Vegard Velle, Fagbladet

vegard.velle@fagforbundet.no

– Når du holder 53 prosent av samfunnet utenfor, blir ikke godene rettferdig fordelt. Vi vil inn i de styrende organer, sier Safia Darwiche, prosjektkoordinator for Norsk Folkehjelps prosjekt Kvinner kan i Libanon.

Prosjektet retter seg mot palestinske flyktningleirer i Libanon, og har som mål å få kvinner til å delta i det offentlige samfunnslivet, og spesielt i leirledelsene, som i stor grad består av menn. Rundt en halv million palestinere bor i 12 flyktningleirer og 18-20 uregistrerte leire.

Nedsettende kvinnesyn stikker dypt

– Palestinske kvinner er marginaliserte, og holdningene mot kvinner går helt til topps. Sjefen for Fatah (det politiske partiet til palestinernes frigjøringsorganisasjon, PLO) sa til meg: Vi jobber 24 timer i døgnet. Kvinner klarer ikke å jobbe under et slikt press, forteller Safia Darwiche.

Senere, da Darwiche konfronterte kvinnene i Fatah med utsagnet, lo de bare. De visste at sjefen slett ikke var noe arbeidsjern. Tvert imot var det kvinnene på lavere nivå som sto for mye av jobbinga.

Kvinnekamp ikke vestlig oppfinnelse

Over 1000 kvinner har deltatt i workshopene til Kvinner kan. Her får de blant annet undervisning i temaet kjønn og sosial rettferdighet. Rundt 20 personer deltar om gangen. Og hver av disse sprer kunnskapen til 20 nye kvinner.

Gradvis forandrer holdningene seg til kvinners deltakelse i offentligheten.

– For bare 5-10 år siden sa de politiske partiene at kvinnekamp var et vestlig spørsmål. Nå er de i hvert fall offisielt mer opptatt av det, sier Darwiche.

I 2007 var det færre en fire kvinner i leirkomiteene. I dag er det 26, altså fremdeles et lavt tall, siden hver leir har rundt 20 personer i leirkomiteen. Egentlig har General Union of Palestinian Women (hovedorganisasjonen for palestinske kvinner) rett på 30 prosent av plassene i leirledelsene, men det er langt fram dit.

Mindre korrupte

Kvinnene står på minst like hardt som mennene, og er ofte mer praktiske, ifølge Darwiche. De kutter lengden på møtene, slik at praten ikke havner på et sidespor. Dessuten har de gjerne bedre oversikt over hvem som er fattige og hvem som sliter med helseproblemer.

– Kvinner er ofte flinke til å organisere. I tillegg er de gjerne mer dedikerte og mindre korrupte enn mennene. Ikke minst kjenner de bedre til de sosiale problemene i leirene, mener Safia Darwiche.

Gifter seg tidligere

Under den første intifadaen (fra 1987-1991) var mange kvinner på barrikadene, noe som viste at kvinner både hadde engasjement, mot og evne til å organisere. Men etterpå fant de seg i å bli plassert i baksetet og toget ikke inn i demokratiske organer, men heller tilbake til hjemmet og morsrollen.

Safia Darwiche tror kvinnesynet stikker dypt i kulturen, og at utviklingen ikke går i riktig retning. For eksempel gifter kvinnene seg tidligere enn før på grunn av den økende fattigdommen.

Ganske mange av dem som følger kurset er husmødre.

– Jeg husker en av dem vi underviste. Hun var så begeistret for kurset at hun tok med seg datteren sin den andre dagen, slik at hun skulle lære det samme som moren, mens hun ennå var ung. Da ble jeg glad, forteller Darwiche. Prosjektet er medfinansiert av Fagforbundet.