Opprydning i skitten bransje

Etter 40 år i renholdsbransjen har Kari Løchsen sett så mange skitne triks at hun frykter godkjenningsavtalen ikke er sterk nok lut for å få ryddet opp i en av Norges mest grumsete bransjer.

2012101509421620131214190735

– Jeg har sett mange ordninger opp gjennom åra, uten å se forbedringer. Bransjen blir bare styggere og styggere, sier Løchsen, som er tillitsvalgt i Fagforbundet og renholdskonsulent i Oslo kommune Omsorgsbygg.

Den nye godkjenningsavtalen innebærer at alle virksomheter som tilbyr renholdstjenester må være godkjent av Arbeidstilsynet for å drive lovlig. Samtidig blir det forbudt å kjøpe renholdstjenester fra virksomheter som ikke er godkjent. Godkjenningsavtalen gjør det ulovlig å benytte seg av renholdsfirmaer som ikke følger krav til helse, miljø og sikkerhet eller tilbyr lønns- og arbeidsvilkår etter allmenngjøringsloven.

– Med tanke på hvordan de byråene som vi konkurrerer med i Oslo oppfører seg, og her er det snakk om byråer som er godkjent av Oslo kommune, er jeg skeptisk til at denne ordningen vil føre til bedring, sier Løchsen.

Fra å jobbe som renholder på 70-tallet, jobber hun nå på tilbudssida i Oslo kommune og konkurrerer med private virksomheter for å få vaskeoppdrag i kommunen.

– I fjor ble de selskapene som er godkjent som rammeavtaleleverandører i Oslo kommune kontrollert. Tretten fikk anmerkninger, altså alle de andre enn oss. Jeg regnet med at påpekningene ville føre til økonomiske konsekvenser for våre konkurrenter, men de har bare gått ytterligere ned i pris i sine tilbud det siste året, sier Løchsen, og legger til at samtlige selskaper fortsatt er godkjent.

– Oppfølging nødvendig

Løchsens kollega i Omsorgsbygg, Jens Martinsen, er enig med Løchsen om at godkjenningsordningen i seg selv ikke er nok.

– Det viktigste med denne avtalen er hvordan den blir fulgt opp, sier Martinsen, som er teknisk forvalter og hovedtillitsvalgt i Fagforbundet avdeling 149 i Omsorgsbygg Oslo KF.

– Helse- miljø og sikkerhetsrutiner kan se kjempefine ut på papiret. Et renholdsfirma kan levere inn korrekt informasjon og bli godkjent, men unnlate å følge reglene i praksis, sier han.

Han håper Arbeidstilsynet kjører en skikkelig kontrollrunde i forbindelse med lanseringen, og at dette også fører til medieoppmerksomhet rundt de mange problemene i bransjen.

– For mange renholdere ligner lønnssystemet på ekstremt dårlig akkord. I stedet for timelønn får de en viss sum penger for å vaske et visst antall kvadratmeter, uavhengig av hvor lang tid det tar. Det er en grunn til at du møter privatansatte renholdere i arbeid døgnet rundt, sier han.

Løchsen er enig.

– Vi ser eksempler på at hvis byråene hever lønna for sine renholdere, krever de samtidig at de vasker større områder. Til sjuende og sist går det alltid ut over ren­holderen, sier hun.

– Et godt virkemiddel

Kjell Haugen, regiondirektør i Arbeidstilsynet, Indre Østland og ansvarlig for etableringen av godkjenningsordningen for renholdsvirksomheter, er overbevist om at godkjenningsordningen er et godt virkemiddel for å få ryddet opp i bransjen.

– Vi vet det er store forventninger til godkjenningsordningen og økt tilsynsvirksomhet i bransjen. Vi setter mye inn på å lykkes med å rydde opp i en bransje med betydelige utfordringer sier han, men innrømmer at det vil ta noe tid før tiltakene gir effekt som forventet.

– Ting vil ikke gå i orden på en-to-tre, men jeg tror virkemidlene etter hvert vil vise seg å være gode, sier han.

Fra og med 1. desember starter tilsynet av renholdsbransjen. Fram til da registreres selskapene som har søkt om godkjenning. Så langt er det rundt 600 selskaper i Norge som har søkt.

Konfrontert med skepsisen fra Løchsen, som jobber side om side med private virksomheter, svarer Haugen at han gjerne mottar tips fra personer som har mistanke om uryddigheter i renholdsbransjen.

– Vi er avhengige av tips fra publikum, arbeidstakere, tillitsvalgte og verneombud for å følge opp gjennom tilsyn. På den måten kan vi i Arbeidstilsynet bruke tilsynsressursene mest mulig effektivt, påpeker han.

Bedre konkurransevilkår

Jens Martinsen i Omsorgsbygg håper på forbedrede konkurransevilkår hvis Arbeidstilsynet klarer å følge opp godkjenningsavtalen og straffe dem som bryter den.

– Nå er i hovedsak arbeidstakernes lønns- og arbeidsvilkår konkurranseelementet når vi skal selge renholdstjenester. For eksempel har renholdsseksjonen i Omsorgsbygg pensjonskostnader på 21,95 prosent av de totale lønnskostnadene, mens private renholdsbyråer har ned mot to prosent. Det skaper en ubalanse i kon­kurranse­situasjonen. Ved å kreve allmenngjøring av tariffavtale for renholdsbedrifter, kan godkjenningsavtalen bidra til å jevne ut dette, sier Martinsen.

Løchsen rynker på nesa. Hun er ennå ikke overbevist.

– I tillegg til å ansette folk på deltid, firer private byråer på kvaliteten. De lover større områder vasket på kortere tid. Det er umulig for oss å konkurrere mot dette, sier hun.

Større vekt på kvalitet

Så lenge det ikke fins minstekrav til kvalitet, er Kari Løchsen redd private byråer fortsatt vil ha et stort ­konkurransefortrinn.

– Det fins ingen minstekrav til kvalitet. I anbud vektes kvaliteten 30 prosent og prisen 70 prosent. Du trenger ikke være et mattegeni for å forstå at vi som vil være ledende på kvalitet ikke kan konkurrere på disse vilkårene, understreker Løchsen.

Skatt Øst har intensivert kampen mot svarte penger i renholdsbransjen. Der er forventningene store til at den nye godkjenningsavtalen vil forbedre etterlevelsen i bransjen.

– Godkjenningsordningen er svært positiv for renholdsbransjen, som vi i Skatt Øst regner som en høyrisikobransje, sier Erik Nilsen, avdelingsdirektør for kontroll og rettsanven­delse i Skatt Øst.

– I Norge er det relativt lett å starte nye virksomheter. Der det fins godkjenningsordninger og bevillingsordninger er det lettere å regulere virksomhetene, sier Nilsen.

Han er fornøyd med at godkjenningsordningen for renholdsbransjen blir en nasjonal standard og ikke en kommunal bevillingsordning.

– Jeg har store forventninger og håp om en renere bransje nå som godkjenningsavtalen trår i kraft, fortsetter Nilsen. Han legger til at jevnlige kontroller med virksomheter i renholds­bransjen blir like viktig som før.

 – Vi må teste at ordningen fungerer, fortsetter Nilsen, og innrømmer at han er spent på hvordan Arbeidstilsynet kommer til å jobbe med ordningen framover.

– Hvordan kommer Arbeidstilsynet til å behandle en søknad om godkjenning fra en som kommer med et nytt firma etter at det opprinnelige firmaet ikke ble godkjent? Jeg forventer at det får konsekvenser hvis virksomheter ikke følger reglene, sier han.

I jobben med å jakte svarte penger kommer han bort i alt fra helsvarte virksomheter til at deler av selskapet drives hvitt og deler drives svart.

– Det er ulike blandinger og alle slags konstellasjoner i denne bransjen. Vårt mål er en renere bransje for både kunder, arbeidere og oppdragsgivere. Godkjenningsavtaler er et godt middel for å få ting ryddig, sier Nilsen.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy