Smusstillegg – ikke bare for mannfolk

De kvinnelige ansatte på vaskeriene i Stange bruker verneutstyr når de sorterer tøy med bakterier og smittestoff. Men får de smusstillegg?

2007021514354120131216051016

Nå har Likestillingsombudet slått fast at det er diskriminerende at de kvinnelige vaskeriansatte i Stange ikke får smusstillegg, samtidig som ansatte i mannsdominerte yrker i kommunen får.

Kommunen har ikke anket avgjørelsen. I slutten av januar hadde Fagforbundet i Stange et møte med arbeidsgiver om saken, der det ble bestemt at en arbeidsgruppe skal på befaring både på kommunalteknikk og på et av vaskeriene for å kartlegge den enkeltes arbeidsoppgaver i forhold til hovedtariffavtalens bestemmelser om smuss.

Smitte

De vaskeriansatte i Stange har aldri fått smusstillegg til tross for at de behandler tøy som kan inneholde både avføring, urin og oppkast.

– Tøy som kan inneholde bakterier og smitte, kommer i gule plastsekker. Vi jobber vanlige dagvakter, og klær som har ligget over helga, eller gjennom hele høytider kan være litt gufne å sortere og legge i bløt, forteller assistent Elbjørg Østli ved vaskeriet på Stange sjukehjem.

Når de ansatte skal sortere disse klærne, bruker de vernefrakk, munnbind og hansker. For å unngå at smitte sprer seg, legges plaggene i bløt med det smittedrepende middelet Virkon i vannet.

– Det er et pulver som kan være litt irriterende å puste inn i nesa, men det er helt ufarlig, forsikrer Randi Falldalen som er assistent i 30 prosent stilling på vaskeriet.

Lite penger

Hovedtillitsvalgt og leder i Fagforbundet Stange, Gunn Randi Fjæstad, begynte å arbeide med denne saken allerede i 2002:

– Vi kartla de forskjellige yrkesgruppene i kommunen ut fra et likestillingsperspektiv, og der pekte de ansatte i vaskeriene seg ut spesielt. Hvorfor fikk ikke de smusstillegg når gutta på maskinstasjonen fikk? Vi drøftet dette med kommunen, men fikk nei, forteller hun.

– Vi tok opp igjen saken under de lokale forhandlingene. Nok en gang fikk vi nei, denne gangen med begrunnelse om at slike problemstillinger skulle drøftes i forbindelse med hovedtariffavtalen.

– Det var da jeg skjønte at dette dreide seg om manglende vilje og historisk tradisjon. Det kan i hvert fall ikke være penger som er problemet. Totalt snakker vi om en merutgift for kommunen på under 3000 kroner, sier hun.

Setter en stopper for tradisjonen

– I 2005 ble ordningen med smusstillegg reforhandlet for de ansatte på kommunalteknikk, og vi fikk en protokoll på prosentvis fordeling av smuss. Jeg oppfattet dette som kjønnsdiskriminerende i forhold til de kvinnelige vaskeriansatte og oversendte saken til Likestillingsombudet, forteller Fjæstad.

Stange kommune avviste at kjønn hadde betydning for praksisen med smusstillegg. I stedet viste ledelsen til at ordningen er et resultat av en historisk tradisjon der det etter hvert har dannet seg en oppfatning av hvilke virksomheter og oppgaver som kvalifiserer til tillegg og hvilke som ikke gjør det.

Kommunen var ikke uenig i at arbeidet som de vaskeriansatte gjorde i prinsippet kan omfattes av ordningen med smusstillegg. Samtidig er det en forutsetning at smusstillegg er en kompensasjon for ekstrabelastninger som oppstår i perioder og ikke en del av det daglige arbeidet. Kommunen mente at denne forutsetningen ikke var oppfylt på vaskeriene.

Likestillingsombudet var imidlertid av en annen mening. Der er konklusjonen at den ulike praktiseringen av smusstillegg innenfor forskjellige etater vanskelig kan ha et saklig grunnlag. Ombudet mener derfor at kommunen indirekte diskriminerer de kvinnelige vaskeriansatte i strid med likestillingslovens bestemmelser.

Derfor må kommunen gå gjennom sin ordning for smusstillegg på nytt, med tanke på om den er kjønnsskjev. Etter Likestillingsombudets mening, kan en slik gjennomgang bidra til å sette en stopper for at kommunen ukritisk viderefører en historisk tradisjon som ikke anerkjenner oppgaver gjort av kvinnelige ansatte.

Dagens ordning med smusstillegg er en av flere som er med på å opprettholde lønnsforskjeller mellom kvinner og menn, skriver ombudet.

Stor betydning

– Saken er av stor prinsipiell betydning for mange ansatte i typiske kvinneyrker. Med denne kjennelsen fra Likestillingsombudet i hånda kan våre tillitsvalgte kreve tillegg også for kvinner som håndterer smuss, sier første nestleder i Fagforbundet, Gerd Kristiansen.

– Vi visste vel egentlig ikke hvor stor denne saken skulle bli da vi dro den i gang, sier Gunn Randi Fjæstad i Stange. Hun er fornøyd og svært glad hvis den lokale fagforeningen har bidratt til å hjelpe kvinner i mange andre kommuner. Samtidig advarer hun mot å tro at denne kjennelsen fra Likestillingsombudet åpner alle dører på vidt gap.

– Den gir ikke automatisk alle kvinner innen helse smusstillegg, men den avkler hvordan mange tradisjonelt tenker at smusstillegg er noe som hører mannfolkarbeid til. Kjennelsen gjør at kommunene må se på ordningen med smusstillegg med nye øyne, og at dette er et tema som skal drøftes også for yrker med mange kvinnelige ansatte. Det er i seg selv et stort framskritt, sier Fjæstad.

KVALITETSARKIVET - KVALITETSST

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt:
Redaksjonen
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy