Fra grasrota

Kollektivtransporten skal være mobbe- og rasismefri

2018112210003920181204095755
SIGNAL: Merkes all kollektivtransport som mobbe- og rasismefrie soner, vil det sende et kraftig signal til alle om at det er nulltoleranse på den og den trikken og bussen, skriver skribent og bussjåfør Ole Roger Berg.

SIGNAL: Merkes all kollektivtransport som mobbe- og rasismefrie soner, vil det sende et kraftig signal til alle om at det er nulltoleranse på den og den trikken og bussen, skriver skribent og bussjåfør Ole Roger Berg.

Illustrasjon: Øivind Hovland

Av våre kollegaer er det ofte kvinner og de som er mørkere i huden som opplever mest kjeft, skjellsord og trakassering. Vi kan ikke ha det slik.

Bussjåfør i Trondheim

Buss- og trikkeførere er utsatt for mange ting. Noe av det vi utsettes for er trusler, trakassering og vold fra passasjerer. Dette gjelder ikke alle passasjerer, men et lite mindretall. De aller fleste passasjerer er greie folk som vi aldri har problemer med. Samtidig finnes det et fåtall som ikke kan oppføre seg og som av og til lar det gå utover sjåføren.

Det kan dreie seg om alt fra kjefting og spydigheter til fysisk vold. Vi har medlemmer som er blitt angrepet og skadet med påfølgende sykemelding. Vi har førere som er blitt drept av psykisk ustabile passasjerer. Vi har de som blir kalt «svarting», «muslimfaen» og «jævla neger».

Ifølge tall fra Statens arbeidsmiljøinstitutt/Nasjonal overvåkning av arbeidsmiljø og helse, forteller omtrent 2,5 prosent norske yrkesaktive at de har vært utsatt for vold eller trusler om vold i forbindelse med arbeidet i fjor. En dansk undersøkelse peker direkte på oss bussjåfører. Nye tall fra arbeidstilsynet i Danmark viser at bussjåfører er blant dem som opplever et økt antall voldsepisoder.

Ekstra utsatt

Av våre kollegaer er det ofte de som er mørkere i huden som hyppigst opplever kjeft og skjellsord, samt også trakassering av grovere karakter.

Vi merker også at noen av våre kvinnelige medlemmer er ekstra utsatt for trakassering. Det er visst fortsatt noen som synes kvinner ikke har noe bak et ratt å gjøre, og som gir uttrykk for det på ufine måter. Vi kan ikke ha det slik.

Det er vanskelig å skulle hindre all trakassering. Det er også vanskelig å skulle motvirke at noen tyr til vold. Likevel må noe gjøres!

Sjokkert over omfanget av trusler og konflikter mot de ansatte på bibliotekene

«Ikke mobb kameraten min»

Vi kan for eksempel gjøre alle kollektive transportmidler til rasisme- og mobbefrie soner. Merkes sonene godt vil det kunne sende et kraftig signal til alle om at det er nulltoleranse for mobbing og trakassering på den og den bussen eller trikken. Det vil også gjøre det enklere for andre å gripe inn hvis noe skjer.

En kampanje à la «Ikke mobb kameraten min» kan også ha en forebyggende effekt. Internt har vi gjennomført flere slike kampanjer for å bygge gode holdninger, og vi har sett god effekt av arbeidet som er blitt gjort. Når disse kampanjene blir allment kjent, vil det fungere som et kraftig signal.

Vi har foreslått at dette gjennomføres i Trondheim når det nye rutesystemet (metrobussen) settes i drift neste høst. Vi har luftet det både for ATB og busselskapene i byen og har stort sett fått positive tilbakemeldinger. Samtidig er det et stykke fra ord til handling.

Slik fikk bussjåfør Morten Andre morgentrøtte trøndere til å smile på bussen

Vinn-vinn-situasjon

Selv om vi jobber for å få til en kampanje i Trondheim, er det ingen grunn til å begrense det til bare en by. All kollektivtrafikk i Norge bør vær mobbe- og rasismefri og merkes som dette. Et slikt tiltak vil være en vinn-vinn-situasjon både for sjåfører og passasjerer. Det vil også skape en hyggeligere og sikrere kollektivtransport.

Utfordringen går derfor til samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen: Vil du bidra til at all kollektivtrafikk i Norge blir tryggere og hyggeligere for alle?

Slik går du fram hvis du blir seksuelt trakassert på jobb

All kollektivtrafikk i Norge bør vær mobbe- og rasismefri

Ole Roger Berg

MEST LEST:
Forhandlngsleder Mette Nord er fornøyd med at Fagforbundets medlemmer opprettholder kjøpekraften gjennom oppgjøret for de kommuneansatte. I tillegg er heletillegget økt.

Forhandlngsleder Mette Nord er fornøyd med at Fagforbundets medlemmer opprettholder kjøpekraften gjennom oppgjøret for de kommuneansatte. I tillegg er heletillegget økt.

Per Flakstad

Kommuneoppgjøret er i havn: Ansatte får mellom 1400 og 1900 kroner

Vaskeriansatte får et generelt årlig tillegg på nesten 2500 kroner etter årets lønnsforhandlinger. Bildet viser Karmjit Kaur, vaskeriansatt ved Nor Tekstil i Drammen.

Vaskeriansatte får et generelt årlig tillegg på nesten 2500 kroner etter årets lønnsforhandlinger. Bildet viser Karmjit Kaur, vaskeriansatt ved Nor Tekstil i Drammen.

Arkivfoto: Ole Palmstrøm

De vasker tøy for sykehus og sykehjem – nå får de 1000 kroner mer i lønnstillegg enn helsearbeiderne

Denne høsten skal mange avtaler som gjelder Fagforbundets medlemmer forhandles. Dette er fra kommuneoppgjøret som startet i forrige uke og som har frist 125.september.  Fra v: Hans Ole Rian, Creo, Anne Finborum, Skolenes Landsforbund (med ryggen til) Pål Skarsbak, Fagforbundet og LO Kommune og Tone Faugli, leder i forhandlingsenheten i Fagforbundet. I kalenderen kan du se når din avtale skal forhandles.

Denne høsten skal mange avtaler som gjelder Fagforbundets medlemmer forhandles. Dette er fra kommuneoppgjøret som startet i forrige uke og som har frist 125.september. Fra v: Hans Ole Rian, Creo, Anne Finborum, Skolenes Landsforbund (med ryggen til) Pål Skarsbak, Fagforbundet og LO Kommune og Tone Faugli, leder i forhandlingsenheten i Fagforbundet. I kalenderen kan du se når din avtale skal forhandles.

Per Flakstad

Lønnsoppgjørene står i kø: Her kan du se når din lønn skal forhandles i høst

Kvinnen oppga under jobbintervjuet at hun var utdannet helsefagarbeider. (Illustrasjonsfoto)

Kvinnen oppga under jobbintervjuet at hun var utdannet helsefagarbeider. (Illustrasjonsfoto)

Titti Brun

Kvinne jobbet ulovlig som helsefagarbeider i nesten ett år – løy om utdannelse i jobbintervju

Enslige minstepensjonister får en årlig økning på 1.872 kroner i årets trygdeoppgjør.

Enslige minstepensjonister får en årlig økning på 1.872 kroner i årets trygdeoppgjør.

Anna Granqvist

Her er alle de nye satsene: Minstepensjonister får 130 kroner mer i måneden

Første kull: Wenche Kallerud (f.v.), Eirik Øye Heintz, Sszilvia Beck og Quesna Basney er i gang med fagskolens nye studietilbud, kirurgisk virksomhet.

Første kull: Wenche Kallerud (f.v.), Eirik Øye Heintz, Sszilvia Beck og Quesna Basney er i gang med fagskolens nye studietilbud, kirurgisk virksomhet.

Karin Svendsen

Nytt fagskoletilbud: Snart kan disse helsefagarbeiderne jobbe sammen med kirurgene

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy