Redningsmennene trenger hjelp

Fortellingen min begynner i 2006. Etter 30 års tjeneste som brannkonstabel i Stockholm, deltok jeg i en omfattende studie som viste at brannpersonell har over dobbelt så høy risiko for å rammes av enkelte kreftformer.

2013041111424720131214201238

Studien viste at risikoen er størst for å rammes av multippelt myelom og kreft i lymfekjertel, prostata og testikler.

I denne metaanalysen inngikk også en svensk studie der Tornling, Gustavsson og Högstedt hadde undersøkt dødeligheten blant brannkonstabler i Stockholm mellom 1931 og 1983. Resultatene viste at dødeligheten for ondartede svulster øker med alder, fartstid i yrket og med økt eksponering.

Dette ble en vekker for meg. Gjennom yrkeskarrieren hadde det vært mye spøkefullt snakk – med et element av alvor – om at en brannkonstabel kan oppleve å gå av med pensjon ved 58-årsalderen, leve to år til og deretter få kreft. Etter denne studien begynte jeg å jobbe for at også alle andre skulle bli klar over risikomomentene.

Med utgangspunkt i studien klarte vi å skape et samarbeids­prosjekt i Sverige som heter Friska brandmän, der vi gjennom enkle virkemidler forsøker å skape et bedre arbeidsmiljø.

Den 2. september 2011 fikk jeg selv en kreftdiagnose. Jeg ble rammet av testikkelkreft, og deretter ble livet mitt som en berg- og dalbane. Etter at jeg fikk diagnosen, har livet mitt endret seg og faktisk også blitt beriket, selv om jeg aller helst hadde vært denne erfaringen foruten. Erfaringen har imidlertid fått meg til å jobbe for at framtidas brannkonstabler skal få et bedre arbeidsmiljø, slik at de ikke rammes av det jeg selv har opplevd.

Problemet for brannkonstabler er at brannrøyken stadig blir giftigere. Dette skyldes at bruken av kjemikalier øker, og at vi ikke vet hvor­dan de reagerer og omdannes under branner.

Vi vet at brannrøyken alltid inneholder kreftfremkallende stoffer som for eksempel benzen, kloroform, sot, styren og formaldehyd. Når det brenner, omdannes pvc-plast i tepper, kunstlær og andre materialer til saltsyre, diok­siner og furaner, og disse stoffene er kraftig kreftfremkallende og blant de farligste vi kjenner til i dag.

En akutt helserisiko under branner er frigjøringen av isocya­nater når polyuretan – som blant annet fins i fugemasse og skumplastmadrasser – brenner. Isocyanater er hundre ganger giftigere

enn cyanid. De angriper lungene, irriterer øynene, er kreftfremkallende og kan fremkalle astma hos friske personer.

De giftige stoffene i røyken innåndes, inntas og opptas gjennom huden, transporteres gjennom kroppen og lagres deretter i fett, celler og organer. Dermed kan det oppstå celleskader, som igjen kan føre til kreft.

I mange land er det gjennomført undersøkelser av den økte risikoen for utvikling av svulster blant brannpersonell. Dette har blitt det mest undersøkte av alle yrker når det gjelder kreft.

Studier viser at brannkonstabler etter fem yrkesaktive år har dobbelt så høy risiko for å utvikle kreft, sammenliknet med resten av befolkningen – til tross for at de er i bedre fysisk form når de starter yrkeskarrieren.

Det viktigste problemet er at vi tror at vi er beskyttet fordi vi har oksygenapparater og beskytter luftveiene. Forskning viser imidlertid at huden vår utsettes for kreftfremkallende stoffer fra brannrøyken gjennom klærne våre. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger huden min har luktet røyk i flere dager.

Verneklærne våre lufter ut varme og fuktighet, noe som er nødvendig for arbeid som er fysisk hardt. Utluftingen fører imidlertid til at giftige stoffer slipper inn og deretter tas opp av huden.

Kunnskapen om hudens opptaksevne øker stadig. Tidligere trodde vi at huden fungerte som en barriere mot gifter, men det har snarere vist seg at giftene svært enkelt kommer seg inn. I enkelte tilfeller tar huden opp gifter enda mer effektivt enn fordøyelsesapparatet. Alt som går ­gjennom magen, må passere leveren før det går inn i blodomløpet. Det som tas opp av huden, går derimot rett ut i blodet.

Karsinogene stoffer, det vil si kjemikalier som er kreftfremkallende, stammer i stor grad fra produkter som brukes på huden. Det har for eksempel vist seg at brystkreftceller er fulle av aluminium. Og hvor kommer aluminiumet fra? Deodoranter. Problemet er det samme med den giftige brannrøyken som til tider tas opp i små doser i huden og lagres i kroppen.

Mange av brannkonstablene som har fått kreft, årene er ikke lenger blant oss. Vi ønsker å gjøre det vi kan gjennom opprettelsen av Insamlingsstiftelsen Brandmännens Cancerfond (www.ibcf.se).

Hensikten er å støtte vitenskapelig forskning som har som mål å forhindre og forebygge forekom­sten av kreftsykdommer knyttet til dette yrket

Vi vil undersøke om det er mulig å produsere klær som gir oss bedre beskyttelse. Vi vil rette fokus mot risikomomentene og skape bevissthet rundt disse og forebyggende arbeidsmetoder både før, under og etter innsatsen. Vi kommer også til å jobbe for flere medisinske ­kontroller, ernæringsråd, endringer i livsstil og obligatoriske forelesninger allerede under yrkesopplæringen.

Vi kan konstatere at hver eneste situasjon en brannkonstabel opplever i arbeidet sitt er unik, og at ingen vet hvilke farer en brann egentlig medfører. Vi vet imidlertid at arbeidet stadig blir farligere, og at risikoen for at brannpersonell rammes av kreft, dermed øker.

I USA, Canada og Australia er enkelte kreftformer klassifisert som yrkesskader for brannpersonell. Ettersom sammenhengen mellom visse kreftformer og dette yrket er stadfestet, håper jeg at vi vil komme like langt i Europa.

Kilder:

LeMasters 2006 Cancer Risk Among Firefighters: A Review and Meta-Analysis of 32 Studies

Tornling, Gustavsson og Högstedt (1994): Dødelighet blant brannkonstabler i Stockholm 1931–1983

Tee Guidotti Chair of Occupational Medicine at George Washington University.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy