Hvis Petter sykmeldte seg, fikk han ikke lønn. Derfor fortsatte han å gå på jobb
Petter Eriksen og Anne Marthe Hansson tar med datteren Ellen (1) på tur. I ett år har Eriksen vært sykmeldt fra jobben som konsulent. Nå venter han på dommen fra Drammen tingrett.
Frøydis Falch Urbye
Omsorgsselskapet sparte over 100.000 kroner i året på å ansette Petter Eriksen (34) som konsulent. Dermed mistet han det sikkerhetsnettet han ville hatt som fast ansatt. Det må han betale en høy pris for i dag.
bjorn.grimstad@fagbladet.no
Petter Eriksen ser ut på den lave blokkbebyggelsen på Skøyen i Oslo og tar en slurk av kaffen. Dattera på litt over ett år krabber over gulvet. Han løfter henne opp på fanget og hun ler av begeistring. Men over pappaens ansikt hviler det en bekymret mine.
De siste åtte årene har han jobbet som selvstendig næringsdrivende innen kommersiell omsorg. En såkalt konsulent. Det han har skjønt nå, er hvor mye det skulle påvirke livet hans.
Var syk på jobb
– Jeg fikk kyssesyken i 2017. Men jeg bare fortsatte å gå på jobb, forteller han til Fagbladet.
Mononukleose, som sykdommen heter på fagspråket, er vanlig og for det meste ufarlig. Den gjorde at Petter ofte ble sliten, men aldri ordentlig syk. Turnusjobbing gjorde at han stadig kunne gå tilbake på jobb. Det til tross for at arbeidsmiljøpet på omsorgs- og avlastningssenteret beskrives som krevende. Utagerende brukere kunne ty til vold og trusler. Etter slike hendelser ble Eriksen ofte dårlig. Men han gikk ikke hjem.
– Jeg jobbet to dager om gangen. Første dagen gikk bra, så ble jeg dårlig andre dagen. Men jeg holdt ut. Når jeg kom hjem så bar det rett i senga, hvor jeg ble liggende i tre dager. Så var det bare å manne seg opp til å gå på jobb igjen, sier han.
Han hevder at mange av arbeidslederne så at han var syk, men uten å sende ham hjem.
Baos hevder gjennom daglig leder Lasse Sandnes at alle konsulentene fikk informasjon om muligheten for å tegne forsikring som vil kunne gi dem sykepenger. Les hele tilsvaret nederst i saken.
Saksøker arbeidsgiveren
I fjor høst tok Petter Eriksen sammen med seks andre kolleger ut søksmål mot arbeidsgiveren, Baos AS. De hevder at de hele tiden har jobbet som ansatte ved bedriften og ikke oppdragstakere. Dermed krever de fast ansettelse og etterbetaling for tre år med overtid, feriepenger og tjenestepensjon.
Etter en drøyt tre uker lang rettssak i høst venter konsulentene nå på dommen fra Drammen tingrett.
Noen ting kan arbeidsgiveren likevel ikke erstatte. I mange år har konsulentene gått glipp av det vernet mange av oss har på arbeidsplassen gjennom arbeidsmiljøloven. Blir du syk, går du hjem. Lønna forblir den samme.
Petter Eriksen visste at hvis han ble sengeliggende en uke, ville det føre til en svikt i familieøkonomien. Selvstendig næringsdrivende får nemlig ikke sykepenger før det har gått over to uker etter at sykemeldingen er på plass.
– Hadde jeg vært en vanlig arbeidstaker, ville jeg blitt sykmeldt i noen måneder og blitt ferdig med det. Problemet er at det blir så konkret hva jeg går glipp av. På en døgnvakt er det et visst antall timer. Da vet du akkurat hvor mye penger du mister hvis du ikke tar den, sier han.
Petter Eriksen flyttet inn med kjæresten Anne Marthe Hansson i en leilighet på Skøyen i Oslo i 2015. For ett år siden fikk de sitt første barn. Ikke lenge etter ble han sykmeldt. Nå har han og seks andre konsulenter gått til sak mot sin egen arbeidsgiver. Dommen er ventet i slutten av november.
Frøydis Falch Urbye
Blir sendt til sykehuset
Petter Eriksen fortsetter å jobbe for Baos, også etter at han og samboeren blir foreldre. Kombinasjonen av sykdom, lite søvn og hardt arbeid, gjør at kroppen til slutt sier stopp.
– Etter en periode uten noen pauser, får jeg et illebefinnende. Til slutt sier kjæresten min at hun driter i at jeg ikke får noen sykepenger. «Du kan ikke fortsette å jobbe mer, nå som vi har vi et barn», sa hun til meg.
Det var samboeren Anne Marthe Hansson som kjente igjen som symptomene på virussykdommen.
– Jeg har hatt kyssesyken to ganger selv, så jeg sa at han måtte dra tilbake til legen for å sjekke seg, sier hun.
Petter gjorde som samboeren formante og blir sykmeldt. Men kroppen blir ikke bedre og han blir sengeliggende en hel måned i strekk. Plutselig blir han dårligere, og det bærer det til sykehuset.
– Jeg har masse smerter i magen. Jeg er grønn i ansiktet og svetten spruter. De sender meg til Diakonhjemmet til utredning for kreft. Så kommer meldingen om at jeg fortsatt har kyssesyken. Jeg har ikke tatt hensyn til sykdommen og immunforsvaret har ikke greid å takle sykdommen, forteller han.
Ett år senere er Petter Eriksen fortsatt sykmeldt fra jobben. Han forteller at viruset ligger latent i kroppen og blir trigget av psykiske og fysiske belastninger. Han har alltid vært en jogger, men prøver han seg nå, blir han syk.
Han får sykepenger fra Nav, men mye mindre enn om han hadde vært fast ansatt. Nav gjennomsnittsberegner inntekten for de tre siste årene. Eriksen har hatt en lengre friperiode og dessuten brukt fradragsmuligheter. Dermed blir den beregnede inntekten lav.
Nå lever han på oppsparte midler.
Sparer over 100.000 i året
Under rettssaken forteller en tidligere daglig leder at motivasjonen for å hyre inn selvstendig næringsdrivende konsulenter istedenfor å ansette, var å holde kostnadene så lave som mulig. Hun anslår at selskapet i snitt sparer 120.000 kroner per ansatt per år.
Styreleder i Baos, Christian Kjeldstad-Kåsen, erkjenner at det har vært en besparing på å ansette konsulenter foran fast ansatte, men mener det ikke er eierne av Baos som sitter igjen med profitten.
– Det er ikke et profittjag som gjør at vi har ansatt konsulenter foran fast ansatte. Besparingen har kommet til fordel for kommunene eller staten, som har vært våre oppdragsgivere, ikke oss. De har kunnet betale en lavere sum for tjenestene vi tilbyr. Nå får vi en høyere sum fra våre oppdragsgivere, som gjør at vi kan ta ekstrakostnaden ved å ansette fast, sier han.
– Har ikke råd til å tape timene
Regnskapene viser at eierne av Baos har tatt ut ti millioner kroner i utbytte siden oppstarten i 2006. Dette kommer i tillegg til private goder eierne har tatt ut gjennom både Baos og tilknyttede selskaper. Fagbladet skrev denne uken om at to tidligere ledere ved bedriften varslet om uforholdsmessig mye penger som ble tatt ut av bedriften av de to eierne.
Den fysiske og psykiske kostnaden av denne tilknytningsformen, er det konsulentene som måtte betale. Flere forteller om en kultur for å gå på jobb selv med en skade eller sykdom. En av disse er Jo Bull Strømholm, som er med på søksmålet.
– Alle har opplevd å være dårlig og likevel gå på jobb, sier Strømholm til Fagbladet.
– For man har ikke råd til å tape timene. Det har jeg også gjort mange ganger. Du har feber eller er skral, men blir likevel værende. Normalt ville man dratt hjem eller fått en annen til å stille opp, men man fortsetter selv. Vi kan ikke bli borte en uke eller to, sier han.
Jo Bull Strømholm (t.v.) og Petter Eriksen har sammen med fem andre konsulenter saksøkt omsorgsselskapet Baos. De krever fast ansettelse og etterbetalt overtid, feriepenger og tjenestepensjon.
Bjørn A. Grimstad
Sliter fortsatt med skade
Jo Bull Strømholm forteller om en fysisk og psykisk krevende jobb, hvor vold og trusler fra utagerende brukere er vanlig. Han mener mange sitter igjen med skader etter fysiske konfrontasjoner.
– Alle gutta har fått skader. Jeg fikk en gang et slag i skulderen under en nedleggelse. Jeg gikk i behandling i lang tid etterpå. Det sliter jeg med fortsatt. Jeg fikk beskjed om at sykemelding, det må man fikse selv, sier Strømholm.
Strømholm mener at på tross av den løse tilknytningen til arbeidslivet og stadige sparetiltak, gjorde de som jobbet der sitt aller meste for at brukere og pårørende skulle få best mulig behandling.
– Det fungerer ganske bra. Alle som jobber på Baos vil levere bra i forhold til de du skal ta vare på. Alle har en ansvarsfølelse og oppgavene blir løst tilfredsstillende. Folk er villig til å gi litt ekstra, sier han.
– Fikk informasjon om forsikringer
Daglig leder og medeier i Baos, Lasse Sandnes, mener konsulentene ble informert om forsikringsordninger som vil kunne gitt dem sykepenger. Han lover nå at selskapet skal kutte all konsulentbruk innen 2021.
bjorn.grimstad@fagbladet.no
– Konsulenter tilknyttet Baos AS har ved inngåelse av oppdragstakeravtaler, blitt informert om muligheten til å tegne forsikringer. Det er også gitt informasjon om at man som konsulent selv er ansvarlig for å tegne forsikringer, dersom man ønsker det, skriver daglig leder og medeier av Baos, Lasse Sandnes.
Han viser til sykeforsikringen som blir tilbudt av Nav, som vil gi sykepenger fra første dag. Ifølge Nav koster en forsikring som gir selvstendig næringsdrivende 100 prosent sykepenger fra første dag, 9,4 prosent av årsinntekten.
Lasse Sandnes, daglig leder og medeier i Baos AS.
Bjørn A. Grimstad
I eposten skriver Lasse Sandnes at både ansatte og konsulenter har hatt nødvendig vergetrening, slik at de skulle kunne unngå sykdom og skader.
At fagledere på Baos har sett at Petter Eriksen var syk, uten å sende han hjem, mener Sandnes tilhører konsulentens private forhold, noe han ikke vil kommentere. Han hevder videre at han ikke kjenner til noen kultur blant konsulentene for å gå på jobb, selv om de var syke.
Sandnes eier gjennom ulike selskaper halvparten av aksjene i Baos. Han har siden oppstarten i 2006 vært ansatt i selskapet og er nå daglig leder. Han hevder bedriften har fulgt bransjestandard og kravene fra det offentlige når de har ansatt konsulenter. Nå som begge disse forholdene er i endring, skal også Baos gå over til kun ansatte.
– Man har gått fra en bransje hvor det i hovedsakelig har vært benyttet konsulenter, til en bransje hvor størsteparten av tjenesteyterne er fast ansatt. Baos AS har i flere år arbeidet for å øke andelen ansatte, og har en videre plan for dette fremover med målsetting om å avslutte dette arbeidet innen 2021, skriver han.
Baos-saken
• Syv omsorgsarbeidere har med støtte fra Fagforbundet gått til sak mot Baos AS
• De har jobbet som selvstendig næringsdrivende, såkalte konsulenter.
• De krever fast ansettelse. De krever også etterbetaling av feriepenger, pensjonsopptjening og overtidsbetaling, totalt 3,3 millioner kroner.
• Rettssaken gikk i Drammen tingrett fra 21. oktober til 5. november. Dom er ventet i slutten av november.
• Baos AS hadde en omsetning på 65 millioner kroner i 2018.