ØYSTEIN WINDSTAD

oystein.windstad@fagbladet.no

Innhold i denne artikkelens faktaboks har fått kritikk av Pressens faglige utvalg, for brudd på Vær varsom-plakatens punkt 3.2.

Fagbladet og Fri fagbevegelse har avdekket hvordan flere sykepleiere som jobbet for Orange Helse i Norge endte i gjeld. I tillegg var det svært vanskelig å finne ut hva sykepleierne faktisk fikk betalt for eller ble trukket. Orange Helse ble godkjent som Revidert Arbeidsgiver i 2017:

– Revisjonene som er gjort har ikke avdekket at det foreligger systematiske brudd på Arbeidsmiljøloven i Orange, sier Even Hagelien, fagsjef i NHO Service, ansvarlig for revisjonen.

Orange kalles inn på teppet i det litauiske parlamentet

Kontrollerer for lovbrudd

Orange Helse er medlem i NHO, og eier Nils Kristian Paulsen er varamedlem i styret i NHO Helse og Velferd.

I en brosjyre fra NHO Service blir ordningen med Revidert Arbeidsgiver beskrevet som «Kvalitetsmerke for bemanningsbransjen». Hagelien utdyper og forteller at ordningen er en kontroll som sjekker om selskapene følger lovene:

– Vi har valgt å fokusere på områder vi oppfattet hadde spesielle utfordringer i bemanningsbransjen. Dette er områder som riktig lønn og arbeidstidsbestemmelser. Vi har fokusert på ansettelseskontrakter, HMS, vurdering av risikoforhold og ansvar, oppfølging av langtidssykemeldte og sykepenge-problemstillinger. Vi har sett på stillingsvern for de som er ansatt i bedriftene, forteller Hagelien og legger til:

– Etter at en har blitt veiledet til å gjøre en egen gjennomgang blir rutiner undersøkt av revisor og det blir gjort stikkprøver av revisor. Dette er ikke en total selskapsgjennomgang, såkalt due diligence.

Orange kastes ut for alvorlig brudd på arbeidsmiljøloven

(Saken fortsetter under bildet)

OMSTRIDT: Både Aftenposten, Fagbladet, Fri fagbevegelse og Sypleien blandt andre har hatt flere oppslag om Orange-selskaper og vilkårene for de ansatte. I sommer fikk Orange en ny rammeavtale med 12 kommuner i Sogn og Fjordane.

Vegard Velle

– Ikke systematiske brudd

– Bergen kommune hadde en gjennomgang i 2016 og fant det de mener er brudd på Arbeidsmiljøloven, manglende overtidsbetaling og store vansker med å finne ut hva arbeiderne hadde fått utbetalt. Tre helseforetak og Oslo Kommune gjorde lignende funn og avsluttet kontraktene med Orange Helse. Hva sier du til det?

– Vi oppfatter at det har vært oppdaget kontraktsbrudd. Dette er revisjoner av kontraktene som går lenger enn RA-revisjoner. Vi har ikke oppfattet at det har kommet fram ting som innebærer at de forutsetningene som lå her er endret. Dette er ting som vi har tatt opp med dem. Jeg oppfatter ikke at det har vært klargjort at det foreligger systematiske lovbrudd. Det er forskjell på lovbrudd og kontraktsbrudd, sier han og tilføyer:

– Vi er opptatt av at ting skal være ordentlig og avklart. Jeg kjøper ikke at det er avdekket betydelige systematiske lovbrudd. Jeg er med på at det har vært avdekket uoverensstemmelser som en har måttet rydde opp i. Det blir også oppdaget slike uoverensstemmelser i offentlig helsetjenester.

Avsluttet kontrakt med Orange i Bergen

Hentet inn advokatfirma for å analysere Orange

Lønnsslippene til sykepleierne som har jobbet i over 200 norske kommuner har vært vanskelig å forstå, og de har hatt lite detaljer om hvilke tillegg, trekk og lønn de har fått. Også NHO fikk utfordringer da de skulle gå igjennom Orange Helse sitt nettolønnsytem:

– Dette ble en utfordring under revisjonen. Vi brukte ganske mye ressurser på å grave oss ned i dette. Dette er et komplisert område. Vi valgte å gå ut av huset og bruke et av Norges største advokatfirma til å utrede om den modellen som en hadde var lovlig. Konklusjonen var at ordningen i seg selv ikke er ulovlig, men at ansattes mulighet til å ivareta sine rettigheter, blant annet om man har rett lønn etter likebehandlingsprinsippet, må ivaretas, sier Hagelien.

Orange ute av Oslo for vesentlig mislighold

NHO med tøffere krav

Hagelien i NHO Service forteller at ingen av deres medlemsbedrifter bruker nettolønnssystemet lengre. Systemet Orange brukte gjorde kontrollene vanskelige for NHO:

– Det er en utfordring med denne modellen, og det er at en gjør det vanskelig å kontrollere om andre ting er lovlig. Er likebehandlingsprinsippet fulgt, og har de ansatte fått det de har krav på? Som følge av dette gjorde vi endringer i kravene til RA våren 2017. Da stilte vi mye strengere krav til dokumentasjon hos virksomheter som har nettolønnsmodell. Vi stilte krav til hva som skulle fremgå av lønnsslippen, at det skal gis uoppfordret informasjon ved utbetaling, og at en skal få samme oversikt som en får ved bruttolønn-system, skatt og andre trekk. Dette er ikke et lovkrav, men her gikk vi ut over loven fordi vi så at om vi ikke gjorde dette, kunne vi ikke stå inne for at kravene i ordningen er oppfylt, sier Hagelien.

NHO reviderte ikke Orange Group Baltic, selskapet som de østeuropeiske sykepleierne ble leid inn fra. Selskapet var registrert i Litauen, og også eid av Nils Kristian Paulsen. NHO reviderer bare selskaper som er registrert i Norge.

Bergen kommune kaller Orange-kontrakter «urimelige og uakseptable»

– Ikke omdømmedrivende

Aftenposten startet å skrive om Orange-gruppen etter at noen selskaper eid av Nils Paulsen dukket opp i skatteparadis-lekkasjen Paradise Papers. Hagelien i NHO sier dette om oppslagene i Aftenposten:

– Det er ikke omdømmedrivende for ordningen eller bransjen med den type oppslag som vi har sett i det siste knyttet til Paradise Papers. Vi må forholde oss til hva som er ulovlig og lovlig. Dersom det dokumenteres systematiske brudd på norsk lov ser vi svært alvorlig på det. Det er rom i våre vedtekter for å ekskludere virksomheter som systematisk bryter norsk lovgiving, sier han og understreker at det ikke er påvist noe ulovlig ved det Malta-registrerte selskapet som var eid av Paulsen.

Ap vurderer å forby innleie av sykepleiere og helsefagarbeidere

Kritisk til kvalitetsstempel til Orange

NHOs kvalitetsstempel på Orange har gitt falsk reklame, og gitt offentlige innkjøpere en ubegrunnet trygghet, mener Sara Bell – leder i Fagforbundet Bergen. Hun har fulgt bemanningsselskapet i fire år.

Fagforeningsleder Sara Bell har flere kritiske innvendinger til at Orange Helse har blitt godkjent RA-bedrift.

– NHO forteller at Orange har gått bort fra nettolønn-systemet og forandret driften. Hva tenker du om det?

– På høy tid, dette gjorde jeg dem oppmerksom på i 2015. Det er selvsagt positivt at de har tatt dette på alvor, men jeg stusser på at de på den ene siden har problematisert dette i sine interne prosesser, parallelt med at de gjennom ordningen har autorisert Orange Helse som en "seriøs aktør" i en årrekke. Det åpner jo definitivt opp for noen kritiske spørsmål ved legitimiteten til denne ordningen.

– Falsk reklame

Sara Bell har gått igjennom kontrakter, lønnslipper og bankutskrifter til en rekke av sykepleierne som jobbet for Orange Helse. Bell ble intervjuet i en dokumentar som ble sendt i Litauen om hva sykepleierne hadde opplevd hos Orange i Norge.

– Kravene for å bli godkjent RA-bedrift er at en driver og lovlig og har systemer for oppfølging. Hva tenker du om at Orange Helse er godkjent?

– Jeg tenker at dette har de definert veldig snevert. I 2015 reviderte de jo bare den norske delen av selskapet, ikke underleverandøren Orange Group Baltic ,hvor majoriteten av sykepleierne var ansatt. Det betyr jo at de i praksis kun reviderte administrasjonen og nordiske ansattes vilkår, mens de som faktisk hadde virkelig dårlige vilkår ikke fikk sine undersøkt. Ikke bare er det falsk reklame, det har nok bidratt til å gi offentlige innkjøpere en ubegrunnet trygghet og Orange helse en legitimitet de overhodet ikke fortjente.

Statsministeren i Litauen kritisk

Dokumentaren som ble vist i Litauen kombinert med oppslag i Fagbladet, Fri fagbevegelse og Aftenposten har ført til at statsministeren i det baltiske landet nå har gått ut og lover strengere regler for bemanningsselskap. Bell i Fagforbundet stiller spørsmålet ved ansvaret NHO har for de som har vært innleid hos Orange Helse:

-Jeg lurer veldig på hva NHO Service og Handel tenker om alle de sykepleierne som har vært på nettolønnsordning, fått skattesmell, fått lav lønn og har hatt taushetsplikt om egne vilkår mens NHO Service og Handel i praksis har legitimert denne praksisen. Hva slags ansvar har NHO for dem i ettertid?