TEKST: STIG H. CHRISTENSEN OG TRI NGUYEN DINH

stig@lomedia.no

FOTO: TRI NGUYEN DINH

tri@lomedia.no

— Når en 18-åring uten erfaring på McDonalds har startlønn på 153 kroner timen, mens jeg som hjelpepleier med 23 års jobberfaring tjener 150,75 kroner, er det noe som er riv ruskende galt.

Det sier hovedtillitsvalgt Elias Khochaba i Unicare Hjemmetjenester til LO-Aktuelt.

— Vi jobber med mennesker og må yte omsorg. Vi må være tilstede både fysisk og psykisk for brukerne. Vi har en startlønn på 133 kroner i timen. Jeg trives bra i jobben og føler at jeg gjør noe viktig og meningsfylt, men lønnsforholdene gjør meg virkelig forbanna.

– Lønna må opp

Seksjonsleder Raymond Turøy i Fagforbundet er helt klar på at lønningene på området må opp. Forbundet har blant annet krevd en lengre ansiennitetsstige, men fått avslag hos NHO.

— Vil dere nå tråkke hardere til?

— Det er brudd i noen lokale forhandlinger i Oslo, og vi vil gjøre hva vi kan for å øke lønningene.

Turøy legger til at de for to år siden streiket for bedre pensjon i de kommersielle sykehjemmene, men at de ikke fikk medhold i lønnsnemnda. Forbundet vil oppsummere siste tids lønnsutvikling og komme hardere tilbake ved neste hovedoppgjør, sier han.

Negativ spiral

Det borgerlige byrådet i Oslo konkurranseutsetter i stor stil. Noe av det siste er at det private helseforetaket Unicare overtar driften av Fagerborghjemmet. Dermed begynner en nedadgående spiral for lønn og pensjon.

Khochaba, som jobber med hjemmetjenester, er hjelpepleier med 316 000 kr i årslønn. Da er kvelds- og helgetillegg inkludert.

Da han begynte i Unicare 1. oktober 2013, hadde han 149 kroner timen. Tilsvarende stilling i Oslo kommune lå da på 214 kroner. Nå har Elias 150,75 kroner i timen, som innebærer et tillegg på rundt 3 000 kroner siste år. I Oslo kommune fikk de rundt 9 000.

— På den måten øker forskjellene hele tiden, sier nestleder i avdeling Fagforbundet 061 i Oslo, Fredrik Olstad. Han legger til at svært mange ansatte i de private omsorgsbedriftene kvier seg for å stå fram.
Elias Khochaba i Unicare er et unntak:

Han forteller at mange av helsefagarbeiderne har lang utdanning og masse erfaring fra hjemlandet. Selv har han brukt medisinkompetansen sin for alt den er verdt og vel så det.

— Vi driver med medisinering og sårbehandling. Det handler om liv og død, sier den hovedtillitsvalgte, som ikke har noen anelse om hvordan bedriften fastsetter lønna til hver enkelt.

Ved Unicare hjemmetjenester har de ikke hatt lokale lønnsforhandlinger. Dermed går mange på minstesatsene, slik de er fastsatt i Pleie- og omsorgsoverenskomsten mellom NHO og Fagforbundet.

En ufaglært arbeidstaker ble i fjor ansatt med en årslønn på 264 000 kroner, som tilsvarer litt over 135 kroner timen. For stillinger uten særskilt krav til utdanning er toppsatsen i overenskomsten 277 545 etter fire år. Ansiennitet ut over fire år gir ingen rett til høyere betaling.

Stress og dårlig tid

Jobben i Unicare er ikke bare dårlig betalt, den er også krevende. I lange perioder har ansatte hatt 16-17 hjemmebesøk i løpet av seks timer. Med kjøring mellom brukerne blir det kort tid per person. Hjelpepleierne har 7,5 times dag, men det går med tid til papirarbeid på begynnelsen og slutten av dagen. Ansatte LO-Aktuelt har snakket med, kan fortelle at de ikke har tid til å registrere etter reglene. I utgangspunktet skal man ha ti minutter til tilsyn og ti minutter til medisinering. Medisinen skal kontrolleres og tablettene telles. I mange tilfeller blir det hastverksarbeid.

— Særlig ille er det når folk blir sjuke, og vi må finne vikarer på kort varsel. Det går sjelden, og da blir de sykes brukere fordelt på dem som er på jobb. Dette fører til forskyvninger og høyt arbeidstempo, forteller Khochaba.

Unicare Vest (Oslo) er delt opp i hjemmesykepleie og praktisk bistand. Selv jobber Elias i helsedelen der de nå har tatt tak i arbeidsmiljøet. Samholdet er kraftig forbedret.

— Det er vi ansatte som selv har tatt initiativet, og sykefraværet har gått ned fra 17 til 4 prosent på et halvt år, sier han. Nå har Khochiba rundt ti hjembesøk på en dag. De ansatte utvikler stadig bedre relasjoner til dem de besøker. Og, ikke minst, trygghet, noe som er viktig for gamle mennesker.

De har sosiale samlinger og hjelper hverandre, blant annet ved at de uten bil kan sitte på med dem som disponerer kjøretøy. Men fortsatt er det store utfordringer. For eksempel kan det skje at en person uten sertifikat, som avslutter en jobb på Kjelsås kl 09.45, skal være på Bygdøy kl 10.

Den hovedtillitsvalgte mener imidlertid at det er de ansatte innen praktisk bistand i hjemmet, som har den hardeste arbeidsdagen. Det er ofte vask av hus, men også vask og dusj av brukere.

— Og å dusje en 90-åring tar tid, forteller hjelpepleieren.

Nylig hadde han en samtale med to gråtende ansatte, som jobber med praktisk bistand. Vask av en 90 kvadratmeter stor leilighet, samt dusjing av bruker tar gjerne over 1 time og 45 minutter, som er tiden de har til disposisjon. Skal du da være på andre siden av byen få minutter senere, byr det på stress og ubehag. I lengden kan det lett ende med sykemelding, og den negative spiralen er i gang.

En del ansatte disponerer bedriftens biler og føler ofte presset for å komme fort fram. En av de ansatte kjørte på gult, ble tatt og fikk 5400 kroner i bot. Da mannen spurte om bedriften kunne dekke beløpet, var svaret nei. «Dette er ditt ansvar».

— Det er jo riktig at den enkelte må ta ansvar og kjøre etter trafikkreglene, sier Khochaba, men understreker at presset er stort og at ansatte kan komme i en skvis.

– Følger overenskomsten

Tom Erik Tidemann-Andersen er konsernsjef, styreleder i Unicare Hjemmetjenester og ellers grossist i styreverv innen Unicare-systemet. Når LO-Aktuelt konfronterer han med at det kan være over 100 000 kroner i lønnsforskjelll mellom hjelpepleiere i hans selskap og det offentlige, svarer han at han ikke kjenner lønnsnivået i detalj, men at de følger overenskomsten mellom NHO og Fagforbundet.

— Prisene styrer dette, og prisene er satt opp av Oslo kommune, sier han.

Andersen erkjenner at lønningene «er kjempelave», at han gjerne skulle ha betalt mer, men at han er bundet av tariffavtalen. Og han minner om at avtalen er skrevet under av to parter.

— Vi har snakket med folk hos dere som mener de ikke har tid til å registrere etter reglene på grunn av dårlig tid?

— Hjemmetjeneste er en krevende jobb, men turnusen er lagt opp slik at det skal være tid til å registrere. Hvis det er mye sykdom, kan det bli stressende, svarer Tidemann-Andersen, som understreker at alle regler og retningslinjer skal følges. Han sier de har bedriftshelsetjeneste, verneombud og tillitsvalgte som skal bidra til dette.

— Vi har hørt om tilfeller der ansatt har vært ferdig på Kjelsås kl 09.45 for å skulle være på Bygdøy kl 10, uten bil?

— Det går ikke, og sånn skal det ikke være, sier konsernsjefen, som ikke kan garantere at slike eksempler ikke har forekommet. Han viser til at Oslo kommune definerer tidene som trengs for brukerne.

— Ved behov for endringer, søker vi Vedtakskontoret i Oslo kommune om mer tid.