Reduserte utslippene med 24 prosent

Arbeidet for å begrense klimautslippene er ingen partipolitisk sak i Växjö i Sverige. Det har bidratt til å redusere kommunens utslipp med 24 prosent per innbygger.

2007082812591520131216015833

- Jobben vår er å vise at det er mulig, og at man kan redusere utslippene ganske mye hvis man vil, sier Henrik Johansson til Fagbladet. Johansson er prosjektleder i planleggingsavdelingen i Växjö kommune , og står bak store deler av oppfølgingen av kommunens ulike klimatiltak. Historien om hvordan Växjö har klart å redusere utslippene er en av hovedsakene i Fagbladets temahefte om lokale klimatiltak. Heftet kommer ut denne uka.

Som så mange steder i verden, våknet miljøbevisstheten i Växjö på begynnelsen av 1970-tallet. De mange sjøene i den idylliske Smålandskommunen var da i en elendig forfatning, forteller Johansson.

- Vannet var rett og slett grønt av all forurensningen, og ingen hadde spesielt lyst til å nærme seg vannkanten - langt mindre fiske og bade der, sier Johansson.

I samarbeid med blant andre Naturvårdsverket (det svenske forurensningstilsynet, tilsvarende SFT) - gikk kommunen i gang med å rydde opp i sjøene. Bunnen ble ryddet for slam, og man satte i gang rensing av vannet. I tillegg sørget man for at den industrien som hadde sluppet ut giftige stoffer i vannet, fikk på plass ordentlige renseanlegg.

Etter mange års iherdig arbeid er tilstanden nå en helt annen, og kommunens innbyggere kan glede seg over helt nye friluftsområder.

- Tidligere kunne man ikke en gang se 30 centimeter ned i vannet. Nå kan man se bunnen på tre meters dyp, sier Johansson.

Riktige valg

At man klarte å få så gode resultater på miljøsatsingen, ga inspirasjon til et videre engasjement. Naturvårdsverket mente at Växjö kunne bli en foregangskommune i reduksjon av klimautslipp, og klarte å få med seg både administrasjonen og den politiske ledelsen på en storstilt satsing. Samarbeidet har vært viktig for kommunen, ifølge Johansson.

- Slik kan vi være sikre på at vi gjør de riktige tingene, sier han.

Og alt tyder på at de har klart akkurat det. Siden kartleggingen av klimautslippene i kommunen startet i 1993, har man klart å redusere utslippene med hele 24 prosent.

- Det er klart at dette ikke utgjør så enormt mye på verdensbasis, erkjenner Johansson.

- Men gjennom å vise at det er mulig, og spre kunnskaper om hvordan vi har fått til reduksjonen, kan vi være et positivt forbilde for mange. Dessuten er det smartere å gjøre dette nå, enn når vi er nødt, om noen år, legger han til.

Politisk konsensus

Sveriges statsminister Fredrik Reinfeldt uttalte nylig til den avisen Dagens Industri at han ønsker at Sverige skal være et foregangsland i klimaspørsmålet. Blant annet vil han prøve å få med seg USA, Kina og Saudi-Arabia - land som tradisjonelt stiller seg på sidelinjen i klimadebatten - på en global konsensus i miljøspørsmål.

Det er nye toner fra en høyreregjering, hvis klimapolitikk var et av de største usikkerhetsmomentene ved maktovertakelsen i fjor høst.

- Dette viser at klimaproblematikken er ikke lenger et partipolitisk spørsmål i Sverige, sier Carl Gunnar Hagberg. - Og i den grad det er det, er det kun fordi de politiske partiene konkurrerer om å være best på klima.

Selv er han Senterpartipolitiker og sitter i kommunestyret i Växjö. I tillegg leder han den kommunale klimakommisjonen, som er et av kommunens nyeste initiativ. Den skal se til at Växjö overholder klimamålene sine.

Hagberg er en av to politikere i kommisjonen, som også har et medlem fra det lokale næringslivet, en fra det lokale energiselskapet, en fra universitetet, og to kommunalt ansatte.

- Det er essensielt å få med personer fra alle samfunnsområder, sier Hagberg, og legger til:

- Men jeg vil også gjerne understreke at alle medlemmene ble valgt ut på grunnlag av den kompetansen de besitter og det nettverket de er en del av.

Gulrot, ikke pisk

Hagberg er opptatt av å få fram at det Växjö har gjort, også kan gjøres andre steder.

- Er det noen av deres satsningsområder som ikke kan eksporteres?

- Nei. Hvem som helst kan gjøre dette. Men det er en forutsetning at både viljen og kunnskapen må finnes. Hele samfunnet påvirkes av klimaendringene, og derfor må alle være med på å begrense utslippene.

Et stadig tilbakevendende tema i klimadebatten, er hvor mye hver enkelt av oss kan gjøre for å bidra til et bedre klima.

Henrik Johansson forklarer at man i Växjö foreløpig har satset mer på gulrot enn på pisk, fordi de ikke tror at dårlig samvittighet blant folk har noen effekt på klimaet. I stedet prøver man å fremheve de gode sidene ved å velge klimavennlig.

- I fjor sommer hadde vi en kampanje hvor kommunens ansatte delte ut kaker og gaver til alle som gikk av bussen, og takket dem for å velge klimavennlig. Det fikk vi svært god respons på - de færreste som selv prøver å bidra til et bedre klima blir jo faktisk takket for det.

Transportsektoren er også den eneste som ikke har resultater å vise til i Växjö.

- Dette er absolutt den største utfordringen, beklager Hagberg.

- Her avhenger vi kanskje mer enn på noen andre områder hva regjeringen, EU og verdenssamfunnet foretar seg. Spesielt hva angår tungtransporten, som har økt enormt de siste årene, utyper han.

I mellomtiden dytter klimakommisjonen på kommunen for å se til at man i størst mulig grad bruker biodrivstoff og kollektivtransport, og at flere tar sykkelen i stedet for å gå.

Ambisjoner

Men selv om man allerede ser gode resultater, mangler det ikke på videre ambisjoner: byen har satt seg som mål at innen 2010 skal 25 prosent av alle kommunale matinnkjøp være økologisk produsert. Per i dag er andelen bare fem prosent. Men Johansson er optimist, og tror at de vil klare det.

- Før vi i det hele tatt satte dette målet, økte andelen økologiske innkjøp med en prosent i året. Så ved å satse skikkelig, ikke minst gjennom skolene og eldreomsorgen, tror jeg det er mulig.

Han legger til at økologisk mat slett ikke er så dyrt som mange vil ha det til.

- Da vi ville begynne med økologisk kaffe her på huset, fikk vi mange innvendinger om at "det måtte da bli alt for dyrt". Men vi regnet på det, og kom fram til at den totale merkostnaden ikke ville bli mer enn 1000 kroner i året.

Og grunnen til at kommunen skal kjøpe økologisk?

- Hvis flere skal få anledning til å velge økologiske produkter, må det bli billigere. Og det blir det først når etterspørselen er der - en etterspørsel kommunene kan være med på å skape.

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt:
Redaksjonen
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy