folk i Hallingdal skjønner en ting veldig godt når de går ut døra: Værvarslene var ikke overdrevet. Dette er alvor.

Hallingdøler skal snart føle frykt. De skal se bekker bli fossestryk, veier bli elver og enorme steinmasser og storskau seile nedover dalen – bak dem og foran dem uten å vite hvor neste skred skal gå, uten å vite om venner og bekjente har klart seg.

De skal oppleve hus, biler, veier, traktorer og halmballer bli dratt med av naturkreftene. Hus skal bli tatt av skred med innbyggere hjemme. Så godt som hele Holsbygda evakueres. Mange med helikopter.

– Ingen omkommer. Ingen blir skadet. Hvordan?

• Ekspert: Forventer lavere strømpriser i høst enn tidligere år

Deretter går det i ett

Klokka 10.30 tirsdag formiddag rykker brannsjef i Hol brann- og redningsvesen Vidar Nerheim ut på melding om flomskred.

– Vi hadde ikke mer enn kommet fram, før ny melding om nytt skred. Deretter går det i ett, forteller Nerheim. Det kommende døgnet skal kommunens 35 deltidsansatte brann- og redningsarbeidere håndtere fem store og alvorlige flomskred i tillegg til mange mindre. Evakuering er politiets oppgave, men flere steder ble de stående fast på uframkommelige veier. Brann og redning må ta nye oppgaver på strak arm.

Rygget vekk fra skredet

Da regnet setter i gang for fullt natt til tirsdag, stenger Haugo og Grue lukene og lar magasinene sluke så mye som mulig av «Hans».

Klokka 03 natt til tirsdag legger Torbjørn Haugo og Jan Egil Grue i vei hjemmefra for å regulere lukene ved Ustevatn kraftstasjon.

– Det regna noe så vanvittig, alt lys ble spist opp. Jeg har aldri opplevd noe lignende, sier Grue. Han og Haugo kjører i hver sin bil mot Hagafoss. Ved Holsfjorden kjører Grue nesten inn i et mindre ras. Stein og jordmasser dekker det meste av veien. Han har telefonkontakt med Haugo som kommer like bak ham. Han vurderer å kjøre forbi.

Så ser Haugo skauen velte nedover lia.

– Da var det bare å rygge, forteller Haugo og Grue. De beslutter kjapt at øvrige vedlikeholdsarbeidere må kalles ut til anleggene for å sjekke og regulere. Veiene er snart uframkommelige.

Werner Juvik

Veien forsvant

Like etter, mellom Kleiva og Hagefoss ser Haugo i siste liten at halve veien er borte rett foran bilen, helt inn til gule stripa – vaska vekk av vannmassene fra undersiden. Han kjører over på det som er igjen med hjerte i halsen.

24 timer senere, klokka 03.30 natt til onsdag, tørner Grue inn på et hotell. Hans eget boområde er evakuert i mellomtiden.

– Jeg må innrømme at det første jeg gjorde onsdag morgen var å kjøre dronen over huset mitt for å sjekke om det sto der fortsatt.

– Det tok tid før vi skjønte hva vi hadde vært med på. Det var ganske tøft, sterke opplevelser. De berørte, de som mista husene sine er folk jeg kjenner. Det er nært og sterkt, sier Grue.

Werner Juvik

Kunne ikke øvd på dette

Mot alle odds gikk ingen liv tapt.

– Mange fortjener en medalje rundt halsen, sier brannsjef i Hol, Vidar Nerheim.

– Under oppsummering med statsforvalteren var vi enige om en ting: Hadde vi planlagt en øvelse med et slikt scenario, ville folk trodd vi var spik spenna gale, sier beredskapsansvarlig i Hol kommune, Espen Bille-Larsen. At det gikk bra med folk, at ingen av mannskapet ble skadet ei heller utstyret, oppsummerer brannsjef og beredskapsansvarlig med en godt utført jobb, ingen panikk blant innbyggerne, et særdeles godt samarbeid mellom innbyggere, frivillige, Sivilforsvaret, Forsvaret, blålysetatene – og en god porsjon flaks.

• 106 kvinnelige søkere ville inn på fagskolen. Ingen fikk plass

Ingen tvil, de reddet liv

– Jeg er ikke i tvil om at brannmannskapet reddet mange menneskeliv denne dagen, sier beredskapsleder i Hallingdal brann- og redningstjeneste IKS (HBR), Dag Muggerud. HBR dekker Ål, Gol, Nesbyen, Flå og Hemsedal.

Muggerud er nyansatt i Hallingdal og begynte i jobben rett etter «Hans». Han har evaluert hendelsene med øynene til en utenfra.

– Hol og Ål fikk den første smellen, der flomskredene kom på rad og rekke. Deretter flommet vassdragene over gjennom Gol, Nes og Flå før «Hans» dreide over Hemsedal til Valdres. Det var komplett kaos: Politiet sto fast på veier som var borte. Brannmannskap måtte ta avgjørelser om evakuering og gjøre oppdrag de ikke er forberedt på å håndtere. De etablerte midlertidige brannstasjoner da stasjonen på Nes ble oversvømt og kjørte ut biler til framskutte stasjoner – en på sykehjemmet i Nesbyen og en i hagen til en ansatt – før veiene ble uframkommelige.

VEL BLÅST: - Det er ingen tvil om at innsatsen til brann og redning denne dagen reddet liv i Hallingdal, sier beredskapsleder Dag Muggerud, som har evaluert hendelsene.

Werner Juvik

Nye oppgaver på stående fot

– Dette var en ekstrem situasjon med mange læringspunkter for ettertiden, sier Muggerud og gjennomgår tidslinja:

– Tirsdag formiddag har Ål brannstasjon to pågående hendelser. Samtidig har vi en hendelse i Nesbyen. Ingen av våre brannstasjoner er dimensjonert for to samtidige hendelser. På ettermiddagen er antallet steget til seks hendelser. Vaktlagene må splittes opp. Strukturene som vi har trena og drillet på med fire mannskap – en leder og tre brann og redningsarbeidere – gjøres om på stående fot.

De må ta riktige avgjørelser for å redde liv og gjøre oppgaver de ikke er trent for. De grep tak i folk som vasset feil vei i flommen, som ikke skjønte styrken, som ikke hadde hatt kjangs om de hadde gått noen meter til.

• Brann-Norge har talt: Her er rådene som skal sikre oss bedre mot farer og branner

Kunne vært foruten

«På håret»-hendelsene kom på rad og rekke, men mannskap og hallingdøler hadde marginene på sin side. Hver eneste gang. Dag Muggerud har holdt debrief i ettertid.

– Det har vært traumatisk for mange. Mannskapet jobbet i et forferdelig uvær i stummende mørke mens det buldret i dalen. De var ved og i skred, så hus, biler, traktorer og skog komme seilende forbi. De bor selv i dalen, kjenner de berørte. Vi kunne gjerne vært foruten «Hans», sier Muggerud.

– Å være forberedt på en slik situasjon?

– Det er ikke mulig å være verken dimensjonert for eller forberedt på noe slikt. Vi bruker den kunnskapen og erfaringen vi har fra ordinært brann- og redningsarbeid, sier Muggerud.

SVELGET HANS: Det er bare centimetere igjen til overløpet i Strandevatnet.

Werner Juvik

Slo alarm

Det er en lang vei fra fjellheimen til kraftgiganten Hafslund Ecos elegante hovedkvarter på Skøyen i Oslo. Det virker som en annen verden da Fagbladet besøker driftsplanleggere og leder for fysisk handel, Geir Jevnaker. Til vanlig er jobben deres å optimalisere produksjonen: produsere mest når det lønner seg mest, holde tilbake når det er gunstig, la magasinene fylles eller tappes etter værprognoser, marked og etterspørsel. Søndag 6. august var alt stikk motsatt.

– Vi mottar detaljerte værvarsler fem til seks ganger daglig og har egne hydrologer som legger varslene inn i simuleringsmodeller, forklarer Jevnaker.

Denne dagen gikk prognosene for det kommende været lengre enn modellene. Og magasinene var nesten fulle. Da gikk alarmen.

Rakk å tappe ned

Nedtappinga kom i gang akkurat i tide. Haugo, Grue og kollegene klarte å frigjøre kapasitet nok til å holde på vannet helt til regnet ga seg. Ingenting gikk i overløp. Det kan mange i Hallingdal prise seg lykkelig over.

Ved Strandavatnet er det en solfylt og regnfri dag da Fagbladet ankommer med Grue og Haugo, men vannet skvalper bare centimeter fra kanten for overløpet i det 554 millioner kubikkmeter store magasinet. Alle magasiner lenger opp i fjellet er nå stapp fulle.