Robotene kommer!

Spørsmålet vi begynte å stille oss en gang på 1950-tallet er fortsatt ikke besvart: Er robotene svaret på framtidas arbeidskraftbehov?

2008040314421920131216043238

For ikke lenge siden skapte Bjarne Håkon Hanssen og Erik Solheim stor oppstandelse da de gikk ut i media med et forslag om å importere 100.000 helsearbeidere fra utviklingsland de neste årene. Bakgrunnen var den virkeligheten mange kommuneansatte etter hvert kjenner så altfor godt: mangelen på hender, spesielt i eldreomsorgen.

Debatten som har rast i etterkant, er ikke unik for Norge. Et av de landene som vil merke eldrebølgen mest, er Japan. Her regner man med at det bare vil være igjen to lønnsmottakere til å betjene tre pensjonister i så nær framtid som 2050.

Fordi de i tillegg har en svært streng innvandringsregulering, satser japanerne stort på roboter som framtidig arbeidskraft. Washington Post skrev i januar at de nyeste modellene fra Toyota er ment å skulle brukes i eldreomsorgen, og er blant annet programmert til å kunne mate eldre med skje – eller å tilkalle pleierne hvis en person ikke vil ta medisinen sin.

Gir roboter omsorg?

Er dette løsningen på eldrebølgen som er i ferd med å skylle inn over landet? Og vil i tilfelle renholderne, pleieassistentene og portørene bli overflødige?

Leder i Fagforbundets Seksjon helse og sosial, Kjellfrid Blakstad, er skeptisk. Hun mener at sektorer som eldreomsorg både nå og i framtida først og fremst har behov for mennesker som kan yte omsorg, og trekker et skarpt skille mellom enkelte mekaniske oppgaver man trygt kan overlate til maskiner, og mennesker som skal forholde seg til pleietrengende.

– Tekniske hjelpemidler kan gjøre hverdagen enklere, men trygghet av omsorg kan ikke erstattes med en maskin, sier hun til Fagbladet.

– Kan ikke teknologien være med på å gi omsorgsyrkene høyere status?

– Jeg håper virkelig ikke at vi kommer dit at det er teknologien som skal høyne statusen til de som jobber med mennesker. Mange av klagene fra misfornøyde pasienter handler om mangel på nærhet og omsorg.

KS' kinderegg

Kommunenes interesseorganisasjon KS og arbeidsgiverorganisasjonen NHO er derimot blant dem som har tro på den nye teknologien. De har nylig startet en utredning som skal kartlegge hvordan avansert robot- og sensorteknologi skal kunne brukes i framtidas eldreomsorg.

6. februar uttalte seniorrådgiver i KS, Åshild Willersrud, til Kommunal Rapport at den nye teknologien ikke bare skal redusere behovet for arbeidskraft, men også gjøre eldre mer selvhjulpne. Ifølge avisen ønsker Willersrud seg teknologi som gjør at den menneskelige arbeidskraften kan brukes på det som er viktigst, samtidig som de eldre skal kunne bli mer selvhjulpne hjemme. Forhåpentlig skal dette også skape nye verdier i næringslivet, håper KS-rådgiveren.

Blakstad vedgår at noe av dette kan være fornuftig.

– Men vi må forholde oss til denne teknologien slik at den ikke overtar, er hun nøye med å presisere.

– Vil vi en dag komme i en situasjon hvor det er roboter som triller oss inn på operasjonsstua, og at det er roboter som opererer oss før andre roboter triller oss ut igjen? Et slikt scenario virker skremmende på meg, sier Blakstad.

Erstatter portører

Den ser ikke akkurat menneskelig ut, roboten som allerede har vært i bruk i flere år ved St. Olavs Hospital i Trondheim. Som del av det nye storsykehusets transportavdeling tar den seg av forsyning av forbruksvarer og tøy til rundt halvparten av avdelingene. Når hele sykehuset er ferdigstilt, vil roboten kunne virke ved hele sykehuset, forteller prosjekttillitsvalgt Sigmund Eidem ved St. Olavs Hospital HF.

– Dette er arbeid som tidligere ble utført av portører, meddeler han.

Ingen har foreløpig blitt sagt opp som følge av robotens inntreden.

– Det er mye turnover blant portørene våre, derfor har det heller ikke vært nødvendig å si opp personell. Men vi merker at behovet for å få inn ny arbeidskraft oppstår sjeldnere enn før, vedgår han.

– En god Mercedes

For ledelsen ved sykehuset er det utvilsomt en fordel at portør-roboten kan arbeide 24 timer i døgnet året gjennom. Men gratis er det ikke.

– Den koster jo det samme som en god Mercedes. For hver tralle den kjører ut blir det jo ikke akkurat billig, humrer Eidem, og legger til at roboten ikke har vært i drift lenge nok til at man ser holdbarheten i de eventuelle innsparingene. Dessuten har sykehusets tekniske avdeling blitt nødt til å tilegne seg kunnskap om dens ulike funksjoner. Fagforbundets mann mener at det likevel ikke kan være tvil om at motivasjonen for anskaffelsen var økonomisk.

– På papiret viser det helt klart at det blir billigere, blant annet fordi det øvrige personellet sparer en del tid med automatiseringen. Per i dag er det kanskje snakk om at en sykepleier på en avdeling sparer daglig en halv time, og det er ikke nok til at vi ser umiddelbare resultater. Men det vil muligens endre seg når den kan fungere på sykehuset som helhet, funderer han.

– Tror du roboter kan løse behovet for arbeidskraft i framtida, slik japanerne ser ut til å være overbevist om?

– Arbeidskraftbehovet går i bølger. Men vi ser jo allerede nå at renholdsavdelinga og til dels transportsektoren har problemer med å rekruttere. Og tallene som viser bemanningsproblemene ved sykehjemmene i Trondheim er direkte skremmende, så kanskje blir vi nødt til å automatisere mer etter hvert. Om vi da ikke oppfordrer folk i større grad til å ta de utdanningene det er behov for. Men om det vil fungere, gjenstår å se, mener Sigmund Eidem.

– Roboter som utfører enkle oppgaver som å støvsuge, bone gulv eller transportere varer, er allerede i bruk på ulike institusjoner – også i Norge.

– Det japanske firmaet Toyota, som ellers er best kjent som bilprodusent, har utviklet roboter som kan spille fele og trompet. Nyttigere er det kanskje at den kan manøvrere seg selv forbi ulike typer hindre, eller at den kan innstilles på å følge etter en person. Toyotas robot kan også mate eldre med skje, eller tilkalle pleier hvis en pasient nekter å ta medisinen sin.

– Microsoft jobber med å utvikle roboter som kan dekke bordet eller sette inn i oppvaskmaskinen. De mener disse vil være på markedet om fem–seks år.

– Hondas robot Asimo er den som rent fysisk ligner mest på mennesket. Den kan servere kaffe, gå i trapper, løpe og spille fotball, og er programmert til selv å gå til ladestasjonen når batteriene blir svake.

Kilder: Washington Post, VG, IDG.no og digi.no.

KVALITETSARKIVET - KVALITETSHS

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt:
Redaksjonen
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy