Karin E Svendsen/Fagbladet

Forhold mellom pleiere og pårørende er blitt merkbart bedre ved Fyllingsdalen sykehjem i Bergen. Siden 2001 har korttidsavdelingen arbeidet systematisk for å utvikle en positiv dialog med de pårørende til hver enkelt pasient. Britt Mjelva, Lin Astrid Fosaas, Ingrid Ingebregtsen og Tony Rakner har vært med i prosjektgruppen for Prosjekt Pårørende. Leder for prosjektet var Britt Sætre Tingvatn fra Betanien Diakonale Høgskole. – Vi hadde alle et sterkt ønske om at samhandlingen mellom pleiere og pårørende skulle bli bedre. Det var bakgrunnen for prosjektet, sier de fire pleierne.

Mange å ta vare på

Korttidsavdelingen har 28 plasser, og hvert år har de om lag 170 innleggelser. Noen av pasientene kommer innom flere ganger i løpet av et år, men det blir likevel mange nye pasienter og pårørende å forholde seg til. – Når avdelingen har så mange mennesker å ta imot og ta vare på, skal det noe til at alt klaffer. Men om det er aldri så krevende, er det likevel viktig for alle parter at samarbeidet går godt, mener pleierne. Første trinn i prosjektet var å spørre de pårørende om de hadde fått tilstrekkelig informasjon fra avdelingen i forbindelse med innleggelsen. Spørreundersøkelsen viste klart at de fleste som overlot sine kjære til avdelingen, opplevde at de ble dårlig informert. – På bakgrunn av det har avdelingen utviklet nye rutiner for innkomstmøter og oppfølgingssamtaler med pårørende, forteller Mjelva.

Samtaler underveis

Avdelingen prøver å tilby nye pasienter og pårørende en hjemmevisitt før innleggelsen, men dette er ofte vanskelig på grunn av tidspress. – Når dialogen starter så tidlig, blir usikkerheten og uvitenheten mindre. Vi merker godt at de pårørende er mindre frustrert og mer fornøyd nå, sier Mjelva. I forbindelse med innkomsten blir pasient og pårørende invitert til en samtale med primærkontakten. Da møter gjerne flere fra familien opp, slik at de alle er godt innforstått med hva et opphold på avdelingen er. De forventer for eksempel ikke behandling dersom pasienten bare er inne for avlastning. Primærkontakten har også møte med de pårørende i løpet av oppholdet, og av og til får pasient og pårørende et hjemmebesøk i forbindelse med utskriving hvis tilrettelegging av hjelpemidler er nødvendig. – Kanskje har pasientens helsetilstand endret seg siden sist han eller hun var hjemme. I så fall kan de nærmeste ha nytte av opplysninger om hva pasienten nå klarer selv og hva han trenger hjelp til.

Maler for samtalene

Ved alle samtaler møter pasientens primærkontakt sammen med en annen pleier. – Vi har utarbeidet maler for samtaler på alle stadier. Etter hvert er vi blitt mer opptatt av å lytte og flinkere til å stille spørsmål til pasient og pårørende slik at vi får de opplysningene vi trenger for å gi en bedre pleie, mener Mjelva. Pleierne ved korttidsavdelingen er ikke i tvil om at kvaliteten på pasientomsorgen er blitt bedre etter at de har satset på å bedre dialogen med pårørende. – Ikke bare pasientene, men også de pårørende føler seg bedre ivaretatt når de tidlig får en primærkontakt. Det som er viktig, er at de alltid vet hvem de skal snakke med hvis det er noe de er usikre på. På avdelingen får alle nyansatte beskjed om at pårørende skal henvises til fagperson eller avdelingssykepleier hvis de har spørsmål. På spørsmål om hvordan de får tid til alle møtene med pasienter og pårørende, svarer de fire pleierne at avdelingen ikke er mer enn normalt bemannet. – Men vi er flinke til å organisere oss. Dessuten merker vi godt at pårørende ringer oss mye mindre enn før.

Undervisningssykehjem

Ideen bak Undervisningssykehjemsprosjektet ble første gang konkretisert gjennom Nasjonalt Geriatriprogram i 1996. Det overordnete målet med tiltaket var å bidra til økt kvalitet i eldreomsorgen. Undervisningssykehjemmene ble opprettet i universitetsbyene på grunn av nærhet til forskningsmiljøene, samt i Karasjok fordi man ønsket fokus på helsemessige aspekter knyttet til den samiske befolkningen. Fyllingsdalen Undervisningssykehjem ble permanent etablert i 2004 med finansiering gjennom Sosial- og helsedirektoratet og Bergen kommune.

Prosjekt pårørende

Prosjekt pårørende ved Fyllingsdalen sykehjem varte fra 2001 til 2004. Målet var å bedre samhandlingen og dialogen mellom pårørende og personalet. Avdelingen ønsket å legge til rette for god dialog med pasientene og deres familie fra første dag. Personalet ville også sikre at alle pårørende fikk nødvendig informasjon og anledning til å stille spørsmål og til å gi uttrykk for sine meninger. Første fase av Prosjekt pårørende gikk ut på å kartlegge hvordan familien opplever å få sine nærmeste på sykehjem, og hvilke erfaringer de har omkring kommunikasjon og samarbeid med personalet. Prosjektgruppa gjennomførte en undersøkelse blant pårørende av pasienter på en korttidsavdeling. I løpet av andre fase i prosjektet utviklet prosjektgruppa verktøy for å bedre kommunikasjonen mellom pleiere og pårørende både før innleggelse, ved innkomsten og under selve oppholdet på avdelingen.

Ikke all informasjon når fram

Prosjekt pårørende avdekket store svakheter ved kommunikasjonen mellom de ansatte på korttidsavdelingen og pårørende. De pårørende syntes de fikk for lite informasjon på alle stadier. Det viste seg for eksempel at bare en av ti pårørende visste mer om sykehjemmet enn hva det het og hvor det lå før innleggelsen. Noen trodde pasienten skulle på rehabilitering, og ble frustrert da det gikk opp for dem at avdelingen bare kunne tilby en kortvarig avlastning. Kommunikasjonen i forbindelse med innleggelsen var heller ikke tilfredsstillende. Personalet hilste på pasient og pårørende og viste dem rommet de skulle bo på. Etter det følte de pårørende seg overlatt til seg selv. De fleste pårørende følte også at de fikk for lite informasjon under selve oppholdet. Det er for eksempel ikke opplagt for utenforstående at klær som skal vaskes, må merkes. De mest positive tilbakemeldingene fra pasientenes nærmeste gikk på personalets opptreden. Pleierne ble betegnet som velvillige og imøtekommende. Alle pårørende følte seg velkomne og godt ivaretatt selv om de savnet informasjon og et system for kontakt.

Tiltak for bedre kommunikasjon

Siden kartleggingen av informasjonsflyten mellom sykehjemsavdelingen og de pårørende avslørte at mye kunne bli bedre, utviklet prosjektgruppa en del verktøy for å bedre kommunikasjonen. Sykehjemmet har laget en brosjyre med blant annet opplysninger om hva korttidsavdelingen kan tilby. Alle pasienter får denne brosjyren forut for innleggelse. Hver pasient får nå også en fast kontaktperson blant syke- eller hjelpepleierne på avdelingen. I forbindelse med innkomsten får pasient og pårørende et brev med blant annet invitasjon til et møte med kontaktpersonen. Sykehjemmet har utarbeidet mal for både hjemmebesøket og velkomstsamtalen. De ansatte har også arbeidet med å bedre sine kommunikasjonsferdigheter, og har blant annet brukt en kursdag hvor kommunikasjon var hovedtema. Fyllingsdalen sykehjem arbeider nå med å spre erfaringene fra prosjektet til andre avdelinger. Personalet er også interessert i å dele sine erfaringer med andre sykehjem, og interesserte er velkommen til å ta kontakt for å få informasjon.

Kilde:

Britt Sætre Tingvatn: Samarbeid og kommunikasjon med pårørende Undervisningssykehjem Rapport nr. 2/04 Nasjonalt formidlingssenter i geriatri

KVALITETSARKIVET - KVALITETSHS