JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Transportforsker: – Det stilles i realiteten ingen krav til sikkerheten i bussene

Tom Kalsås (f.v.), Rune Elvik, Ole Engebret Haugen, Dag Einar Sivertsen, Jane B. Sæthre og Ingunn Reistad Jacobsen, leder av Fagforbundets seksjon for samferdsel og teknisk debaterte bussikkerhet på LO Stats kartellkonferanse på Gol.

Tom Kalsås (f.v.), Rune Elvik, Ole Engebret Haugen, Dag Einar Sivertsen, Jane B. Sæthre og Ingunn Reistad Jacobsen, leder av Fagforbundets seksjon for samferdsel og teknisk debaterte bussikkerhet på LO Stats kartellkonferanse på Gol.

Alf Ragnar Olsen

Mens de som kjører biler og lastebiler blir stadig sikrere, går det motsatt vei for bussjåførene. Regjeringen lover flere krav i framtida.

2023112209214720231122092147

morten@lomedia.no

På drøyt ti år har minst ti bussjåfører mistet livet i møteulykker på norske veier.

I 2017 frontkolliderte to busser ved Nafstad i Ullensaker. En av sjåførene omkom, den andre ble hardt skadet, selv om begge bussene kjørte i under 35 kilometer i timen.

Simen fikk kroppen knust. Sjåføren i den andre bussen døde momentant

Gått feil vei

Bussjåfør Per Ole Melgård bruker sin egen bil fra 1995 som eksempel.

Selv i en så gammel bil, mener han at det bare hadde vært materielle skader i samme hastighet. 

For mens sikkerheten til personbilene blitt betraktelig bedre de siste 20–30 årene, har bussene fått dårligere sikkerhet.

– Det stilles krav til sikkerheten til personbiler og lastebiler. Det gjør det ikke til bussene. Det er tatt et lite skritt i riktig retning under denne regjeringen. Men det er mange, mange, skritt som gjenstår, fastslår Melgård.

Dødsulykke i Fredrikstad: Mintes død bussjåfør med ett minutts stillhet foran Stortinget

– Stilles igjen krav til sikkerhet

Rune Elvik, forsker ved Transportøkonomisk Institutt (TØI), bekrefter den påstanden.

Han beskriver bussjåførens arbeidsplass, fremst i bussen, som et sted uten noen beskyttelse. Årsaken er enkel:

– Det stilles i realiteten ingen krav til sikkerheten i bussene, fastslår Elvik. 

Han kan vise til en nylig forskningsrapport fra instituttet, basert på ulykker både i Norge og resten av Europa.

Rapporten gir en oversikt over status for trafikksikkerhet i busstransport, og potensielle tiltak for å bedre trafikksikkerheten i buss. 

I den anbefaler de blant annet sikkerhetskulturtiltak og sikkerhetsstyringssystemer, og ikke minst kollisjonsvern for bussjåfører.

Mangler bussjåfører – nå blir det gratis utdanning

Trenger mer kunnskap

Det siste er et spor også regjeringen følger. Regjeringen vedtok tidligere i år krav om sikring ved frontkollisjon på buss.

Statssekretær i Samferdselsdepartementet, Tom Kalsås erkjenner at dette ikke er nok. Derfor har departementet gitt Statens vegvesen i oppdrag å gjøre en bred teknisk studie som skal gi kunnskap for flere krav til forbedringer.

– Den kan bidra til både nasjonale og internasjonale initiativ.

– Det er gjort altfor lite internasjonalt til nå, så da får vi ta saken i egne hender og gjøre jobben selv. Vi håper dette kan være med på å få på plass et internasjonalt regelverksarbeid, sier Kalsås.

Derfor må bussjåfører kjøre livsfarlige busser i mange år til

Bussprodusentene etterlyser lovregulering

Dag Einar Sivertsen, forbundssekretær i Fellesforbundet, sier at de vil sette i gang med et hurtig arbeid for å få europeisk fagbevegelse i til å påvirke EU til å få regelverket på plass.

Forbundssekretærene konstaterer at fram til det er på plass, vil de som lager bussene fortsatt sitte på gjerdet.

– Bussprodusentene er klar på at de venter på en ting: Lovreguleringer. De har allerede systemer og teknologi som skal til for å bygge mer solide busser som skjerper sikkerheten til sjåførene, sier Sivertsen.

Han understreker at det ikke er noe som vi skje i løpet av måneder. Det vil ta tid.

Tom Kalsås (f.v.), Rune Elvik, Ole Engebret Haugen, Dag Einar Sivertsen, Jane B. Sæthre og Ingunn Reistad Jacobsen, leder av Fagforbundets seksjon for samferdsel og teknisk debaterte bussikkerhet på LO Stats kartellkonferanse på Gol.

Tom Kalsås (f.v.), Rune Elvik, Ole Engebret Haugen, Dag Einar Sivertsen, Jane B. Sæthre og Ingunn Reistad Jacobsen, leder av Fagforbundets seksjon for samferdsel og teknisk debaterte bussikkerhet på LO Stats kartellkonferanse på Gol.

Alf Ragnar Olsen

– Kan ikke vente

Jane Sæthre, forbundsleder i Norsk Jernbaneforbund, er enig i at det må legges press internasjonalt. Hun mener det likevel ikke er nødvendig å vente på internasjonalt regelverk.

Forbundslederen etterlyser mer press fra de fylkeskommunale trafikkselskapene. 

– Vi må ville gjøre noe med sikkerheten og så må vi handle. Ruter på Østlandet har vist at det er mulig å gå foran og stille krav til mer sikkerhet enn regelverket krever. Flere må vise kraft og vilje. Vi kan ikke lene oss tilbake og vente på et internasjonalt regelverk, sier Sæthre. 

Nytt kollektivtilbud: Denne bilen skal kjøre uten sjåfør i Oslo

Forebygging

Vy Buss er med sine over 3000 busser og over 7000 ansatte Norges største busselskap. Administrerende direktør Ole Engebret Haugen understreker at selv med et regelverk på plass vil det ta tid å få sikrere busser på plass. Nye regler vil ikke gjelde busser som allerede er i drift i anbudene. 

– Krav til elektriske busser vil gjøre at det går raskere enn vanlig med utskiftninger. Men det vil likevel ta tid. Det er ikke praktisk gjennomførbart å bytte ut hele bussparken med en gang. Fram til da må vi bruke de andre punktene i TØI-rapporten. Vi må forebygge og unngå ulykker. Det må vi ikke glemme i mellomfasen som vi er i nå, sier Haugen.

MEST LEST:
MEDISIN PÅ AGENDAEN: Hjelpepleier May Brit Bang (f.v.), helsefagarbeider Silje Eike og lærling Madelen Mæland henter ut medisin. Det er tre ansatte på vakt på natta. I dag får de hjelp av en lærling i tillegg.

MEDISIN PÅ AGENDAEN: Hjelpepleier May Brit Bang (f.v.), helsefagarbeider Silje Eike og lærling Madelen Mæland henter ut medisin. Det er tre ansatte på vakt på natta. I dag får de hjelp av en lærling i tillegg.

Jan Kåre Næss

På dette sykehjemmet må alle ansatte jobbe nattevakt

Mats Løvstad

Her er to grunner til at årets lønnsøkning blir høy

LÆRES OPP: Sykepleier André Brautereng(t.v.), veileder på utdannelsen,er prøvekanin når helsefagarbeider Robert Husum skal utføre en sykepleieroppgave. Målet er å kunne avlaste sykepleiere.

LÆRES OPP: Sykepleier André Brautereng(t.v.), veileder på utdannelsen,er prøvekanin når helsefagarbeider Robert Husum skal utføre en sykepleieroppgave. Målet er å kunne avlaste sykepleiere.

Kristin Svorte

Her lærer helsefagarbeider Robert (33) å gjøre sykepleier-oppgaver 

EIGD I CANADA: Bekkeberget barnehage på Gjerdrum er eit av over 300 barnehagebygg som det kanadiske investeringsfondet Brookfield no har eigarkontroll over.

EIGD I CANADA: Bekkeberget barnehage på Gjerdrum er eit av over 300 barnehagebygg som det kanadiske investeringsfondet Brookfield no har eigarkontroll over.

Werner Juvik

Desse barnehagane brukar mykje meir på husleige enn andre. Slik skjer det

KOMPETANSE: Helsefagarbeidere og hjelpepleiere har startet på videreutdanningen «medisinske prosedyrer» som nå er i gang ved Fagskolen Innlandet. Piloten skal inngå i fagskole-studiet «Spesialisering innen klinisk helsefagarbeid».

KOMPETANSE: Helsefagarbeidere og hjelpepleiere har startet på videreutdanningen «medisinske prosedyrer» som nå er i gang ved Fagskolen Innlandet. Piloten skal inngå i fagskole-studiet «Spesialisering innen klinisk helsefagarbeid».

Kristin Svorte

Helsefagarbeidere får ingen garanti for at økt utdannelse vil gi økt lønn  

– Jeg syns det var vanskelig å slutte. Jeg savnet det sosiale ved jobben i mange år. Jeg måtte til slutt godta at sånn var det, forteller Kari-Mette Nymark fra Oslo. Etter å ha prøvd ut mange ulike attføringstiltak for å få fortsette i jobben som hjelpepleier, ga hun til slutt opp.

– Jeg syns det var vanskelig å slutte. Jeg savnet det sosiale ved jobben i mange år. Jeg måtte til slutt godta at sånn var det, forteller Kari-Mette Nymark fra Oslo. Etter å ha prøvd ut mange ulike attføringstiltak for å få fortsette i jobben som hjelpepleier, ga hun til slutt opp.

Yngvil Mortensen

Var hjelpepleier – uføre Kari-Mette mistet pensjonstillegg: – Et ran

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy