Hanna Skotheim

hanna.skotheim@fagbladet.no

Det er fredag morgen, og en eldre dame trekker sin siste pust. Før hun trilles ned til kjølerommet på sykehjemmet, tennes det et lys på lindrende avdeling. For en liten stund roes tempoet ned, og lyden dempes. Så fortsetter dagen som før. I hvert fall nesten. Et liv er over.

– Døden er vanskelig når du ikke helt klarer å forholde deg til det. Men det må vi klare. Vi må ivareta de pårørende, og vi må trygge den døende, sier Ann-Siri Sjåholm Verpeide (56).

Hun er tillitsvalgt i Fagforbundet og hjelpepleier på lindrende avdeling ved Blindheim omsorgssenter. Som hjelpepleier på et sykehjem, er hun ikke alene om å være tett på døden. I dag dør nemlig over halvparten på sykehjem. Det viser den ferskeste statistikken fra Dødsårsaksregisteret. Til gjengjeld dør bare 13 prosent hjemme og 30 prosent på sykehus. Mens bare 13 prosent dør hjemme og 30 prosent dør på sykehus, dør over halvparten på sykehjem.

Trenger mer kompetanse

Det er samhandlingsreformen som har ført til at flere eldre ender sine dager på sykehjem. Det viser en forskningsstudie publisert i Sykepleien Forskning. Mens reformen har lettet trykket på sykehusene, har kommunene fått mer ansvar og større utfordringer knyttet til behandling, omsorg og medisinsk oppfølging av alvorlig syke og døende, ifølge avdelingsleder ved omsorgsenteret, Liv Sunde Braaten.

– Fordi vi har sykere pasienter trenger vi mer kompetanse. Derfor har vi satt i gang flere prosjekter hos oss slik at de ansatte skal føle seg tryggere i møte med både pårørende og pasienter, sier Braaten.

• Synne og Lise kvier seg ikke lenger for å besøke døende pasienter

Hva er viktig for deg?

I hele Møre og Romsdal er det innført en felles palliativ plan som skal gjøre livet til pasienter med uhelbredelige sykdommer og begrenset levetid best mulig. Blindheim omsorgssenter er blant de som har innført denne planen og forberedende samtale. Det er en samtale som gir pasientene mulighet til å snakke om den siste fasen av livet og om døden. Selv om mange nye prosjekter har kommet til de siste årene, har omsorgssenteret jobbet for at de ansatte skal bli tryggere på lindrende behandling helt siden den lindrende enheten åpnet i 2006.

{f1}

Noe av det omsorgssenteret har gjort er å prøve ut det elektroniske symptomkartleggingsverktøyet EIR. De ansatte er nå inne i det siste året av et treårig prosjekt hvor de har prøvd ut verktøyet som er utviklet i samarbeid med klinikere, pasienter og forskere.

PASIENTMEDVIRKNING: Hjelpepleier Lisa Maria Fausa har hovedansvaret for kartleggingsverktøyet Eir. Med verktøyet kan beboerne selv kartlegge symptomene sine. Bilde av mannen på bilde er publisert i samsvar med de pårørende ettersom han gikk bort i august.

Per Eide

Eir gir pasienter mulighet til å rapportere symptomene sine. Ved hjelp av et nettbrett kan de enten alene eller med hjelp fra en pleier rangere egne symptomer på en skala fra en til ti før de får oppfølgingsspørsmål om symptomene. På nettbrettet er det også et smertekart som viser et bilde av kroppen slik at pasientene kan peke der de har vondt. Blindheim er det første sykehjemmet i Norge som har tatt i bruk verktøyet.

– Siden noen er veldig syke, er det noen som trenger hjelp til kartleggingen. Derfor må vi organisere oss slik at personalet og eventuelt pårørende får tid til å foreta kartlegging, sier avdelingsleder Braaten.

Avhengig av å samarbeide

Hjelpepleierne Ann-Siri Sjåholm Verpeide og Lisa Maria Fausa leverer fra seg alarmtelefonen når de skal kartlegge en beboer. På den måten blir de ikke forstyrret selv om en annen beboer på huset trenger hjelp.

På omsorgssenteret har de også innført stille rapport. Det betyr at man ikke bruker tiden til å snakke om det som allerede er dokumentert. I stedet brukes tiden til å reflektere over pasientene.

– Vi er helt avhengige av å samarbeide. Noen ganger må vi endre på prioriteringen på avdelingen for å frigjøre tid slik at stunden med beboerne blir optimal, sier Sjåholm Verpeide.

Hjelpepleier Ann-Siri Sjåholm Verpeide.

Per Eide

For at flere sykehjem og omsorgssentre skal nyte godt av kompetansen til de ansatte på Blindheim, har omsorgssenteret drevet et hospiteringsprosjekt for ansatte i egen og andre kommuner siden 2010. Prosjektet tilbyr en fagdag og en hospiteringsdag ved lindrende enhet og så får helsepersonell selv komme med ønsker om hvilke områder de ønsker å lære mer om.

• Derfor blir ambulansejobben aldri rutine: – Vi har liv og død mellom hendene

Genuint interesserte

Som en del av arbeidet med lindrende behandling og pleie innførte Ålesund i 2017 et felles pasientforløp for alle sykehjemmene i kommunen. I den forbindelse har de ansatte på Blindheim fått en pasienttavle på avdelingen som beskriver hvordan utredning, behandling og oppfølging av bestemte diagnoser skal gjennomføres.

Hensikten med et slikt pasientforløp er at pasienter og pårørende i større grad skal kunne delta i beslutninger som angår dem.

{f1}

På pasienttavla pleide informasjonen om broren til søstrene Anne Fladmark Kvasnes (62) og Else Berit Fladmark (53) å henge. I vår fikk de vite at broren har en stor hjernesvulst og at han ikke kunne behandles. Han døde 12. august.

TATT VARE PÅ: Broren vår kunne ikke blitt tatt bedre vare på av noen andre, sier Else Berit Anne Fladmark Kvasnes (t.v.) og Else Berit Fladmark som var svært fornøyde med Blindheim. Broren døde i august og bilde publiseres i samsvar med de to søstrene.

Per Eide

Selv om de visste at Blindheim ville bli brorens siste hjem, er søstrene glade for at det var nettopp her broren vil ende sine dager.

– De ansatte så oss, og de var genuint interessert i å bli kjent med broren vår. De ville vite hva han likte og hva han var opptatt av, sier Anne Fladmark Kvasnes.

Alle nye beboere som kommer til Blindheim får et tilbud om en «hva er viktig for deg»-samtale. Sammen med de pårørende skal de få være med å avgjøre hva som vil gjøre sykehjemsoppholdet deres best mulig. De pårørende får også tilbud om etterlattesamtaler etter at deres nærmeste har gått bort.

De ansatte på omsorgssenteret ga Fladmark familien den informasjonen de kunne om sykdomsforløpet til broren. Familien fikk også muligheten til å bestemme hvordan broren skulle behandles hvis noe akutt skjedde. Det at de visste dette på forhånd, trygget dem.

– Han kunne ikke ha blitt tatt bedre vare på av noen andre enn han ble her, sier Else Berit Fladmark.

• – Vi må tåle å snakke om døden

Stopper oftere opp

Det er skummelt hvor normalt døden kan virke når du jobber med det hver dag. Også på Blindheim ble døde for normalt en periode. Litt for normalt.

– I en periode hadde vi så mange dødsfall per uke, og vi stoppet ikke nok opp. Det har vi blitt flinkere til å gjøre. Det er jo et liv som avsluttes. Det er ikke gjenstander som forsvinner på et rullebånd, sier avdelingsleder Liv Sunde Braaten.

Avdelingsleder ved Blindheim omsorgssenter, Liv Sunde Braaten.

Per Eide

For å stoppe mer opp, kjenne etter og minnes, har sykehjemmet innført «hvilepuls». Ideen er hentet fra St. Olavs hospital i Trondheim og foregår i kapellet på sykehjemmet. I et kvarter spilles det rolig musikk, og det tennes lys for beboerne, de ansatte og pårørende.

De ansatte har også fått tilbud om å bli med i en «jeg og døden»-gruppe som ledes av en prest eller en diakon. Foreløpig er det personalet ved lindrende enhet som deltar i gruppen, men planen er at personalet fra langtidsavdelingene også skal få tilbud om å delta. Silje Kaldhusdal, fagutviklingssykepleier og prosjektleder for prosjektene på Blindheim, er blant dem som har deltatt.

– På ti samlinger skal du gå gjennom ulike temaer som skal gjøre det enklere for deg å tilnærme deg døden, og det er først og fremst din egen død. For at du skal kunne være åpen om andres død, må du klare å være åpen om din egen død, sier hun.