Systematisk etikkarbeid reduserer tvang

Når ansatte møtes til refleksjon, finner de løsninger på etiske utfordringer. I Bærum har de redusert bruk av tvang.

2012100811443120131214190354

karin.svendsen@fagforbundet.no

Beboere som ikke vil spise, ikke pusse tennene, ikke ta medisinene sine, og som er redd for dusjen. Daglig kost, tenker du kanskje om du er pleier på et sykehjem. Men om de er aldri så dagligdagse, er slike situa­sjoner utfordrende. For både mat, medi­siner og god hygiene er nødvendig. Samtidig som du både kjenner og vet at tvang er riv, ruskende galt.

Noen kommuner og tjenestesteder har erkjent at slike dilemmaer ikke er den enkelte pleiers ansvar alene. Og mange pleiere har erfart at når flere kommer sammen og tar tak i slike utfordringer, finner de ofte gode løsninger.

På Solbakken bo- og behandlingssenter i Bærum samles mellom seks og åtte sykepleiere, hjelpepleiere, helsefagarbeidere og pleieassistenter annenhver uke til refleksjon over ­etiske dilemmaer.

Leders ansvar

Avdelingsleder Anne-Sofie Theimann sørger for at alle som arbeider på avdelingene Furukroken og Almehagen blir invitert til etisk refleksjon en gang i blant.

– Noen syns nok at de selv ikke trenger det, men dette er noe alle har nytte av, sier avdelingslederen med overbevisning.

I likhet med fire andre på sykehjemmet har Theimann tatt både grunnkurs i etikk og veiledningskurs i etisk refleksjon for å kunne lede refleksjonsgrupper. Annenhver uke inviterer hun en liten gruppe til en times refleksjon.

– Det er ikke obligatorisk å delta, men vi som er avdelingsledere, må legge til rette slik at alle kan være med. Derfor er det viktig at etisk refleksjonsarbeid er forankret hos alle lederne, mener hun.

Trygg atmosfære

Anne-Sofie Theimann leder refleksjonsgruppa og sørger for at deltakerne hver gang behandler en reell eller hypotetisk situasjon som alle kan kjenne seg igjen i. Hun sier det er viktig at antall deltakere ikke er for stort, slik at alle kjenner seg trygge.

– Jeg presser ingen til å legge fram et dilemma eller til å ta ordet. Men jeg håper at han eller hun som ikke sier noe i dag, blir inspirert til å si noe neste gang.

Avdelingslederen opplever at alle som har deltatt i etisk refleksjon, har hatt nytte av det.

– Og særlig hvis de har våget å legge fram noe de selv syns er vanskelig, sier hun.

Nyttige forskjeller

På Solbakken arbeider mennesker i alle aldre og med bakgrunn fra mange land.

– Det er fint med ulike aldersgrupper og ulik kulturell bakgrunn. Det gir mange innfallsvinkler til en problemstilling. Dessuten får vi anledning til å gi en innføring i vår kultur til dem som ikke har vært her så lenge, sier Anne-Sofie Theimann.

Hun mener det er viktig at de ansatte har en felles forståelse av hva som er problematisk, og hva som er akseptable handlemåter.

– Etter at vi startet refleksjonsgruppene, opplever jeg en mye høyere grad av bevissthet omkring tvang, sier hun.

God tross alt

På Solbakken har de ansatte lang erfaring med å ta opp utfordringer i refleksjonsgruppa, og de har funnet løsninger på mange problemer. Bruk av tvang er et stort tema. Det samme er forholdet til på­rørende.

– Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo (UiO) har utviklet et godt verktøy for å definere problemet, samle innspill fra flere og komme fram til handlingsalternativer, mener Theimann.

Gruppa bruker vanligvis under en time på å komme til enighet om hvordan de skal løse et problem.

– Vi samler alle temaene i en egen perm. Dessuten skriver vi det inn i pleieplanen til hver enkelt pasient, slik at alle følger opp.

Like viktig som nytten av etisk refleksjon, er kanskje økt kompetanse og selvtillit.

– Vi har vel alle vært i situasjoner hvor vi har opplevd ikke helt å få det til. Da er det godt å få bekreftelse på at du har gjort det bra i en situasjon som faktisk var helt håpløs, sier Anne-Sofie Theimann.

Bærum kommune har drevet systematisk etikkarbeid i mange år. Gerhard Heilmann har vært med å utvikle et grunnkurs i etikk og et kurs for veiledere i grupper for etisk refleksjon. Han underviser også selv på kursene.

– Skolering og øvelse kan gi kompetanse til å velge i vanskelige situasjoner, sier spesialrådgiveren i HR-utviklingsenheten i Bærum kommune. Selv om han vet at helsepersonell ofte står i situasjoner hvor ingen løsning er helt tilfredsstillende.

– Men det hjelper å reflektere i stedet for bare å følge rutiner, mener han. Dessuten er det ifølge Heilmann så mye mer spennende å reflektere over det vi gjør enn å gå på autopilot.

Om lag 1500 ansatte i kommunen har tatt grunnkurset i etikk, og over 100 har tatt veiledningskurset.

Du finner et lengre intervju med Gerhard Heilmann og hans kollega Edel Johanne Austli Børslett i Fagbladets temahefte om miljøarbeid som kom ut i mai i år.

Senter for medisinsk etikk (SME) ved Universitetet i Oslo (UiO) har utviklet et verktøy som ansatte i Bærum kommune bruker i sine refleksjonsgrupper.

Et skjema med fem spalter fylles ut av hver deltaker. Første spalte er viet fakta om problemet, i neste spalte skriver man opp hvem som er involvert. De to neste spaltene fylles ut med henholdsvis ­verdier og formelle regler som på­virker mulige ­løsninger. Til slutt fyller deltakerne ut en spalte med mulige tiltak. Gruppa bestem­mer også hvem som skal ha ansvar for gjennomføring av tiltak.

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt:
Redaksjonen
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy