Strid om pensjonsoppgjøret

Klare meldinger og sterk uenighet preger synet på vårens pensjonsoppgjør. Ledelsen i Fagforbundet er misfornøyd med resultatet. Forsvar offentlig pensjon mener derimot oppgjøret var en seier.

2009111009470420131214135322

vegard.velle@fagforbundet.no

– Rapporten Tallenes Tale er en fullstendig ensidig fremstilling. Den har ingenting positivt å si om regjeringens forslag til løsning på det offentlige pensjonsoppgjøret og bare positivt å melde om resultatet, oppsummerer Klemet Rønning-Aaby. Under forhandlingene var han forbundsleder Jan Davidsens nærmeste rådgiver.

Kampen om historien

Kampen om historieskrivingen etter pensjonsoppgjøret er i full gang. Nylig ga Forsvar offentlig pensjon ut rapporten Tallenes Tale. Her har de regnet ut pensjonsresultatet for ulike grupper av offentlige lønnsmottakere med utgangspunkt i de forskjellige forslagene til løsning under oppgjøret.

Rønning-Aaby er kritisk til rapportens konklusjoner.

Bare svekkelser av pensjonen

– Pensjonsoppgjøret endte med at vi fikk en rekke svekkelser i pensjonen og ingen forbedringer. At Forsvar offentlig pensjon syns det er bra, er for meg en gåte. Levealdersjusteringen var en varig svekkelse av tjenestepensjonen. Det samme gjaldt den nye reguleringen av løpende pensjon.

Rønning-Aaby er ikke fornøyd med at det ikke lenger er mulig å øke tjenestepensjonsnivået ved å stå lenger i jobb mot slutten av et langt arbeidsliv.

Lite troverdige tall

Rapporten tar utgangspunkt i arbeidstakere som ikke begynner å jobbe før de er 25 år og som deretter tjener under 150.000 kroner de første sju åra.

– Forsvar offentlig pensjon må gjerne vise meg disse arbeidstakerne blant de som er født i 1986 eller senere, påpeker Rønning-Aaby sarkastisk.

Han tror at de langt fleste vil begynne opptjeningen i ny folketrygd før de er 25 og få høyere opptjening fra 25 enn rapporten anslår, noe som blant annet skyldes betydelig bedre opptjeningsregler ved omsorgspermisjoner.

Overser positive forslag

Ifølge Rønning-Aaby tilbød regjeringen under oppgjøret bedre tjenestepensjonsopptjening ved ulønnet permisjon for omsorg, ved pleie av eldre, syke og funksjonshemmede. Samt høyere opptjening under etter- og videreutdanning.

– Lærere og statsansatte har allerede pensjonsopptjening under utdanning og omsorg. Det har derimot ikke kommunalt ansatte, som nå må se langt etter dette.

I tillegg ville arbeidstakere med små stillinger fått opptjening til pensjon. Spesielt for de mange deltidsansatte i helse- og omsorgsyrker, samt i musikkskolene, ville dette vært meget bra.

– For å kompensere for AFP-bortfallet foreslo staten en ordning med seniortillegg for de med 30 års opptjening, et kreativt forslag med mye bra i seg, mener Rønning-Aaby.

Også sikringen av opptjente rettigheter og grunnlovsvernet var bedre ivaretatt i pensjonsforslaget som falt, mener han.

– Over natten ville mange fått forbedret opptjeningsmulighetene betydelig, mener Rønning-Aaby.

Store overgangsproblemer

Han er kritisk til at Tallenes Tale overser problemene som vil komme på grunn av de store ulikhetene mellom privat og offentlig pensjon.

Hva vil skje med pensjonen til dem som jobber i virksomheter som endrer arbeidsgivertilknytning, for eksempel ved tap av anbud?

– Når Adecco vinner anbud på eldreomsorgen, sitter vi der. Vi får overgangsproblemer som nå er uløste.

– Skikkelig dårlig

Rønning-Aaby er enig i at regjeringens forslag til løsning hadde alvorlige mangler:

– Altfor mange 62-åringer kunne ikke gå av med avtalefestet pensjon (AFP) ved 62 år fordi de hadde opptjent for lite pensjon på grunn av lav lønn, kort opptjening eller deltid. Pensjonsopptjeningssatsene i forslaget var også klart for lave, noe som var skuffende, dårlig og absolutt de største svakhetene med regjeringens opplegg.

Samla sett var derfor ikke deres forslag godt nok. Det er likevel ikke det samme som å si at alt ved forslaget var dårlig. Det var mye bra der også, mener han.

AFP smuldrer opp

Rønning-Aaby er glad for at arbeidstakerne beholdt AFP-ordningen. Men!

– Neste år får vi nye regler for uføretrygd. I den kommende fem- til tiårsperioden får vi en total omlegging av hele folketrygden. Da vil vi ikke lenger kunne beregne AFP ut fra dagens regler. Og da vil uansett AFP-ordningen råtne på rot, og vi vil måtte finne alternative løsninger, mener Rønning-Aaby.

Om det blir grunnlag for alternative løsninger raskt, er et åpent spørsmål, mener han.

Ingen forbedringer

– Problemstillingen nå er hvordan det skal gå med den offentlige pensjonen framover. Hvis Forsvar offentlig pensjon innbiller seg at vi kan forbedre den eksisterende ordningen, tror de på julenissen.

Nå skjer det ikke noen forbedringer, uten de aller nødvendigste tilpasninger, tror Rønning-Aaby.

Burde skvist sitronen bedre

– Hadde vi visst at Unio og Akademikerne ville akseptere alle svekkelsene uten samtidig å få forbedringer og muligheter til å arbeide inn levealdersjustering i tjenestepensjonen, ville vi ikke jobbet så tett med dem. Det beste ville vært om arbeidstakerorganisasjonene hadde samla seg og skvist sitronen skikkelig i våres, mener han.

Rønning-Aaby frykter en dårligere pensjon.

– Jeg er redd vi vil få en sterk forvitring av offentlig tjenestepensjon i tiden som kommer og et dårlig AFP-diktat. Det er lite sannsynlig at arbeidsgiversiden har planer om noen omkamp i overskuelig framtid, og arbeidstakersidens forhandlingsposisjon er med dette betydelig svekket, konkluderer han.

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt:
Redaksjonen
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy