Per Flakstad, Fagbladet

per.flakstad@fagforbundet.no

– Til dere som lukter blod, vil jeg si: Det dere lukter er snarere suppe kokt på en spiker, sa spesialist i psykiatri ved Arendal sykehus, Olaf Bakke, da han kommenterte den ferske rapporten om regjeringens samhandlingsreform i helsevesenet på en pressekonferanse i dag.

Det som bekymrer ham og Kommunenes Interesseforening for Lokalsykehus (KIL), er at den spikeren som han mener det er kokt suppe på, fort kan bli den siste spikeren i kista for mange lokalsykehus.

Feil grunnlag

Rapporten «Helsesektorens økonomiske og organisatoriske utfordringer», med undertittelen «Samhandling, lokalsykehus og offentlig økonomi» er ikke nådig mot grunnlagsarbeidet for samhandlingsreformen.

Blant annet mener professor Bjarne Jensen ved Høgskolen i Hedmark, som har vært prosjektleder for rapporten, at det økonomiske utgangspunktet for reformen bygger på feil grunnlag.

– En av drivkreftene bak reformarbeidet har vært at helseutgiftene i Norge er så mye høyere enn i andre land vi kan sammenlikne oss med. Vår rapport dokumenterer at dette er en myte som ikke stemmer. Hvis helseutgiftene defineres på samme måte i de landene vi sammenlikner oss med, og det korrigeres for reallønnsnivå, viser tallene at Norge har moderate utgifter, og at vi har lavere vekst i helseutgiftene enn OECD-landene sett under ett, sa Bjarne Jensen.

På pressekonferansen der rapporten ble lagt fram, ønsket ikke Jensen å spekulere i hvorfor tallgrunnlaget var så feil.

– Enten har ikke utrederne forstått dette, og det er ille! Eller så gir de misvisende informasjon for å framtvinge noe de selv har stor tro på. Og det er jo også ille! sa han.

I veien for markedsstyring

Ifølge rapporten bidro helseforetaksreformen i 2002 til utviklingen mot at flere lokalsykehus blir nedlagt. Etter Bjarne Jensens mening vil samhandlingsreformen bidra til å forsterke denne utviklingen.

– Samhandlingsreformen forsterker utviklingen fra 2002 med et mer markedsstyrt helsevesen. I denne sammenhengen står lokalsykehusene som lokale monopoler, og de begrenser muligheten for å innføre en markedsmodell. Derfor er de svært utsatt, og de vil etter hvert bli lagt ned til fordel for eksempelvis distriksmedisinske sentre. Men ingen vet hva slike sentre skal inneholde, sa han.

Ikke imot samhandling

Styrelederen for KIL, Turid Opedal, understreket på pressekonferansen at interesseorganisasjonen ikke er imot samhandling i helsesektoren, men at de syns den nye reformen går for raskt, og at ingen i dag har oversikt over hvilke konsekvenser den vil føre med seg.

Therese Folgerø, dr. med i Tromsø, fulgte opp med å si at både sykehusledelse og ansatte ved helseinstitusjoner hver dag arbeider for å skape større samhandeling i helsevesenet, til beste for pasientene. – Det har vi holdt på med i flere tiår.

– Sånn sett er vi ikke imot samhandling. Men denne reformen handler ikke om det. Den er reform på styring, struktur og finansiering, og jeg mener at den vil kunne gi resultater som fører til dårligere samhandling – ikke bedre, slik det var tenkt, la hun til.

Både Therese Folgerø og Olaf Bakke har sittet i referansegruppa for arbeidet med den nye rapporten.