OLA TØMMERÅS

ola.tommeras@fagbladet.no

Renholder Rigmor Stuksrud fra Lillehammer er blant uførepensjonistene som rammes spesielt hardt av uførereformen. Hun har akkurat nådd særaldersgrensen på 65 år, og som fagbladet.no har skrevet om tidligere, kan hele eller store deler av tjenestepensjonen bli radert ned til et minimum med de nye reglene – fram til de fyller 67 år og får alderspensjon.

Politisk ledelse i arbeids- og sosialdepartementet mener likevel at disse tilfellene ikke er urimelige. Se egen undersak med statssekretær Thor Kleppen Sættem (H).

Kraftig redusert

Rigmor Stuksrud ble ufør for fem år siden etter mer enn 30 år som renholder på Buvollen skole i Lillehammer. Slitasjeskader i skuldra sendte henne ut av arbeidslivet. I april rundet hun 65 år. Da kom sjokket.

Samlet utbetaling av trygd og tjenestepensjon var i mai måned redusert med 3000 kroner fra en total netto på mindre enn 16.000 kroner. Dette fordi tjenestepensjonen er redusert til nesten ingenting. Hun får noen fordeler av nye regler, og ender da opp med et netto tap på ca. 25.000 kroner i året. Siden hun har en relativt lav ytelse på grunn av deltidsarbeid, får hun en liten fordel av andre kompensasjonsordninger. Hun vil derfor forstette å tape når hun runder 67 år. I 2017 vil årsinntekten hennes være 8000 kroner lavere enn i 2014.

– Uten forvarsel

– Dette kom som et sjokk. Jeg har ikke fått en eneste opplysning som skulle tilsi så kraftig reduksjon av pensjonen – ikke før jeg fikk et brev i slutten av april og så utbetalingen i mai måned, forteller Rigmor Stuksrud.

Hun vet fortsatt ikke om skattetrekket i mai måned er riktig i henhold til nye regler.

– Jeg har fått opplyst tre forskjellige satser når jeg har spurt. Selv de som burde ha greie på det, har ikke helt oversikten, forteller hun.

Stuksrud sier hun kunne akseptert å tape litt når reglene endres.

– Men vi legger jo opp livsførselen etter inntekten. Jeg bor slik til at jeg er avhengig av bil og har litt lån. Hadde jeg visst at inntekta ville blitt redusert så mye, så hadde jeg forsøkt å gjøre ting annerledes, sier hun.

– Usosial reform

Hovedtillitsvalgt i Fagforbundet Lillehammer, Helge Galtrud, har fått en uavhengig pensjonsekspert til å regne på utslagene for pensjonene til Rigmor Stuksrud. Tallene opprører ham.

– Hun kommer til å dra med seg et tap av inntekt, også når hun runder 67 år og går over til alderspensjon. De som har lavest pensjon, tar de største tapene i dag og fortsetter å tape også i framtida, mens de som har de beste pensjonene i mange tilfeller får det bedre. Det er en direkte usosial reform, mener han.

Kan ikke jobbe

Ideen bak uførereformen er at den skal gjøre det enklere for trygdede å jobbe når de kan, ved at reglene for arbeid kombinert med trygd er forenklet.

– Det er en tankegang som har vært gjeldende siden forrige regjering startet arbeidet med reformen i 2009, sier Galtrud oppgitt.

– Stuksrud er en typisk uførepensjonist. Hun har et langt arbeidsliv bak seg i et yrke med mye slitasje. Hun har pådratt seg skade i skuldra og har gått ut av arbeidslivet to år før AFP-alder. Hun kan ikke nyte godt av at det blir noe lettere å kombinere trygd og arbeid. Hun klarer ikke å jobbe. Det er derfor hun er ufør, påpeker han.

Galtrud er med i Forsvar Offentlig Pensjon, og har i den forbindelse vært med på å gi innspill til departementet om virkningene av uførereformen.

– Ikke urimelig

– Disse tilfellene er ikke et urimelig utslag av reformen.

Det svarer statssekretær Thor Kleppen Sættem (H) på Fagbladets spørsmål om uføre som mister hele eller deler av tjenestepensjonen når de runder særaldersgrensa. Enkelte taper så godt som hele tjenestepensjonen fram til de blir alderspensjonister.

– Kommer bedre ut

På spørsmål til Arbeids- og sosialdepartementet om dette var en kjent problemstilling, og om det vil bli gjort korrigeringer for å unngå dette, svarer Thor Kleppen Sættem (H) per epost:

– Det går fram av lovforslaget om tilpasninger til ny uføretrygd, at kombinasjonen uføretrygd og særalderspensjon fra offentlig tjenestepensjon vil kunne gi lavere samlet ytelse. Samordningsreglene i disse tilfellene er ikke urimelige, mener han, og begrunner dette med at uføre som når særaldersgrensa kommer bedre ut enn yrkesaktive som går av ved særaldersgrense.

– Det er relevant å sammenligne denne gruppen uføre med personer som når særaldersgrensa uten å ha vært uføre. Uføre kommer bedre ut enn ikke uføre, også etter skatt, skriver Sættem.

Se detaljert forklaring i faktaboks.

Ukjent antall som rammes

Thor Kleppen Sættem (H) opplyser at departementet kjente til at regelendringene kunne medføre store fall i samlet ytelse.

– Det var kjent at dette trolig ville øke omfanget av såkalte nullpensjonister, det vil si uføre som til tross for at de er medlemmer av offentlig tjenestepensjonsordning ikke får noen uttelling for dette, men i praksis får hele sin pensjon fram til de er 67 år fra folketrygden, skriver han.

Omfanget er derimot ukjent.

– Det fins ikke noe offisiell statistikk over personer med særaldersgrenser. Departementet har derfor ikke tall på hvor mange uføre som vil bli berørt av denne problemstillingen eller hvor store utslag det vil bli, skriver Sættem. Han understreker at departementet vil følge med på utilsiktede eller urimelige virkninger av reformen.

– Pervertert rettferdighetstenking

Hovedtillitsvalgt i Lillehammer, Helge Galtrud, blir opprørt når Fagbladet forelegger ham departementets svar. Galterud har fulgt konsekvensene av uførereformen både som tillitsvalgt og som aktiv i Forsvar Offentlig Pensjon.

– Dette er en pervertert rettferdighetstenkning, mener han.

– Uføre kan ikke velge om de vil jobbe lenger enn særaldersgrensa. De kan ikke kompensere ved å jobbe flere år. Å straffe dem med store inntektstap når de når særaldersgrensa, kan høres riktig ut for sosialøkonomer på Oslo vest, men ikke for oss, sier Galtrud.