Produserer all strøm selv

Den nye Møllestua barnehage i Kristiansand har eget kraftverk på taket. Barna leker i et høyteknologisk passivhus. Solcellene på taket kan sjekkes via webkamera. Teknisk kan det meste styres fra sentralen i byen.

2012031312501520131214175532

ola.tommeras@fagforbundet.no

Driftstekniker Geir Nordstokkå kaster alltid et blikk på kunsten på ytterveggene til barnehagen når han kjører forbi. Kunsten på det nye passivhuset avspeiler strømbruken. Rødt lys betyr utgifter. Men hvis sola stråler og været er varmt, lyser installasjonen grønt. Da kan barnehagen selge reststrøm til Agder energi.

– Barnehagen bruker 1,5 kWt per kvadratmeter der tilsvarende bygg bruker 5 kWt. Det er gøy å få så gode resultater allerede etter et par måneders drift, sier Nordstokkå, som er en av fem ansatte i SD-nett. Det er en sentral som via data kan sjekke driften av 160 bygninger i Kristiansand kommune. De ansatte kan styre det meste av varme og ventilasjon fra driftssentralen.

Grønt lys for selvkost

Et av byggene driftssentralen styrer, er det nye passivhuset Møllestua barnehage. Det skal kunne produsere nok strøm til eget forbruk. Målet er at passivhuset skal kunne selge strøm tilbake til Agder energi på gode dager.

– Barnehagen åpnet i oktober, så vi er fortsatt i innkjøringsfasen. Vi satser på gode avtaler om tilbakekjøp og penger i kommunekassa til sommeren.

Web-kamera sjekker

Hele barnehagens tak er dekket av 384 solcellepanel som produserer strøm. I passivhusets aktive produksjonsrom blir 12 volt omgjort til 220 volt via konvertere, en vanntank, en liten elektrisk kjele – og en pc.

Hver dag logger Nordstokkå og kollegene i driftssentralen seg på og sjekker at produksjonen går som den skal. Et web-kamera på taket hjelper dem å få sjekket løvfall, vann og snø. Denne februardagen er kald, og taket og solpanelene er dekket av snø.

– Utfordringen er når taket er fullt av snø. Det har vi ikke noen god løsning på. De dagene har vaktmestrene våre mye å skuffe unna på bakken. Dessuten kan vi ikke måke når ungene er her. Kanskje vi må anse de verste snødagene som tapt og heller få full utnyttelse av solpanelene resten av året.

Energieffektivt

På taket står også 12 solfangere. De produserer varmt vann. Det ledes ut i det gulvbårne vannvarmesystemet. En luft-til-vann varmepumpe bidrar til energiproduksjonen. Når temperaturen ute er lavere enn minus 15 grader, klarer ikke varmepumpa alene å holde varmen. Da kan de ty til den lille elektrokjelen. Hittil i vinter har det ikke vært nødvendig.

– Huset holder utrolig godt på varmen. Vi har muligheten til å ta pauser i ventilasjonen dersom utelufta blir for kald. Det er ikke varmebatteri på ventilasjonen, men overraskende nok har det holdt hittil, sier Nordstokkå.

Også luftkvaliteten i hvert rom kan sjekkes fra driftssentralen. Da er det viktig med et godt samarbeid med de ansatte i barnehagen.

Sparer på natta

Tanken er å spare strøm når folk ikke er på jobb. Barnehager er godt egnet for fjernstyring fordi de har faste åpningstider, og byggene er lite brukt på kveldstid.

Gulvvarme holder lenge, men trenger lang tid på å varme opp.

– I en barnehage slår jeg kanskje av gulvvarmen allerede klokka to på dagen, og slår det på igjen klokka to om natta. Likevel er det 12 timers spart energi.

– Et så nytt og spesielt bygg må gå seg til. Nå i innkjøringen er jeg her i barnehagen ukentlig for å sjekke at vi styrer teknikken på en god måte for barna og de ansatte.

Nummer en

Passivhuset er et av Kristiansands prosjekter for Framtidens byer. Det er et samarbeid mellom næringslivet, staten og de 13 største byene i Norge. Målet er å redusere klimagassutslipp og forbedre bomiljøene.

Dette er det første passivhuset kommunen har bygget, og Nordstokkå syns prosjektet er spennende.

– Underveis har jeg lært utrolig mye om vann, ventilasjon og energi. Det fins ikke referanser for dette arbeidet, det meste blir selvlært gjennom prøving og feiling. I fjor sparte driftssentralen ni millioner kroner på å energistyre 60 bygg. I år skal antall fjernstyring økes til 160 bygg, inklusive idrettshallene. Men Møllestua er vårt eneste passivhus, og det gjør det helt spesielt.

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt:
Redaksjonen
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy