Simen Aker Grimsrud

simen.grimsrud@fagbladet.no

Tom-Roger Gjødalstuen har parkert kassebilen på et tun med kommunale boliger et stykke utenfor Sarpsborg sentrum. Nå skal han gjøre siste finpuss på en leilighet som har blitt totalrenovert.

– Her har vi revet ut alt, og bygd opp leiligheten slik at den er tilpasset personen som skal flytte inn, forteller han.

Kommunale håndverkere

Gjødalstuen er snekker og en av 17 ansatte i vedlikeholdsavdelingen i kommunen. I tillegg er det en driftsavdeling med 40 ansatte. Blant kollegaene finnes både malere, murere, rørleggere og elektrikere. De har historikken til de kommunale byggene i ryggmargen.

– Når vi vet at det er våre bygg, slurver vi ikke. Vi legger sjela vår i arbeidet, sier Gjødalstuen.

At de er ansatt i kommunen, gjør også at de er mer fleksible.

– Er det noe, kommer vi med en gang. Vi er ute og driver brannslukking hele tida, forteller han.

– Har tid til å gjøre en skikkelig jobb

Snekkeren jobbet flere år i det private før han ble ansatt i kommunens vedlikeholdsavdeling.

– Vi har bedre tid til å gjøre en skikkelig jobb her. I store firmaer der de jobber på akkord, kan det bli mye slurv, er hans er erfaring.

I tillegg til 230.000 kvadratmeter som kommunen drifter og rengjør, har vedlikeholdsavdelingen ansvaret for rundt 800 kommunale boliger.

– Jeg har jobbet i kommunen i 13 år, men har ikke vært i den samme boligen to ganger ennå, sier Gjødalstuen og ler.

Kommunen bygget vaskeri selv

Blant sekker med nyvaska arbeidsklær, sengetøy og bluser, er en gjeng damer i sving med å brette tekstiler og legge dem på traller. Hver dag leverer fellesvaskeriet i Sarpsborg ut to tonn rent tøy.

– I starten lurte vi på hvordan vi skulle håndtere alt tøyet, men det har gått fint, sier Inger Iversen (62).

Det var ingen selvfølge at vaskeriet skulle forbli i kommunal regi da de tre gamle vaskeriene til kommunen skulle erstattes av ett nytt. I bystyret ble det diskutert om vaskeriet skulle settes ut til private. To konsulentrapporter konkluderte imidlertid med at det ville være best for kommunen å bygge vaskeriet i egen regi, og bystyret slo til slutt fast at de skulle gjøre nettopp det.

– Vi satt i bystyresalen da saken ble avgjort. Alle fikk beholde jobben sin. Vi ble veldig glade, sier Iversen.

– Det var mye usikkerhet. Vi fryktet jo at vi kunne miste jobben, eller at vi måtte over på en dårligere pensjonsordning, forteller kollega Grethe Islerud, som har jobbet i vaskeritjenesten i kommunen i 18 år.

Mørke kjellere og gamle maskiner har blitt byttet ut med god plass, store vinduer og topp moderne utstyr. Vaskemaskinene tar 75 kilo hver.

– Det har blitt mye bedre; vi merker stor forskjell, forteller Islerud.

– Miljøgevinst i «kortreist» tøy

Fra 1. september i år venter kommunen en økning på 20 prosent tøy når den blir pålagt å også vaske hjemmetjenestens arbeidsklær.

– Vi øker med over ett årsverk og vurderer å utvide til to skift, sier Sylvia Amundrød, teamleder i vaskeritjenesten i Sarpsborg kommune.

Å bygge vaskeri i kommunal regi har vært en suksess, ifølge teamlederen. Hun forteller at Sarpsborg har hatt besøk av en rekke kommuner som vurderer å bygge vaskeri selv.

– Hvilke fordeler har kommunen av å drive vaskeriet selv?

– De ansatte får trygge, faste jobber med en god pensjonsordning, i motsetning til i mange private firmaer. Her har de tre års lønnsvern ved omorganiseringer. Samtidig driver vi like effektivt og lønnsomt som private, sier Amundrød.

Hun mener dessuten det er en fordel at vaskeriet ligger i kommunen framfor at et privat firma skal frakte tøy fram og tilbake til Sarpsborg.

– Det en god miljøgevinst i «kortreist» tøy, sier teamlederen.

De ansatte føler de blir hørt

Damene på vaskeriet er sikre på at det er den erfaringen de har bygd opp gjennom mange år som gjør at det kommunale vaskeriet klarer å gjøre jobben effektivt.

– Vi vet hva som fungerer og hvordan ting bør gjøres. Dessuten kjenner vi dem som jobber på sykehjemmene og som skal bruke tøyet, sier Iversen.

Grethe Islerud var en av fire ansatte som satt i arbeidsutvalget da det nye vaskeriet skulle planlegges. Der fikk de komme med sine erfaringer og være med og bestemme, blant annet hvilke traller som skulle velges og hvilke dager tøyet skulle leveres på.

Arbeidshverdagen har bedret seg. Da tre vaskerier slo seg sammen, skulle også tre kulturer smelte sammen. Det har gått overraskende smertefritt.

– Det har faktisk gått veldig bra. Vi har fått et godt samhold, og reiser på hyttetur sammen hver høst, forteller Iversen.