Professor sier høy husleie er vanlig metode for ekstra profitt i velferd

Varsler: Slik fikk eierne ut mer penger ved å ta dobbel husleie

SLUTTET I PROTEST: Varsler Peder Trosby sluttet som mellomleder i Baos AS etter han gransket pengebruken i velferdsselskapet. I dag jobber han som vernepleier i Oslo.

SLUTTET I PROTEST: Varsler Peder Trosby sluttet som mellomleder i Baos AS etter han gransket pengebruken i velferdsselskapet. I dag jobber han som vernepleier i Oslo.

frøydis Falch Urbye

Vernepleier Peder Trosby mener omsorgsforetaket han jobbet for leide ut bygninger til seg selv for dobbel pris. BI-professor Petter Gottschalk sier høy husleie er en vanlig metode for å ta ut ekstra penger på.

2019112512225520191126093341

oystein.windstad@fagbladet.no

Tidligere skrev Fagbladet om da Peder Trosby og en daglig leder oppdaget pengebruken i det kommersielle velferdsselskapet Baos AS. Det endte med at de begge sluttet i protest og varslet styrelederen i selskapet.

Vernepleieren Trosby jobbet som mellomleder i Baos AS fra 2014 til 2018. Han mener omsorgskonsernet har skrudd opp prisene på husleia. Dette kunne de gjøre fordi de også eier eiendommene som blir brukt til omsorgsboliger.

– Leieprisene for disse tre omsorgsboligene tilsvarte leieprisen for næringsbygg i Oslo sentrum, sier Trosby til Fagbladet.

Selskapet driver avlastning og boliger for psykisk utviklingshemmede i Røyken kommune. Brukerne kommer blant annet fra Oslo, Drammen, Lier og Nedre Eikre kommune. Varsler Trosby og den tidligere daglige lederen mener eierne har tatt inn for høy husleie over flere år. De to mener eksempelvis at eierne fikk 2,1 millioner kroner i ekstra profitt i 2017 ved hjelp av dobbel husleie.

• Sju Fagforbundet-konsulenter til sak mot Baos AS

Eierne leier ut bygg til selskap de også eier

I 2017 satte Trosby og den tidligere daglige lederen seg ned og gransket pengebruken til selskapet.

– Den opprinnelige husleia var på 356.000 kroner i måneden. Leia ble nedjustert til 312.000 kroner etter at daglig leder protesterte. Etter både min og hennes mening, og sammenligninger med andre bygg i området, var fortsatt husleia det dobbelte av hva den burde være, sier Trosby til Fagbladet.

De sammenlignet leieprisene med andre næringsbygg i Røyken og områdene utenfor Drammen.

Leier 1300 kvadratmeter

Baos leier tre omsorgsboliger med et samlet areal på rundt 1300 kvadratmeter. Hovedhuset er på 600 kvadratmeter og er en tidligere kommunal institusjon. Bygningen ble kjøpt av omsorgskonsernets eiendomsselskap Omsorgsbolig Eiendom AS for 4,2 millioner kroner i 2011. Ved siden av dette bygget leier Baos en enebolig på 280 kvadratmeter. De leier også en eiendom i Sundbyveien 3 på Nærsnes i Røyken. Eneboligen der er på 400 kvadratmeter. Baos AS leier av Omsorgsbolig Eiendom AS, som har samme eiere som Baos AS.

• Baos AS frykter konkurs om de taper rettssak

KONSERN: Baos AS er eid av selskapet S og H Invest AS. Det selskapet er igjen eid 50 prosent av Sandnes Invest AS og 50 prosent av Hafrom Invest AS. De to selskapene er eid av Lasse Sandnes og Anita Hafrom. De fire millionene som ble tatt i utbytte fra Baos i 2018, endte opp som to millioner i inntekter for Sandnes Invest AS og to millioner i inntekter for Hafrom Invest. Begge eierne tok igjen utbytte av disse to selskapene, som er på toppen av eierkjeden.

KONSERN: Baos AS er eid av selskapet S og H Invest AS. Det selskapet er igjen eid 50 prosent av Sandnes Invest AS og 50 prosent av Hafrom Invest AS. De to selskapene er eid av Lasse Sandnes og Anita Hafrom. De fire millionene som ble tatt i utbytte fra Baos i 2018, endte opp som to millioner i inntekter for Sandnes Invest AS og to millioner i inntekter for Hafrom Invest. Begge eierne tok igjen utbytte av disse to selskapene, som er på toppen av eierkjeden.

Øystein Windstad

Protesterte på husleia

Etter at husleia ble satt ned, er den månedlige snittprisen på 240 kroner per kvadratmeter. Hovedbygget til Baos ligger i Bølstadveien i Spikkestad. På finn.no ligger det nå ute en nyoppusset enebolig som også ligger i Bølstadveien i Røyken kommune. Huset er på 260 kvadratmeter og er til korttidsleie.

Boligen har et boblebad ute og ett inne. Den månedlige kvadratmeterprisen er på 88 kroner. Fagbladet sjekket leieprisen på de ti største eneboligene som lå ute i Røyken på finn.no.

Den 20. november var snittprisen 96 kroner kvadratmeteren i måneden.

Fagbladet har fått innsyn i referat fra styremøter i Baos AS. I protokolleen fra 2. oktober 2017 står det: «Baos AS leier tre bygg av Omsorgsbolig Eiendom AS. Leiekontraktene ble gjennomgått og signerte. Månedlig leiesum utgjør 312.000 kr. NN (tidligere daglig leder) er av den oppfatning at leiesum per måned ikke burde være høyere enn kr 156.000».

• Konsulent: – Presset meg selv til å jobbe og ble langtidssyk

Avviser høy leie

Christian Kjeldstad-Kåsen er styreleder i Baos AS og i tillegg regnskapsfører i omsorgskonsernet. Han svarer på vegne av selskapet og eierne, og avviser varslernes syn på husleieprisene:

– Baos AS sine omsorgsboliger er brukertilpasset. Av den grunn kan det ikke foretas en sammenligning med vanlige boliger og næringsbygg ved fastsettelse av leiepris, svarer han i e-post til Fagbladet.

Fagbladet sendte spørsmål om hva som er grunnen til at de satte ned husleia fra 356.000 kroner i måneden til 312.000 kroner. Og om hva som ble lagt til grunn for utregningen av husleia. Styrelederen svarte:

– Forholdet mellom utleier og leietaker er bedriftsinterne forhold, og kan derfor ikke kommenteres utover at det er lagt til grunn markedsmessige vilkår, sier Kjeldstad-Kåsen.

Høyere priser enn Oslo-boliger

Boligbygg Oslo er et foretak som leier ut kommunale boliger i hovedstaden. Foretaket har en oversikt over snittprisene på det private leiemarkedet i Oslo. I 2017 var den månedlige snittprisen 163 kroner per kvadratmeter for en bolig på 130 kvadratmeter med fem rom. Samme året betalte Baos AS rundt 240 kroner i snitt i måneden per kvadratmeter leid bolig i Røyken kommune.

• Varslere mener eiere tappet selskapet for 12 millioner kroner

-VANLIG: Petter Gottschalk jobber som professor på Handelshøyskolen BI. Han sier høy leie er en vanlig måte for selskaper som driver kommersiell velferd å ta ut ekstra profitt på.

-VANLIG: Petter Gottschalk jobber som professor på Handelshøyskolen BI. Han sier høy leie er en vanlig måte for selskaper som driver kommersiell velferd å ta ut ekstra profitt på.

Privat

BI-professor: – Vanlig metode

Petter Gottschalk er tidligere administrerende direktør, har doktorgrad i økonomi og jobber i dag som forsker og professor på BI. Gottschalk har forsket på områder som varsling, økonomisk kriminalitet og selskapers samfunnsansvar.

Han har tidligere uttalt seg om at et forbud mot utbytte i kommersiell velferd ikke vil være effektivt. Blant annet fordi høy husleie kan brukes for å omgå et utbytteforbud:

– Høy husleie er en grei måte å ta ut profitt på for eierne. Dette gjelder når eierne sitter på begge sider av bordet, som både leietakere og eiere. Det å belaste med skyhøy husleie er en måte å ta ut profitt på. Det har jeg sett eksempler på blant private barnehager, blant annet, sier han.

–Skjuler overskudd

– Hvorfor blir dette gjort?

– Det er enklere enn å gå med overskudd. Fordi da blir det oppmerksomhet på at en tok ut av overskuddet. Nå skjuler man at en går med overskudd, ved å ta det ut som ekstraordinær husleie. Det ser ut som en kostnad, mens det i stedet er profitt, sier professoren til Fagbladet.

Styreleder Kjeldstad-Kåsen i Baos ønsker ikke å svare på spørsmål om de har brukt husleie som framgangsmåte for å skaffe seg ekstra profitt.

Anbefaler revisjon av Baos

Professor Gottschalk sier dette etter å ha lest Fagbladets sak om varslene om pengebruken og husleieprisene i Baos:

– Om det er kommunen som betaler, bør den se på satsene sine en gang til. Når det er kommunene som er de eneste kundene bør det ringe noen bjeller. De bør gå inn og gjøre en revisjon i dette firmaet. De bør snarest ta et initiativ til revisjon hos Baos, som kommunene har rett til, sier BI-professor Gottschalk.

Kommuner kan kreve tilbake husleie, om de mener prisene har vært høyere enn i markedet ellers.

Styreleder Kjeldstad-Kåsen ønsker ikke å kommentere Gottschalks oppfordring til revisjon av Baos og de andre selskapene i omsorgskonsernet.

Fakta om Baos

• Mellomstort velferdskonsern som driver omsorgsboliger for psykisk utviklingshemmede i Røyken.

• Omsatte for 65 millioner kroner i 2018 og gikk 240.000 kroner i minus.

• Ble startet i 2006 av vernepleierne Lasse Sandnes og Anita Hafrom.

• Har brukere fra blant andre Drammen, Oslo og Lier kommune.

• Får inntektene sine fra skattepenger ved kontrakter med kommuner og det offentlige.

• Sandnes og Hafrom eier halvparten av Baos hver, via flere andre selskaper i konsernet.

• I skattelistene fra 2018 står Sandnes oppført med 1,6 millioner kroner i inntekt og 17 millioner kroner i formue.

• Hafrom stod oppført med 2 millioner kroner i inntekt og 20 millioner kroner i formue i 2018.

• Sju konsulenter har med støtte fra Fagforbundet gått til sak mot Baos hvor de krever fast ansettelse.

• Dommen i denne saken er ventet å komme i slutten av november.

Dette mener tidligere ledere i selskapet

• At eierne på ulikt vis har tappet selskapet for 12 millioner kroner i løpet av tre år.

• Dette skal ha skjedd ved blant annet for høye husleier mellom selskaper i konsernet, ved at eierne hevet lønninger på 850.000 i året uten å være på jobb og ved at eierne har belastet selskapet for privat forbruk som matkjøp og privat husvask, uten å rapportere dette inn til skattemyndighetene.

• Styrelederen mener husleien har vært riktig, avviser at de ikke har vært på jobb og sier det private forbruket er stoppet og skattet av i ettertid.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy