Karin E Svendsen/Fagbladet

En drøm er gått i oppfyllelse. Wenche Heske Edland, hjelpepleier på Stokka sykehjem, Undervisningssykehjem i Stavanger, har i mange år ønsket å gi pasientene et spa-tilbud. Hun har tatt flere kurs i hudpleie og manikyr, og har i mange år arrangert salgskvelder for velværeprodukter hjemme.

En ildsjel

– For fire år siden sa jeg til daglig leder at jeg gjerne ville innrede et spa-rom for pasientene våre. Jeg syns de fortjener det, og jeg ville gjerne kombinere de to utdanningene jeg har, forteller Heske Edland. Og May Liss Sivertsen, daglig leder ved sjukehjemmet, ville gjerne opprette et slikt tilbud. Men det var først i mars 2007 hun kunne gi klarsignal til Heske Edland. En dag sa hun «sett i gang», og etter to måneder med god hjelp av husøkonomen Vigdis Kristensen, kunne hun ta imot sin første pasient i et nyinnredet spa-rom. Utpå høsten ble virksomheten utvidet til to hele dager i uka, og nå får 10–12 pasienter hver uke tilbud om bad, manikyr og hudpleie hvis de ønsker det. May Liss Sivertsen er veldig glad for at Wenche Heske Edland har fått i stand dette tilbudet til pasientene. – Dette hadde ikke vært mulig uten en ildsjel som Wenche, sier hun. Daglig leder skulle gjerne utvidet tilbudet ytterligere, og ser ikke bort fra at de får det til etter hvert. Men hun legger til at en utvidelse av spa-tilbudet er helt avhengig av at de får tak i rette person med kompetanse på området.

Verner etikken

Wenche Heske Edland understreker også at ikke alle passer til å serve pasientene på denne måten. Her inne er de ekstra sårbare, og tjenesteyteren må være følsom for signaler fra pasienter som for eksempel ikke lenger behersker språket. Hjelpepleieren verner om etikken og atmosfæren på spa-rommet. Når en av pasientene har time, henger hun et ikke forstyrr-skilt på døra. Ingen slipper inn når en av pasientene bader. Vi besøker derfor spa-rommet uten pasienter i karet. Men Borghild Johansson (91) syns det er i orden at vi overværer manikyrbehandlingen hun får etter badet. – Pasienten ligger gjerne tre kvarter i vannet som holder om lag 40 grader, forteller Heske Edland. – Da står jeg ved siden av og holder ham eller henne i hånda. Etterpå tilbyr jeg manikyr og hudpleie. Pleierne på avdelingene skal klippe og rense neglene, men det blir ikke alltid tid til det. Jeg renser og klipper neglene og klipper og skyver neglebåndene. I tillegg smører jeg hender og negler inn med nærende krem. – Er det godt? spør hun Borghild Johansson. Den gamle nikker tilbake. Og forteller at hun brukte neglelakk av og til da hun var yngre. De pasientene som ønsker det, blir sminket og får neglene lakket. Alle damene får også en dæsj av en gammeldags parfymeflaske før de går.

Ro og velbehag

Pulsen synker ned til et behagelig nivå når du trår inn i spa-rommet. Veggene er malt i rolig hvitt, gardinene går i de samme toner. Likeså bildet av det gamle treet som fremdeles lever nær havet et sted. Den ene veggen er delvis dekket av hyller. Her brenner 40 talglys og sprer et varmt lys over hele rommet. Badekaret fylles, og det rennende vannet blir akkompagnert av stille instrumentalmusikk. Vannet i karet blandes med oljer, og rommet fylles av behagelige dufter. Alt ligger til rette for fornemmelse av velbehag etter hvert som sansene vekkes for å ta imot duften av lavendel og roser, det varme lyset og den beroligende musikken. – Denne stemninga vil jeg ta vare på. Det må være harmonisk og godt å komme inn hit, sier Heske Edland. Og alle valg ved innredning, musikk og dufter er veloverveide valg. – Musikken er terapeutisk, og skapt for å virke avslappende. Oljen er tilsatt lavendel, det virker også beroligende. Roseduften gir de gamle assosiasjoner til sine egne hager. Og så har jeg oppi litt mandelolje som gir ekstra fuktighet og mykhet til huden, forteller Heske Edland.

Latter og gråt

Pasientene blir heist opp i badekaret. Her ligger de med et håndkle i nakken og ett over seg. For at de ikke skal flyte opp, blir de festet med et lett belte. – Når pasientene ligger i det varme vannet, vil jeg helst at de er i nesten sovemodus, sier Heske Edland. – Da slapper de av og kan ta imot den deilige opplevelsen det varme vannet og rommet kan gi. Når de tar imot, kan opplevelsen her gi øyeblikk av lykke. – Her er mye lett og god stemning, latter og sang, men også gråt. Det hjelpepleieren ikke var forberedt på, var at hun også ville fungere som container. – Når de slapper godt av, kommer alt fram; traumer fra krigsårene, gamle kjærlighetssorger, manglende livsglede og mange andre sorger og tap. Så nå har Wenche Heske Edland begynt å lese psykologi. – Jeg må det. Jeg får så mye påfyll her at jeg må lære meg å håndtere det. Jeg kan ikke ta med meg alt hjem. Da ville jeg ikke blitt gammel her. Det er heller ingen ulempe å øke kompetansen enda mer på akkurat det å ta imot. – Jeg er veldig bevisst på at jeg kan lytte, men ikke behandle. Jeg er ingen terapeut, og ser heller ikke for meg at jeg vil bli det.

Lindrer smerter

Heske Edland syns det er altfor mye stoppeklokke i eldreomsorgen. – Det er det absolutt ikke hos meg, sier hun med tyngde. Hjelpepleieren er overbevist om at opplevelsen av fullstendig ro og en-til-en kontakt i halvannen time, ikke bare gjør godt, men også virker helende. God tid, god atmosfære og varmt vann kan både lindre smerter og dempe uro. – Vandrere er for eksempel mye roligere enn ellers de dagene de har vært her, forteller hun. Dessverre har hun ikke timer nok til at pasientene kan komme ukentlig. Men i sjeldne tilfeller gjør hun unntak og gir en pasient en time i uka over en periode. – Vi hadde en kreftpasient med så store smerter i hele kroppen at hun knapt fikk sove på tross av store doser smertestillende. Hun levde rett og slett i et smertehelvete som vi andre ikke kan forestille oss. Pleierne ville gjerne at hun skulle komme hit for å se om det kunne hjelpe. Første gangen hun sank ned i vannet, stirret hun bare vantro på meg. For smertene forlot kroppen. Det var en fantastisk opplevelse for både meg og henne. Da jeg gikk innom henne sju timer seinere, satt hun fremdeles og strålte som ei sol. Hun hadde ikke vært så bra på lenge.

Ikke alle vil

En del av de gamle vegrer seg mot å bade. Et par pasienter har ikke latt seg overtale. Et par pasienter har forsøkt, men vil ikke gjøre det om igjen. – Når pleierne mener at en pasient vil ha godt av å komme hit, men pasienten ikke vil oppi karet, kommer pasient og pleier sammen, forteller Heske Edland. Da setter hun seg ned og prøver å få kontakt og motivere pasienten. – Vi bruker aldri tvang. Som regel oppnår jeg tillit, og pasienten blir trygg på meg. Da går de med på å prøve. Og når de først har kommet seg oppi karet, da er det gjort.

Skal dokumentere

Stokka sykehjem er Undervisingssykehjem i Helse Stavanger, med Ingelin Testad som leder av seksjon for fag og forskning. Hovedhensikten med undervisningssykehjem er å drive fag- og forskningsarbeid innen eldreomsorg. – Spa-tilbudet blir ett av våre forskningsprosjekt hvor vi vil gjennomføre en systematisk kartlegging og dokumentasjon av effektene av spa-behandling, opplyser Testad.

Gratis tilbud

Pasientene betaler ikke noe for å bade på spa-rommet ved Stokka sykehjem. De som ønsker manikyr, betaler 50 kroner til dekning av utstyr og forbruksartikler. Wenche Heske Edland arbeider 50 prosent på spa-rommet og 50 prosent på en av sjukehjemmets sju avdelinger.

KVALITETSARKIVET - KVALITETSHS